Dere kjenner alle til butleren.
Dere vet den tjeneren som har fått skylda for å være morderen i mang en kriminalroman.
Tradisjonelt hadde butleren ansvaret for vinkjelleren, de mannlige tjenerne og ynglingens-oppdragelse. Det vil si de unge guttene i familien sin oppdragelse. Først og fremst den eldste sønnen, han som gjerne var den som skulle overta godset, bedriften eller hva som nå skapte rikdommen som gjorde at familien hadde råd til å holde seg med butler og andre tjenestefolk.
Når jeg hører ordet butler, tenker jeg på britiske TV-serier hvor handlingen utspiller seg I første halvdel av 1900-tallet. Og ja, jeg trodde helt klart at butlere var en utdøende yrkestittel.
Stor var derfor min overraskelse når jeg leser at det finnes i dag (eller i det minste i 2014) 10.000 butlere bare i England. Og enda større blir min overraskelse når jeg leser at det er en dobling av antall butlere fra 2007 til 2014.
At tjenerskapet øker, at flere folk tar seg råd til å anskaffe tjenere, er ikke det et tegn på at forskjellene i samfunnet øker? Forskjellen fra de dom har råd til å leie seg en butler og de som må tjene til livets opphold som andres tjenere?
Er det en utvikling i riktig retning? Er detvslik vi ønsker at samfunnet skal utvikle seg?