De store skoger….

Investering i egen alderdom. Var det ikke det jeg snakket så flott om i går morges? Vel i dag har jeg lagt inn noen aksjer i min egen alderdom, ikke bare snakket om det.

Det var overskyet på formiddagen så Gamle Gubben Grå og jeg benyttet det fine været til å ta med oss hundene på en tur i skogen.

Fem kilometer ble det. og ja, jeg ble både svett og fikk puls og pust. Sånn skal gi treningseffekt har jeg hørt.
Nå skal det kanskje ikke så mye til før jeg får treningseffekt. Altså at jeg kjenner blodpumpa slå, svetten siler og jeg ikke klarer å gå og skravle samtidig. Gi meg en motbakke så oppnår jeg den effekten kjapt. Og i dag var det en skikkelig stigning, selv om det var mer en nedtur enn en opptur.
Det vil si at vi startet på topp og gikk nedover, for deretter å snu å ta stigningen opp mot bilen igjen.

På toppen av bakken la vi inn ei ekstra sløyfe bortover en skogsbilvei til. Selv om blodpumpa banka og pusten tydelig hørtes var det godt å være på tur.
Det er så flott i skogen nå. Deilig å være på tur. Så vi fortsatte å gå, og fikk med oss bekken og den lille fossen dere ser på bildet over. Verdt noen ekstra skritt.

Fem kilometer gikk greit. Jeg er langt fra slakt. Sofaen frister i grunn ikke. Har fått meg litt mat og ikke minst drikke, og føler det helt greit å fortsette dagen med husarbeid og annet som står på lista. Turen i skogen gjør mer godt enn vondt.

Jeg finner sjelefred mellom granlegger og blåbærlyng. Kjenner på kriblende følelser når jeg får glimt av små skogstjern blant buskene. Spenningen med hva som skjuler seg rundt neste sving eller bakketopp når jeg utforsker ukjente stier.
Man behøver ikke reise langt av sted til fremmede land og riker for å oppdage noe nytt.

Fem kilometer investering i egen alderdom, men og i egen helse her og nå.
Både psykisk og fysisk helse har godt av en tur ut i skogen. Og du, man trenger ikke gå fem kilometer. Man trenger ikke gå lenger enn det man selv ønsker. Selv det å bare sette seg på en stubbe fem meter fra bilen og se ut over et stille skogstjern har verdi.

Når du først kommer deg ut har du lyst til å bli der i skogen en stund, ta en ekstra sving, utforske en ekstra sti – eller ta en ekstra kaffekopp. Kjenne på sjelefreden og skuldrene som senker seg.

Skogen er medisin for slitne mennesker.

 

6 kommentarer
      1. Dørstokkmila er lang for noen. Og mange tenker at du må ha turbusser, de riktige skoa og gå milevis gor at drt slal “telle” som tur. Egentlig erdet bare å komme seg ut.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg