Første feriedag. Tekopp og tastatur. Mobilen er på lydløs og ikke noen avtaler å forholde meg til på ukesvis. Jeg kan surre rundt i min egen verden uten begrep om tid. Bare bruke dagene og nettene akkurat slik jeg føler for der og da. Det er ferie for meg, og det er helt gratis.
Jeg tar en ekstra slurk av tekoppen, smaker ordentlig på teen og kjenner hvordan skuldrene senker seg. Denne ferien skal nytes.
Klikker meg raskt gjennom toppbloggerne.
Aud Marit trenger penger. Hun er så drittlei av å vandre gatelangs å samle flasker for å få til litt ekstra. Hun trenger ferie fra tankekjøret på hvordan få råd til mat, regninger, medisiner og behandling.
Vil du hjelpe henne vipps noen kroner til 98310949 eller støtt spleisen som noen har opprettet https://spleis.no/329316
Tom er snart i gang med å skrive kokebok. Noe kjent med den der fremgangsmåten. Bli toppblogger med en blogg full av mat og sterke historier fra selve livet. Eller livet mellom måltidene som det vel heter hos en annen toppblogger-kokk. Så gi ut kokebok siden du alt har opparbeidet kundegrunnlaget til kokeboka.
Det slår meg at det kanskje er Aud Marit som burde skrive bok.
Ikke kokebok kanskje, men bok om livet sitt. Jeg har tilbrakt litt tid sammen med Aud Marit. Vet at hun har opplevd livet på godt og vondt.
Hun opplever at hun blir sett ned på, at folk tror hun er dum. Men det er ikke intelligens som avgjør hvem som blir vellykkede forretningsmenn og hvem som roter i søpla etter tomflasker. Det er så mange andre faktorer i livet som virker inn på hvordan livsveien svinger seg av gårde enn intelligens. Noen har flere motbakker i livet enn andre. Noen velger kanskje feil i et veikryss og får en litt mer strabasiøs livsvei enn nødvendig.
Biografien til ei som samler tomflasker vil ofte være langt mer spennende enn biografien til alle de vellykkede menneskene som gir ut livshistoriene sine i dag. Den vil og kunne vise at det ofte er tilfeldigheter som avgjør hvilken vei livet vårt tar. At det fort kunne vært meg eller deg som måtte leve på minstesats uføretrygd. Kanskje ville og en slik bok kunne få folk til å slutte å se ned på mennesker som ikke har vært like heldige med livene sine.
Ideen er gratis. Aud Marit har og opparbeidet seg et visst kundegrunnlag her på blogg. Jeg tror boka fort kunne bli solgt i en god del eksemplarer. Den rette fortellerstemmen og et forlag som ser muligheten er alt som trengs.
Her på blogg er det fire stykker som vi vet gjennom blogginga deres har hatt/har et tøft liv. Monica, AM, 🐰 og Tom. Alle har strevd på sitt vis og mens noen har lykkes med å dra seg opp av hengemyra, strever andre hardt enda. Hvorfor ikke da gi alle fire den «applausen» de fortjener, heller enn å spille dem ut mot hverandre. At Tom etter hvert har lykkes med å komme seg ut av rus og elendighet betyr ikke st hans bok er mindre verdt å satse på enn AM sin evt bok. Jeg husker også den gangen Kokken ville ha med bloggerne på å få AM med i et program på Tv2, så hauset folk seg opp her ang motivet hans, i stedet for å se på mulighetene det kunne gitt Aud Marit. Selvom det var han, også ifølge AM selv, som var den første til å løfte henne fram på blogg.
Jeg synes Tom er en kar det står respekt av. Han har løftet seg ut av rusen og et tøft liv. Jeg tror aldri jeg har hevdet noe annet. Det er ikke å spille folk opp mot hverandre å si at jeg tror en bok om livet til AM ville vært mer spennende enn en kokebok – uavhengig av forfatter.
Kokkejævel gjorde mye for å få med seg AM på et TV-program. Han “glemte” bare en liten ting. Spørre AM om hun hadde lyst. Det hadde hun ikke.
Kanskje han burde ha klarert det først – før han kontaktet TV2 mener jeg.
Flott at det ble opprettet en Spleis, og at man vipse et beløp til Aud Marit. Stort eller lite. Hun trenger hjelp og alle monner drar. Hjelp fra det offentlige får man ikke. Å leve på minstesats som ufør og som minstepensjonist i Norge i dag gjør at mange klarer seg ikke i hverdagen. Det er et evig slit å få endene til å møtes. Husker 1980 årene med huslån og lån fra sparebanken på 16% rente. Man snudde på krona. Man kom igjennom det og det var tøft.
Ønsker deg en fin ferie enten du ferierer hjemme eller borte.
Har vært gjennom tøffe økonomiske tider og det å snu på krona var en nødvendighet.
Det koster å gi ut bok. Tom sparer og har vel nådd målet..sånn ca. 80.000.-
Hvor skal AM ta disse pengene fra. Da må det ny spleis til.
Eller så måtte hun få solgt historien sin til et forlag som har trua på henne. Mulig det går, hvis AM har et indre driv..
Og storyen er gripende …
Hun måtte jo få avtale med et forlag, og jeg tror og hun burde få hjelp til å sy sammen teksten. Få historien godt fremstilt. Men potensiale til en interessant bok, det er der!
Aud Marit er ei superherlig bloggvenninne som jeg heier masse på. Hun er ikke dum i det hele tatt. Aud Marit virker som en snill, omsorgsfull, ærlig og humoristisk dame som jeg setter stor pris på ❤😊
Hennes historie er hjerteskjærende, og hun er beviset på at det faktisk finnes fattigdom i Norge. Vi som er uføre er uføre er uøfre pga helsa vår, og det medfører at vi kanskje oftere er til legen og trenger medisiner.
Er selv uføretrygdet med minstepensjonsisttrygd, og jeg kan ikke bare kaste ut penger på dette og hint. Takk og lov så klarer mannen min og jeg oss bra til sammen med hans lønn.
Ønsker deg en supefin lørdag 😊
Purr, purr, fra Toril og kattene