Når man som meg har passert 50 skal man si noe klokt og noe fornuftig og skikkelig kjedelig som at den fineste gaven er at vi alle er friske og raske og kan kose oss sammen.  At vi har tak over hodet og mat på bordet. Og, ja, selvsagt er det fint og jeg setter utrolig pris på det selvsagt.  Men det har nå en gang vært jul, man har fått en del pakker og jeg er ikke eldre enn at jeg setter pris på at folk har brukt tid og fantasi på å kjøpe en gave til meg.

Jeg fikk utrolig mye fint og utrolig mye jeg ble virkelig glad for, så det er kanskje ikke helt lett  eller helt rett å peke ut den fineste gaven.
Den gaven som var mest verdt i kroner og ører var uten tvil pengegaven fra Svigermor.  Og selvsagt blir jeg glad for penger.  De kommer godt med. Vi ha rikke så mye penger at det ikke gjør det.  Så tusen takk Svigermor.  Men for meg er ikke alltid den fineste gaven den gaven som har størst verdi i kroner og ører.

Av  Gamle Gubben Grå fikk jeg hodelykt.  Det er kjekt og sto på “ønskelista”.  Nå på vinteren er det mørkt når jeg kommer hjem fra jobben, og for meg  som er så glad i å gå tur blir dørstokkmila utrolig høy og jeg kommer meg ikke ut med hundene på så lange turer som jeg egentlig ønsker.  Jeg som virkelig setter pris på disse trasketurene med frisk luft holder meg inne.  Jeg er så utrolig redd for å skli på is og falle.  Det virkelig hemmer turgleden, og det blir bare å traske avgårde på gangveien og i gatene her oppe som er godt opplyst.  Kjedelig!!!  Men med en hodelykt ser jeg hvor jeg går og kan komme meg ut på lengere turer.  Rødt blinkende lys har hodelykta og, så kan jeg sette på det hvis jeg skulle ramle og ikke komme meg hjem i håp om å bli funnet.  Utrolig kjekt og jeg ble selvsagt glad for den. Det ligger mye kjærlighet i å få meg ut på tur.
Jeg fikk og en liten dings av Gamle Gubben Grå.  En liten dings som jeg måtte ha forklaring for å skjønne hva var.  Men det var et adapter som jeg kunne bruke i bilen så jeg kunne lade mobilen med den mobilladeren jeg har.  Utrolig kjekt! Når man er så mye på farten som jeg er, er det gull verdt å lade telefon i bilen på turer mellom møter.  Det har virkelig vært et savn etter at jeg skiftet telefon i sommer.  Tusen Takk!  Det tolker jeg og som en aksept for det travle livet jeg lever.
Gamle Gubben Grå ga meg og ei slik Norgesglass lampe som jeg har ønsket meg lenge.  Jeg ble og glad for den. Flott at han legger merke til hva jeg gnåler om.  Jeg pakket den ut av esken og viste den glad til Svigermor.  Hun forsto nok ikke helt min glede, og lurte på hvor jeg hadde tenkt å henge den.  Når jeg svarte “Kjellerboden”,  så hun enda mer ut som et spørsmålstegn.  Hvem bryr seg om hvordan lampa i kjellerboden ser ut?  Dit skal man da vel ikke ha med gjester?
Nei, jeg skal nok ikke ha med gjester jeg skal imponere ned i kjellerboden min.  Lampen skal henge der og glede meg hver gang jeg trenger lys i kjellerboden.
Og du som lurer, ja. Jeg fikk noe mer personlig fra Gubben og….

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Av Datteren fikk vi en vannkaraffel fra Rosendal.  Også en flott gave.  Jeg liker designet, og hun mente vi trengte en vannkaraffel. Mugga vi pleier å bruke var “så 80-tallet.”, og det har hun nok helt rett i.
Vi fikk også en roman vi begge liker.  Gamle Gubben Grå har vel alt lest den ut,  jeg skal kose meg med den i romjula.   Jeg elsker å lese – når jeg har tid.  Flotte gaver jeg ble glad for.

Eldste Sønn hadde virkelig slått på stortromma.  Av han fikk jeg en ny nisse til nissesamlinga mi, en pose med sånne litt eksklusive matvarer.  Du vet, god olivenolje, fancy salt, god pesto osv  og i tillegg et gavekort på Meny.
Nisser og mat er gaver etter mitt hjerte.

Yngste Sønn hadde kjøpt et par slike dyre duftlys.  Jeg er helt skrudd etter å ha duftlys på badet til Gamle Gubben Grå og Yngste Sønns mange kommentarer. De er nok ikke like begeistret for disse duftlysene som meg.
Desto mer hyggelig å få duftlys  av han. Hvert av lysene har brenntid på 56 timer.   Det blir flere uker med god lukt på badet.  det er jo ikke hver dag jeg er så lenge hjemme at det har noen hensikt å tenne duftlys..

Men en gave troner over alle de andre gavene.
Verdien aner jeg ingen ting om, det betyr ingen ting.   Det er en sølvfarget nisse som jeg fikk av Eldste Niese.  Jeg har aldri sett maken, og den passer perfekt inn i spisestuen vår som er holdt i svart og sølv. Den passer og utmerket i den stilen jeg prøver å gjenskape, og i enda større grad etter at jeg fikk øynene opp for Julekongen Sigurd Storm.  Den nissen kommer jeg til å glede meg over i mange, mange år.