Gamle Gubben Grå har hentet meg på jobb, sammen har vi handlet mat, nå er vi på vei hjem. Jeg sitter og halvsover i passasjersetet. “Fanden i helvete!!!” skriker plutselig mannen ved min side og hytter med neven mot en for lengst passert bil. Det ryker nesten like mye av hele gubben som det gjør av sen alltid tilstedeværende sigaretten i munnviken.
Jeg stirrer litt spørrende på han. Hva er galt nå?
Han peker på en liten “rose” i frontruta.

Ja, jeg fikk med meg en steinsprut-lyd der jeg satt med lukkede øyne.  Og ja, det er ergerlig med en steinsprutskade. Plunder og heft, men det går på forsikringa. Jeg forstår ikke det voldsomme sinnet, og absolutt ikke den hyttede neven. Du tror vel ikke på alvor at noen kastet den grus-biten eller hva det var for noe som traff ruta med vilje ? sier jeg forsiktig. Nei, ikke med vilje men det går an å bruke hodet og ta hensyn!!! svarer Gubben, Det ryker fremdeles av han. Jeg ser spørrende på han nok en gang mens jeg tenker “Hvordan i all verden kan sjåføren av en grusbil, altså lastebil med et lass grus, unngå at en og annen grus forlater lasteplana? Det er sånt som skjer. Dumt, men ja ikke lett å unngå.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Gamle Gubben Grå har selvsagt svaret på det. Det må da gå an å bruke presenning å påse at lasten er forsvarlig sikret slik at sånt ikke skjer.  
Jeg lener meg tilbake i setet og lukker øynene. Et lite, nesten lydløst sukk unnslipper leppene mine. Noen ganger beviser Gamle Gubben Grå at han er født under en polert bro-sten i Ullevål-Havenisseby. Den banninga og hyttingen med nevene derimot tror jeg han må ha plukket opp et annet sted enn i Havenissebyen.
Sikre en grus-last med presenning. Hva blir det neste? Jeg tenker tilbake til barndommen. Høvdingen arbeidet i sin tid på et lastebilverksted, og eide lastebil i alle år. Jeg kan ikke huske at de store grusbilene har kjørt med presenning. I det minste hvis de ikke skulle riktig langt.

Når jeg så skulle skrive dette innlegget sjekker jeg reglene. Tenkte at jeg nå som blodtrykket antakelig har senket seg i Gamle Gubben Grå skulle forklare han reglene slik at han ikke fortsetter med å hytte med neven til alle grusbilene han møter på sin vei. Det er noen grustak her i området.
Men hva fant jeg?

Fraktere av grus og andre varer som kan forårsake skader plikter å sikre lasten slik at uhell ikke kan skje, og pålegges ansvar for skader som oppstår ved uaktsomhet.

– Sikring av slik last gjøres vanligvis med nett, presenning, eller at lasten dynkes med vann før transport, sier politiet, som også påpeker at pukk, grus og sand representerer fare når slikt blir liggende på veibanen etter å ha falt av lastebiler og hengere.

Sitatet er hentet fra en gammel artikkel i lokalavisa her. Den forteller og at saker der biler blir skadet av dårlig sikret gruslast er gjengangere på ringeriksveiene.
OK da, så hadde Gamle Gubben Grå denne gangen. Litt irriterende i grunn. Kanskje er reglene for sikring av last endret siden jeg vokste opp på 1960- og 70-tallet?