Gamle Gubben Grå er ikke den største romantikeren. Han er ikke den som kommer hjem med blomster i tide og utide. Bryllupsdager forbigås relativt ofte i stillhet, eller forglemmelse. Det samme kan nok ha skjedd med fødselsdagen min. Bortsett fra at da har det ikke skjedd i stillhet – fra meg.

Jeg har fått mange praktiske gaver opp gjennom årene. Vinterdekk til bilen min, gulvmopp, stavmikser, piggsko, bestikkmapper til sølvtøyet hans, og slik kunne jeg ha fortsatt. Personlige gaver, derimot har det vært mindre av. Jeg kan helt klart telle på en hånd og fremdeles ha fingre til overs hvor mange ganger i løpet av de over 30 vi har vært sammen Gamle Gubben Grå har tatt turen til gullsmeden.

For en ukes tid siden så jeg en liten firkantet julegave sånn halvveis gjemt oppe på den store skjenken i spisestua. Der Gamle Gubben Grå gjerne legger posten sin og lignende. Det var til/fra lapp på den, men ikke skrevet noen navn på den. Jeg kjente en kriblende følelse spre seg i kroppen. Hadde Gamle Gubben Grå tatt turen til gullsmeden og kjøpt gave til meg? Litt senere tenkte jeg for meg selv at det var best for han at den pakken befant seg under juletreet vårt på julaften, og at det sto mitt navn på den.

IUnder gaveutdelingen på julaften ble en liten firkantet pakke overrakt meg av Eldste Sønn som var pakkeutdeler. Til Brit fra Kai leste han. Det var en liten, firkantet pakke, men langt større enn den jeg hadde sett oppe på skjenken. Den inneholdt en flaske parfyme fra Burberry.

Jeg ble virkelig glad for gaven. Gamle Gubben Grå overrasket stort med å ha kjøpt noe så upraktisk, og i hans øyne unødvendig, som parfyme. Parfymen jeg ønsket meg var det og. Eller i det minste fra riktihg parfyme-hus, eller hva man nå kaller Burberry. Gamle Gubben Grå hadde festet seg med noe jeg hadde sagt tidligere i desember, og vandret inn i noe som for han må fortone seg som en ukjent verden, et parfymeri, og skaffet meg riktig parfyme. Faktisk langt mer risiko-sport enn å slenge innom gullsmeden

Gamle Gubben Grå sa nervøst at den kunne byttes, byttelapp var med. Men da måtte jeg ikke ta av plasten for å lukte på den, men heller dra innom parymeriet å lukte på en parfymeprøve der. Det var jo ikke Brit. Burberry parfymen dom bærer mitt navn, og som jeg falt for da vi var i Cannes for en del år siden. Den hadde de ikke på parfymeriet.

Jeg merket meg firmanavnet på byttelappen, og tenkte at det er det parfymeriet med de oversminka, silikon- retusjerte unge og muligens ikke fult så unge blondinene som mønstrer meg som om jeg skulle være fra en annen planet hvis jeg stikker hodet inn i butikken. Jeg kommer ikke til å gå dit for å prøve-lukte parfyme. Har min mann, Gamle Gubben Grå, våget seg inn på et slikt sted og fått hjelp til etter beste evne å ta ut parfyme til meg, ja da er det rett parfyme. Så enkelt er det. Og ja, drn lukter helt nydelig.

Hvor ble det av pakka fra gullsmeden lurer sikkert noen av dere. Drn dukket opp under juletreet den og. Til Brit fra Kai sto det også på den. Jeg pakker opp med skjelvende fingre mens jeg babler i vei: I år har du virkelig overgått deg selv. Jeg hsr jo alt fått parfyme..  Jeg merker at Gamle Gubben ser litt rart på meg. Ikke sånn spent på om kjerringa blir fornøyd, men mer sånn Hva er det kjerringa babler om nå?

Så var papiret borte. Kjerringa blir sittende målløs og se på det hun nå holder i hendene. En eske med en rød gummi-vinkork med teksten Nå går det rundt oppe i hodet   

Det var jo bare en tulle-gave… sier Gamle Gubben Grå med spak stemme. Han skjønner at kjerringa ikke er helt fornøyd med gaven, men skjønner ikke helt hva som er galt. Jeg smiler og sier den er fin. På kjøkkenet på to manns hånd forteller jeg han hvorfor reaksjonen min var så rar. At det å ha fått parfyme holdt i massevis, det var bare at jeg har sett pakka på forhånd og tolket det som en gullsmed-gave.