Irmgard Furchner er en 96 år gammel kvinne. På torsdag i forrige uke rømte hun fra sykehjemmet hun bodde i Quicjborn, en liten by i nærheten  av Hamburg. Hun ble sett da hun stakk fra stedet i en drosje.

Det som i utgangspunktet kan se ut som en litt humoristisk historie. Det kvinnelige motstykket til “Hundreåringen som krabbet ut av vinduet og forsvant”. Har slik jeg ser det et tragisk bakteppe.

Det var ikke hvilken som helst dag Irmgard fant det for godt å stikke av. Det var dagen retssaken mot henne startet. Hva hun var tiltalt for? Drap på opptil 11.000 mennesker!

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Historien har sitt utspring langt tilbake i tid. Helt tilbake i 1943. Irmgard som da var 18 år fikk jobb som sekretær I konsentrasjonsleiren Stuthof.  I to år fra hun var 18 til rett før hun fylle 20 arbeidet hun som sekretær for leirlederen Paul-Werner Hoppe.

Under retssaken mot Hoppe i 1954 vitnet hun og sa at hun skrev det han dikterte, men at hun ikke visste noe om grusomhetene som ble begått.

Tiltalen mot Irmgard går på at hun må ha visst hva som foregikk, men at hun ikke gjorde noe for å hindre det. Ikke gjorde noe for å redde liv.

Hvis man mente at det Irmgard var delaktig i var strafferettslig, hvorfor tok man da ikke ut tiltale  1954 da rettsalen mot Hoppe fant sted. Hvorfor vente i over 60 år?

Jeg tenker litt Hva kunne hun gjøre? En ung kvinne. Sekretær.  Hvilke grep mener de som har tatt ut tiltale at det var realistisk å tro at hun kunne ha gjort uten at det kunne få alvorlige konsekvenser for henne selv?

Hvis man ikke mente det var grunnlag for tiltale i 1954, hvorfor ser man anderledes på det nå?  Hoppe fikk 9 års fengselsstraff, og ble løslatt etter ferdig soning i 1966.

Det at hun stakk av. At hun ikke orket tanken på å møte I rettsalen, eller å bli dømt for noe hun gjorde som svært ung viser muligens dårlig samvittighet. At hun har blitt innhentet av en fjern fortid. Men gjorde hun egentlig noe galt? Er det ikke mer hva hun ikke gjorde hun er tiltalt for?

Hun ble funnet på gata i Hamburg, og ble satt i varetekt til retssaken starter.  Den er berammet til en gang i neste uke.

I en tilsvarende rettsak mot en mann på samme alder, tror han var 98, som hadde vært fangevokter i den samme konsentrasjonsleiren ble det en betinget dom. Altså at han slipper fengselsstraff hvis han ikke begår samme lovbruddet eller tilsvarende igjen. Jeg antar at det mest sannsynlig blir dommen her og.

Jeg er helt klart fo at folk skal få sin straff. Men det er og noe som heter foreldelsesfrist. Jeg forstår ikke helt hensikten med å ta ut en tiltale mot en 96 år gammel kvinne som gor godt over 75 år siden bare gjorde jobben sin. De visste om henne i 54. De valgte å ikke ta ut tiltale da. Hvorfor nå?