Har ikke kjerringa et eneste forbedringspotensiale?

Nå er vi snart en uke ut i januar og så langt har ikke denne kjerringa ytret et eneste ord om noe som kan minne om et nyttårsforsett. Ikke noen hvit måned, ikke noen febrilsk innmelding på et treningsstudio, ikke et eneste ord om å spise mindre kjøtt eller kun leve på kanin-føde. Er kjerringa så fornøyd med seg selv, selvtilfreds som det vel og heter, at hun ikke evner å se et eneste forbedringspotensial?

Tja. Det er vel noen feil og mangler ved denne kjerringa her og. Og ja, hvis man begynner å lete er det alltid områder hvor en kan forbedre seg. Men sånn i det store og hele er jeg i grunn ganske godt fornøyd med å være meg.
Så jeg starter året med senkede skuldre, og stresser ikke med å bli et nytt og muligens bedre menneske. Jeg synes jeg er bra nok som jeg er.

Planer for det nye året har jeg, og de skal realiseres sånn litt etter litt. Behøver ikke starte på alle 1. januar, eller i januar i det hele tatt. Ikke stresser jeg med å rydde vekk jula heller. Jeg begynte ikke å henge opp julepynten i oktober. Faktisk var vel ikke alt på plass før rett før julegjestene kom på julaften. Så her får både nisser og juletre stå frem mot 20. dag jul. Hva andre gjør med sin julepynt er ikke mitt problem. De kan feire jul i september og henge opp påskepynten i januar for min del.

De fleste som har fulgt denne bloggen en stund har fått med seg at jeg ikke er så veldig begeistret for snø, kulde og vinter. Nå er vi i starten av januar. Det har lavet ned i flere døgn, og det er lege siden det har vært så mye snø her som det er nå. Det er spådd Sibir-kulde i slutten av uka, og den skal så vidt jeg har forstått vare et par uker.
Snø og kulde rår jeg ikke over. Så i stedet for å gå i hi, eller klage og syte over snø og kulde mens jeg febrilsk venter på en vår som nok er relativt langt unna, skal jeg bli flinkere til å møte dagene slik de er.
Jeg har vært ute på tur i snøværet hver dag nå. Vi har hunder, da må man ut. Egentlig har motvillig innrømmet at jeg har kost meg. Eller kanskje ikke kost meg, men jeg har syntes det har vært godt å være ute og kjenne på været. Det har ikke vært de lengste turene, og det har vært godt å komme inn etter å ha vært ute.  Det hadde ikke vert så godt å komme inn, tulle seg inn i et pledd og sette seg foran et sprakende peisbål med en varm kopp te hvis jeg ikke hadde vært ute først.

Jeg har og måtte innrømme at snø er vakkert. Både snø som faller stille i store flak, og snø som pakker hele verden inn i store mengder hvit bomull.

Skal du få noe som kan minne om et nyttårsforsett fra meg er det å leve dagene her og nå. Få med meg hva de bringer av muligheter for gode opplevelser.

12 kommentarer
    1. Kulda biter godt, og den slipper nok taket her snart. Vi får nok litt mer snø enn vi har nå. Synes synd på dere som får vel mye. Snø har sin sjarm, men ikke på Sørlandet, der har de fått overkant mye. Ikke laget meg nye mål, får ta dagene som de kommer.

    2. Enig og ikke enig…Viktig å leve her og nå! Men også viktig å sparke seg selv litt bak og presse seg litt…
      Det er alltid noe man kan forbedre. Men man må ikke gjøre alt fra 1. januar…Men en prosess.

      1. Jeg tror ikke vi er så uenige. Jeg skriver jo at jeg har planer for 2024, og at de skal realiseres sånn litt etter litt. Behøver ikke å ta alt 1. januar. Noen av de planene vil nok gå under kategorien “personlige forbedringer”. Mål å strekke seg mot, men som ikke er uoppnåelige.
        Men det å gå inn i det nye året uten løfter til meg selv om at jeg skal trene mer, gå ned flere kilo, være enda bedre forberedt til politiske møter, få drømmejobben, være flinkere til å be ungene på søndagsmiddag, besøke faren min oftere, sørge for at svoger ikke sitter så mye alene, be venner på venne-middag…. Og så sitte igjen med en dårlig samvittighet for alt jeg ikke rekker eller har overskudd til alt jeg har lyst til og føler at jeg bør.
        Så jeg vil leve mer i nuet. Ta en dag eller en uke om gangen. Være fornøyd med det jeg får til i stedet for å være misfornøyd med det jeg ikke rekker.
        Det er et uttrykk som heter “Man skal ikke strekke seg lenger enn skinnfellen rekker.” Det har jeg gjort i mange år. Hatt et ønske om å få til mer enn jeg har overskudd til, og så følt meg mislykket fordi jeg ikke får det til. Det er den følelsen jeg forsøker å få bukt med.

    3. Jeg kan definitivt telle de nyttårsforsetter jeg har hatt i mitt liv på en hånd. Men de ytterst få jeg har hatt, har jeg til gjengjeld holdt, -og holder jeg til d.d

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg