Det er flott at folk bryr seg om barns oppvekstsvilkår.  Det er flott at folk bryr seg om fremmedes barns ve og vel, og at de sender bekymringsmeldinger til barnevernet hvis de er bekymret for et barn og oppvekstforholdene til dette barnet. Vi leser stadig historier hvor barn i ettertid spør seg om hvorfor ingen gjorde noe?  Det må jo ha vært mange som så at ikke alt var som det skulle.
Hvis man går rundt med en nagende følelse, en klump i magen om at ett barn ikke har det bra, ja da sender man den bekymringsmeldingen til barnevernet.  Man truer ikke med det i t kommentarfelt.

Jeg forstår at det er lettere å skrive “Noen burde be  barnevernet se på oppvekstsvilkårene til dette barnet” i et kommentarfelt enn å faktisk sette seg ned og skrive den bekymringsmeldingen.  For hvis du skriver en bekymringsmelding til barnevernet  må du jo grunngi hvorfor du mener noen burde undersøke oppvekstsvilkårene, du må  skrive at du mener dette fordi….
I kommentarfeltet trenger du bare antyde, og resten av moralpolitiet henger seg på. Du får støttende kommentarer og likes.. og du kan sole deg i glansen som et menneske med høy moral og høy ansvarsfølelse – på papiret.
Men du har faktisk ikke gjort noe for det barnet som du tilsynelatende var så engstelig for.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har sett en del eksempler på blogg over hjem hvor jeg ut i fra bildene kan bekymre meg for barns oppvekstsvilkår.  Det er de hjemmene som fremstår nærmest sterile, og hvor barn ser mer ut som om de er en del av interiøret enn at de virkelig bor der.   Jeg kjenner noen som vokste opp i et slikt hjem.  Det var ikke en god oppvekst. .

Om et barn på en tre – fire uker befinner seg i en stue hvor det for en periode ligger vakuuminnpakket reinkjøtt strødd utover gulvet tror jeg det ikke vil sette varige spor.  Jeg regner med det barnet ikke oppholder seg så mye på gulvet, men stort sett i en seng, vogn eller et kjærlig fang.

Jeg har kritisert toppbloggeren mye.   Jeg er en av de som ikke tror han er en Gudeskikkelse og tilhører helt klart ikke menigheten.  Jeg tror ikke han er en eksepsjonell fantastisk far, men jeg tror han i likhet med de aller fleste andre foreldre gjør så godt han kan.  I de aller fleste tilfelle er det mer enn godt nok.

En ting, helt til slutt. Dette lille barnet har og en mor.  Kjærest.
Og det inntrykket jeg har dannet meg av Kjærest gjennom blogginnleggene til Kokkejævel, av hvordan hun har fylt rollen som bonusmor for Datter,  små kjærlighetsbevis til Kokkejævel, og ikke minst bildene av henne og den lille gutten. Jeg tror vi her har med en mor som virkelig er i det øvre sjiktet av mødre,  Lillegutt er nok i de tryggeste hender.