Sophie Elise har overtatt plassen på toppen av lista. Jeg mener, hva hjelper det at Isabell er på tidenes jentetur nede på Ibiza, Sophie har nemlig reist hjem til Harstad. Jeg er på en fantastisk 71. plass – og har, litt motvillig reist på hytta.
Sophie Elise våknet til en falsk selvmord-melding fra sin beste venninne. Et øyeblikk kjente hun en klump i magen før det ble klart at det var en fake melding. Jeg forstår at det er en ekkel opplevelse som setter tankene i sving eller som Sophie Elise selv sier det:
Men herregud, det var forferdelig å tro at hun faktisk potensielt sett var død, jeg ble skikkelig uvel og det ga meg virkelig perspektiv på mitt eget liv og hvor heldig jeg er som ikke har noen “ekte” problemer, og ikke minst at ingen jeg kjenner godt har det så vanskelig..
Så får vi håpe at hun beholder det perspektivet en stund, og forstår hvor fantastisk liv hun egentlig har.
For snart 20 år siden døde min beste venninne. Hun ble 33 år gammel, nygift og med en liten datter. Livet hennes lekte, og vår siste samtale var full av planer og mye latter. Hun døde på grunn av noe som mer kan kalles et uhell, enn en ulykke. Og var bare ufattelig tragisk.
Den hendelsen viste meg hvor skjørt livet er. Her i dag, borte i morgen. Ingen vet hva dagen eller morgendagen vil bringe.
Denne følelsen ble forsterket da jeg noen år senere for andre gang sto med en død baby i armene. Hvor meningsløst er ikke det? At vi skulle oppleve å miste to små? Tiril i 94, Anders i 2002.
Og selv i de travle årene hvor jeg langsomt men sikkert arbeidet meg mot den berømte veggen, var jeg flink til å ta meg tid i hverdagen til ting som virkelig betyr noe. Som venner – og gode opplevelser. Eller, jeg forsøkte å rydde plass når noen tok initiativ til å finne på noe. Men hadde aldri overskudd til å finne på noe selv.. Jeg prøver å være flink nå til å finne tid til de gode opplevelsene, og å klare å velge vekk de som mer føles som plikt.
Sophie Elise har som nevnt reist hjem til Harstad. Flott by. Jeg har arbeidet der en sommer i studietida, og Datteren bodde der et år og da var jeg selvsagt på besøk.
Jeg dro i går, noe motvillig på hytta.
Hytta har vi vært så heldige og få overta etter Svigerforeldrene mine . Den ble bygd på 60 tallet, og selv om noe vedlikehold vel er gjort i ny og ne, har ikke noe blitt forandret på de 50 årene de hadde hytta. Selv sofaputene er de samme.
Hytta er liten og enkel, uten vann og strøm. Man hadde ikke innlagt vann eller strøm på hytta på 60 tallet. Man innredet hyttene på 60 tallet med møbler som man byttet ut hjemme. Det man følte at var litt for slitt til å ha hjemme, kunne man jo alltid bruke på hytta. Slik var også hytta vår innredet.
Jeg er veldig glad i hytta. Den ligger flott til i tregrensa på et flott fjellområde. Og jeg gledet meg virkelig til å få kastet ut noe av den gamle dri….og få styla opp hytta. Og mye har vi fått gjort, selv om det nok har gått litt trått de siste årene.
For når jeg ikke akkurat har hatt overskudd av verken tid, penger eller overskudd har ikke turen opp til ei hytte med utedoen langt nede i lia vært det som har fristet mest.
Selv om jeg elsker å pusse opp, male og innrede, at det er noe jeg virkelig slapper av og koser meg når jeg driver med, så har den hytta blitt noe som jeg så på som et ork. For selv om Gamle Gubben Grå tilsynelatende var enig med meg når vi satt og planla og nok synes at de endringene vi har gjort blir bra, så er dette hans barndoms hytte. Det sitter mye historie i veggene og i de gamle sofaputene, de rutete gardinene og selv om han gjerne vil fornye så blir det diskusjoner. “Vi har jo blitt enige om å flytte spiseplassen hvorfor er langbordet da tilbake på sin gamle plass nå igjen?” Og så alle de små tingene som fyller vegger, hyller og skap….
Jeg har ikke hatt overskudd til å ta alle fightene, alle omkampene… Og det er ikke noe moro og pusse opp his noen ødelegger med å henge opp alt mulig på veggene. Hytta er på 50 kvm Det er begrenset til hvor mye man får plass til
Jeg er veldig glad i gjenbruk. Mye av det gamle har blitt pusset opp, fått ny plass, ny funksjon. Noe har blitt hentet frem fra bakerst i skapet til hedersplassen. Mye ligger på vent for å se om jeg finner noe det kan brukes til.
I går var jeg altså med opp på hytta. Utslitt etter noen travle dager. Kanskje ikke akkurat den blideste kjerringa å ha med på tur, og jeg ble med under løfte av om at det kun skulle være en dagstur. Men det var godt å komme opp på hytta, selv om jeg så alt som måtte gjøres – og spisebordet på nytt hadde vandret tilbake til sin gamle plass. Jeg fikk gjort noe, kommet litt lengre med oppussingen av kjøkkenet. Hundene koste seg – og det ble sene kvelden før vi dro hjemover.
Livet byr på “tøffe tak” men heldigvis mye fint også.. Veldig koselig bilde <3<3
Det er vel egentlig det som er hytte. Min barndomshytte var også uten vann og strøm, utedo og et sjarmerende lite tjern utenfor. Men det ble et ork å dra dit og hytta ble solgt. Jeg kan ikke si jeg angrer på det, for det er utrolig mye jobb med ei lita hytte.
Det er det som er hytte. Men som du sier, litt tungvint å dra dit. Liksom det trengs så mye overskudd for å orke å reise av sted.
Har leid noen slike fine hytter med strøm og bad.og forstår hvorfor de blir brukt mer. Bare å sette nøkkelen i døra og gå inn. Varmt og godt om vinteren – og man trenger ikke kle seg som om man skal på ekspedisjon for å gå på do….
For oss vil det bli en mellomting. Aldri noe palass men et hadde revet forbrenningstoalett står høyt på ønskelisten.