Nå nærmer sommeren seg slutten. Mange er i gang igjen på arbeidsplassen, og om en drøy uke begynner barn og unge på skolen igjen. Hva har du gjort i ferien da? er et naturlig spørsmål både barn og voksne får. Og mens noen kan berette om flotte dager på hytta ved sjøen bare avbrutt av en ukes tur til Syden og en helgetur til London er det noen som har mest lyst til ikke å svare. For det er ikke så gøy for et barn eller ungdom å være den som bare har vært hjemme, og hvor største avbrekket har vært et bad på den lokale badeplassen.
Nå mener ikke jeg at en må ha reiser til utlandet eller hytte ved sjøen for å ha en fin ferie.
Jeg stortrives med hjemmeferie. Med dager hvor jeg bare steller og stuller i Drømmehuset og tar meg småturer i nærområdet. Men jeg er ei “gammel” kjerring på 56 år og velger det selv. Det er litt annet å være ung og være hjemme en hel lang sommer fordi familien ikke har råd til å dra noe sted.
Når selv det å ta med familien på det lokale friluftsbadet koster flere hundre kroner slik Solliv forteller om i sitt innlegg, så blir også det et tilbud forbeholdt de med god råd.
Selvsagt kan man dra på stranda. De fleste steder er det fremdeles gratis. Men det er ikke så gøy å bade i elva eller havet når “alle de andre” på din alder er på friluftsbadet med sklier og stupetårn.
Det er dyrtid i Norge. Over halvparten av Norges befolkning har ikke økonomisk trygghet. 100.000 husstander har blitt nødt til å stille seg i matkø. Samtidig er vi et av verdens rikeste land. Kommunene kunne ta seg råd til å ikke skape klasseskille på kommunale tilbud som et friluftsbad. Hvis du knapt har til mat på bordet så hjelper det ikke hvor gjerne du ønsker å ta med barna å bade, du må faktisk prioritere mat, strøm og husleie.
Over halvparten av Norges befolkning har ikke økonomisk trygghet.
100.000 husstander har blitt nødt til å stille seg i matkøene.
Ja, jeg vet jeg gjentar meg selv, men siden tanken om matkøer både er ubehagelig og ufattelig her i et av verdens rikeste land er det mange som ikke helt orker eller ønsker å ta det inn over seg.
100.000 mennesker i matkø. Hvis alle de menneskene sto i samme kø og overholdt meteren slik vi lærte under korona-pandemien ville den køa være 100 km lang. 10 mil. Ei kø fra Oslo til Tønsberg med mennesker som trenger hjelp av frivillige til å mette familien.
I juli har de fleste matutdelingene vært stengt. De frivillige har hatt ferie, og organisasjoner har ikke sett seg i stand til å organisere matutdelingene.
Fattigdom og sult tar ikke ferie. Behovet har vært der, selv om det ikke er noe tilbud.
Over halvparten av Norges befolkning har ikke økonomisk trygghet.
Dyrtid merkes også for de som har til mat på bordet. Vi er mange som har måtte ta av sparepenger for å få hverdagen til å gå rundt. Når matprisene stiger til himmels samtidig som strømregningene i vinter var ufattelig høye holdt det ikke med de inntektene som kom inn på konto hver måned.
Vi er mange som har måtte prioritere hardt hva vi har brukt penger på. Ferier og forlystelser er noe av det første man kutter på. Droppe sydenturen for å få råd til fredagstacoen. Droppe Tusenfryd for å få råd til strømregninga.
Snart er ferien over. Spørsmålet kommer til oss som voksne og til barna og ungdommene våre. Hva har du gjort i ferien?
Svaret på dyrtid, økt fattigdom og økte forskjeller er ikke mer Høyre-politikk. Det er ikke mer skattelettelse til de rike. Det er ikke mer privatisering. Det er ikke mer kommersialisering av kommunale bad, alt med mål om økt profitt. Det er ikke flere matkøer. Det er ikke mer egoisme. Det er ikke økte forskjeller.
Norge har alle forutsetninger til å komme seg gjennom dyrtiden på en grei måte. Vi kan øke trygder slik at trygdene kommer over fattigdomsgrensa. Vi kan ha makspris på strøm. Krafta vår koster 12 øre å produsere. Vi kan la kommunale tilbud ha priser som gjør at tilbudet er for alle, og ikke bare de få. Vi kan komme oss gjennom dyrtiden på en god måte hvis vi løfter i flokk og hjelper og støtter hverandre. Felleskap fungerer.
Hvis vi yter etter evne og får etter behov vil vi alle komme gjennom dyrtiden på en god måte. Men da må alle være villige til å bidra, selv de som har råd til å stikke av til Sveits med privatfly.
Jeg har vært masse hjemme og elsker å ha tid til å surre rundt i Oslo. Men garantert ikke like gøy å svare det om du er 12 år 🥴
Det er litt det jeg vil frem til. Jeg elsker og hjemmeferie
Viktig tema du tar opp her. Noe som både jeg og de to tidligere omtalte 90 åringene mener. Vi mener at så klart å ta vare på de eldre er viktig. Men vi mener at å hindre utenforskap blant barn og unge er viktigere. Det kan koste atskillig mer å “reparere” for stat og kommune, enn å forebygge med gratis eller i det minste sterkt subsidierte fritidsaktiviteter.
Å hindre utenforskap er utrolig viktig.
Trist å lese.. Norge.. Kommunene og Staten har mange viktige oppgaver når det gjelder å få bort klasseskille mellom barn og unge.. Begynn NÅ.
Det er langt på overtid.
Ja, forskjellene øker. Det er det mulig å gjøre noe med hvis det er politisk vilje.