I 1789 protesterte det franske folket i gatene fordi de ikke hadde brød – og dronning Marie Antoinette skal da ha replisert følgende: «Jammen, kan de ikke bare spise kake isteden, da?» En tankeløs uttalelse, og som vi alle vet mistet Marie Antoinette hodet 4 år senere.  Folket var ikke tjent med en ledelse som ikke hadde evnen til å forstå utfordringene deres, og derfor ikke hadde mulighet til å gjøre de riktige tiltakene.
Jeg føler at regjeringen minner ganske så mye om Marie Antoinette for tiden. De kommer med løsninger på utfordringer som kan tyde på at de ikke fult ut forstår problemstillingen.

Nå kan jeg berolige dere med at både jeg og de andre i Rødt har lagt fra oss tanken om væpna revolusjon. Både Jonas og resten av regjeringen vil beholde hodene sine. Så da må det benyttes andre måter for at de som bestemmer skal forstå hvordan hverdagen til de ved andre enden av langbordet lever. Hvordan hverdagen deres fortoner seg.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

Før helga gjorde mange av oss helgehandelen. Den ene handlevogna etter den andre ble scannet gjennom kassene i landets matvareforretninger.  Hva sto det på kassalappen din til slutt?  Her om dagen hadde jeg en sluttsum på over 1.000 kroner på min.
I dag må jeg supplere litt nede på butikken. Vi trenger kaffe, balsam og smør. Kanskje et par ting til. Får sette opp ei liste etterpå. Jeg må huske å skrive balsam på handlelista. Den har jeg glemt i snart en uke. Tipper på at sluttsummen på dagens handel fort blir et sted mellom 200 og 300 kroner. Det er ikke mye en skal legge i handlekurven før en kommer opp i den summen med dagens priser. Bare kaffen, hele bønner til kaffemaskinen, koster nesten 100 kroner.

Tenk deg at du skal skrive handlelista for hele uka. Altså både helgehandelen og de supplerende kjøpene du gjør i løpet av uka. Tenk deg at du skal klare å få alt du trenger, som kaffe, smør og balsam pluss middag til 7 dager, brød pålegg… ja du vet alt en trenger. Du skal klare å få alt du trenger, og summen på kassalappen skal ikke overstige 300 kroner.
Det er hverdagen til Aud Marit.
Og det er ikke bare denne mandagen hun står i den utfordringen.
Hun kan ikke leve litt spartansk denne uka, for så å fylle kjøkkenskap og fryser neste helg.
Neste ukes ukehandel må heller ikke overstige 300 kroner. Ikke den uka deretter eller uka deretter heller.
Kanskje ikke så rart at Aud Marit bruker mye tid og energi på den handlelista.
Det er mange som Aud Marit i landet vårt.

Nå er mange spente på hva som kommer i trygdeoppgjøret. Støre lovet i forrige uka at det skulle bli et “bra oppgjør” uten at han kom med noen konkrete tall. Hva han legger i “et bra oppgjør” vil vise om han forstår hva mange av de som lever på trygd i dag sliter med. Om han forstår at det ikke bare er å “spise kake” når det er tomt for brød.

Frontfagene fikk en lønnsvekst på 5,2% i år. Det er der de fleste oppgjør har havnet.
Hvis trygdeoppgjøret handler på 5,2% vil nok de fleste se på det som et “bra oppgjør”. Pensjonister og andre som går på trygd opprettholder kjøpekraften i forhold til andre grupper. Samtidig er arbeidslinja bevart. Forskjellene mellom de som arbeider og de som går på trygd er fremdeles like stor. Sånn ser det ut på papiret i det minste.

Øker matbudsjettet til Aud Marit og hennes likesinnede med 5,2% kan Aud Marit i Juli glede seg til å ha 315 kroner til rådighet når hun skal skrive handlelista si.
Vil Aud Marit og hennes likesinnede føle at det er et godt oppgjør? Vil det bli betydelig lettere å skrive den handlelista?

Det neste innlegget jeg klikker meg inn på er enda mer hjerterått enn innlegget til Aud Marit.  Det er innlegget til Marie. En 38 år gammel kvinne og mor til en 3 åring som har blitt innhentet av kreftsykdommen for andre gang. Etter å ha vært kreftfri i over ett år har hun nå spredning til lever, lymfeknuter og muligens til en lunge. Det gir ikke god prognose. Det snakkes om kun palliativ behandling.  Det er opprettet en spleis. Håpet er at det kan finnes en ekspert, en behandlingsmåte ett eller annet sted i verden som kan behandle kvinnen slik at hun kan fortsette livet sammen med sine kjære.
Jeg skulle ønske slike spleiser var unødvendig. At man fikk den behandlingen man trenger for å redde livet, eller forsøke å redde livet, uavhengig av om man har penger til å betale for eller ikke.

Jeg aner lite om dette spesifikke tilfellet. Men jeg vet at i mange tilfeller finnes det kreftmedisiner som kanskje ikke kan behandle pasienten, men som kan bremse utviklingen og være livsforlengende. Denne kreftmedisinen har legemiddelindustrien priset så høyt at norske helsemyndigheter ikke ønsker å kjøpe medisinen.
Prisen fra legemiddelfirmaene er ikke basert på produksjonskostnader, men beroper seg på at de er alene på markedet og har en vare mange er villige til å betale høye summer for. Markedskreftene. Tilbud og etterspørsel.
Så mens helsemyndigheter og griske legemiddelprodusenter sloss om pris dør pasientene som kunne ha nytte av medisinen. Ikke rart de som har mulighet blar opp pengene og betaler den dyre medisinen av egen lomme.
Vi får et todelt helsevesen.
Det er lettere å være syk og rik enn syk og fattig. Det øker i det minste sjansen din for å overleve.

Det blir nesten kvalmende når jeg så klikker meg inn på Stina og matbyttene hennes.  For Aud Marit handler det ikke om å bytte ut sjokolade med sukkerfri sjokolademousse. For Marie er det ikke nok å spise proteinrundstykker og selleri for å få se sønnen sin vokse opp.

Jeg mener ikke at man ikke kan leve et godt liv uten stor rikdom. Mye av det flotteste i livet vårt er gratis, som vakre vårdager og vakker natur.
Men for å kunne nyte det må de basale behovene som god helse og mat i magen være på plass.
Eller en kan jo selvsagt nyte livet selv om man har noen helseutfordringer, ja til og med selv om en er alvorlig syk.
Men sykdom og helseutfordringer gir ofte tilleggsutfordringer og bekymringer som kan ødelegge en ellers god dag.

Nei la oss snakke om noe litt mer lystelig. La oss snakke om bjørnen som har vandret rundt på Romerike de siste dagene. Doc & Dask har hatt den på besøk rett utenfor husveggen. Dessverre var de ikke hjemme, og måtte nøye seg med bilder tilsendt fra naboene.
Dask tror ikke bamsen vil lide samme skjebne som Freya, hvalrossen fra Oslofjorden sist sommer.

Litt fascinert blir eg jo over alle som skriker på nettet at bjørnen sikkert kommer til å lide samme skjebne som Frøya. Forskjellen er at her på bygda ser vi dyr daglig. Skulle det gå et dyr forbi oss kan det være vi tar bilde mens det likevel er der, men vi oppsøker ikke vilt i hopetall og tar risikoer for å få selfie med et svært og potensielt farlig dyr.

Skriver Dask. Jeg er enig med henne i det. Jeg er og vokst opp med nok av ville dyr rundt husveggene. Morsomt å se. Tar gjerne bilde, men holder oss på betryggende avstand fra både elg og andre potensielt farlige dyr.
Men jeg er relativt siker på at noen fra Oslo og området rundt tok søndagsturen til de kantene hvor bjørnen er blitt observert, nettopp i håp om å få et glimt av dyret. Og ja, jeg er og sikker på at noen ville prøvd å få til “Årets julekort” med å få sine små håpefulle vakkert dandert på et bilde med bjørnen i bakgrunnen.
Vi så jo mange nok som dyttet barna sine bort til en gedigen hvalross i fjor sommer nettopp for å få århundres bilde.

Håper inderlig bjørnen rusler videre og forsvinner før mennesker eller bjørn kommer til skade.

Litt usikker på om mulige drap enten av bjørn eller selfie-fototgrafer var mer lystelig stoff.
Men feiring av nasjonaldagen. Det burde være mer lystelig. Spesielt når jeg nå skal røpe at du, ja akkurat du som leser dette er invitert til 17.mai feiring. Martine Halvs inviterer alle som vil til å feire sammen med henne i Frognerparken. Gå inn og les i lenken jeg har delt. Her er alle velkomne. Høres koselig ut.

Vibbedille har vært på tur med en gammel venninne. Gammel i betydningen vennskapet har vart lenge. De har skravlet og kost seg mens de vandret i flott vårvær. Og selv om jeg har skrevet mye om penger i dette innlegget tror jeg vi kan være enige om at gode venner ja det kan man ikke kjøpe for penger.
Folk trenger folk. For de som ikke har den største vennekretsen kan derfor sånne tiltak som Martine Halvs sin 17. mai feiring være midt i blinken. Her blir man en del av en gjeng, bare man tør å møte opp.

Mulig vi tok 17.mai menyen på forskudd i går. For her var det pølser med potetstappe til middag. Det går nok greit. Orker nok å trykke innpå med noen pølser den 17. og.

Tematikken på dette innlegget blir lettere og lettere jo nærmere bloggtoppen jeg kommer.
For når feil nyanse på hvitfargen til steinene man har tenkt å pynte blomsterbedene med er det som irriterer mest, ja da har man ikke de helt store problemene i livet.
Når man samtidig vet at hun som irriterer seg over de steinene har en hverdag preget av alvorlig sykdom og bekymring for fremtiden er det egentlig godt å lese Vivian sin irritasjon over litt for gule steiner.

Jeg sa at stoffet blir lettere og lettere jo lenger opp på bloggtoppen man kommer.
Helt på toppen ligger ei form med kjøttdeig og rotmos…. Jeg trenger vel ikke si stort mer enn at selv denne enkle, og relativt rimelige middagen ville stikke av med godt over halve matbudsjettet til Aud Marit for denne uka.