Jeg er skuffet! Ikke skuffet og vonbroten og forbannet, men skuffet! Bare skuffet. Det får holde.. Jeg er skuffet over Allan. Han leverer ikke til forventningene på sitt siste innlegg.

For det første hadde jeg håpet at han hadde sluttet og sukke, stønne og klage over at en ny arbeidsuke begynte når han hadde runda 100 blåmandag innlegg rett før påske. De som ikke har forstått at mandagene føles tunge og deprimerende for den fyren nå, ja de har så tungt for det at jeg mener det ikke er håp om å få banka noe som helst inn i skallen deres. Muligens ikke helt pedagogisk riktig å si, men jeg er da ingen pedagog.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Det andre som skuffer meg med Allan sitt siste innlegg er at han ser ut som om han regner 1. mai som en helt vanlig fridag. Langhelg fra onsdag kveld til han kan sette seg ned å syte og klage over at en ny arbeidsuke er på vei neste mandag. Det virker ikke som om Allan har ofret en tanke hvorfor denne arbeidsuka er så kort. Hvorfor vi har fri på 1. mai, og fredagen derfor blir inneklemt for mange.

Opp, alle jordens bundne trelle!

1. mai er jo arbeidernes internasjonale kampdag. Fram til 1919 var en lovfestet normalarbeidsdag på åtte timer 1. mai-feiringens fremste, om ikke eneste, krav. Jeg vil anta at en fyr som Allan som synes arbeidsuka er ulidelig lang er glad for at arbeidsdagene ikke varer mer enn 8 timer.

Da 8 timers dagen ble innført i 1919 begynte arbeiderbevegelsen å fremme kravet om 6-timers dagen. Altså en normalarbeidsdag på 6 og ikke 8 timer. Kravet om en slik arbeidsdag var viktig i deler av arbeiderbevegelsen allerede i 1920-åra.

Dere ser logikken her. Arbeiderbevegelsen kjemper for kortere arbeidsdager, Allan ønsker seg kortere arbeidsuker. Det er på mange måter to sider av samme sak.
Helt siden åttetimersdagen ble innført i Norge i 1919, er de fleste arbeidstidsforkortelsene tatt ut som kortere arbeidsuke og lengre ferier. Det regner jeg er helt i Allans ånd. Ikke noe av dette er kommet gratis og uten at noen har kjempet det frem.

Så samles vi på valen, seieren, vet vi, at vi får!

Jeg er som sagt skuffet over at Allan ikke nevner med et ord hvorfor han i dag kan glede seg over kort arbeidsuke. De ekstra fridagene har ikke kommet av seg selv, og de er der av en grunn.

Arbeidernes internasjonale kampdag er ikke bare en dag for å minnes kamper som ble vunnet for over 100 år siden. Det er fremdeles kamper som må kjempes. Kampen mot forskjells Norge, Kampen mot fascismen og Kampen for et fritt Palestina er garantert tema under 1. mai feiringen mange steder i år.

Jeg synes det blir både litt historieløst og litt respektløst hvis 1. mai bare blir en ekstra fridag uten at man skjenker en tanke på hvorfor man har fri denne dagen. Hva den egentlig står for og hvilket innhold den har.

Jeg kan forstå at noen kan føle at terskelen for å gå i tog denne dagen er litt høy. Men hva med å vise din støtte ved å stå langs ruta og se på toget og folkelivet. Tro meg, det føles mye bedre å gå i toget når noen står langs ruta og ser på toget og leser parolene.
Møt opp og få med deg en appell eller en tale. Det er ikke farlig, og du er garantert ikke alene.

Jeg mener kampdagen fremdeles er viktig. Jeg skal selvsagt være med å markere dagen. For meg starter det ed 1. mai frokost og avsluttes med konsert med arbeider-viser på en pub når klokka nærmer seg midnatt.  I løpet av dagen har jeg tenkt å få med meg både kransenedleggelser, hornmusikk, appeller, lunsj, tog og taler før jeg altså avslutter dagen på en pub.

Mot tyranni vi retter slaget, mot krigen selv vi fører krig!

Hvis ingen markerer dagen, hvis 1. mai bare blir nok en fridag i mai, slik som Kristi himmelfartsdag eller pinsen, hva er da vitsen med at vi skal ha fri?
Når en arbeidsminister fra Arbeiderpartiet er den som snakker om at syke mennesker må stå opp om morgenen og komme seg på jobb, hva kan vi da forvente hvis vi får en arbeidsminister fra Høyre, Fremskrittspartiet eller partier som har en ide om at Arbeit macht frei? 

6 timers dagen er nærmest en utopi. 8 timers dagen er under press i mange bransjer. I helsevesenet er det flere og flere som har lang-vakter på 12 timer.

Forskjellene i samfunnet øker. Mens noen kjøper hytte til 50 millioner står andre i lange matkøer utenfor fattighuset og andre matutdelinger.

Fascismen brer om seg. Av partier i dagens Europa som har røtter i den vesteuropeiske nyfascismen, finner man blant andre Vlaams Belang i Flandern , Front National i Frankrike, British National Party i Storbritannia, Frihetspartiet i Østerrike, Nationaldemokratische Partei Deutschlands (NPD) i Tyskland og Sverigedemokraterna i Sverige.
Ja, og så har vi Donald Trump som vel heller ikke er så opptatt av vanlige folks rettigheter.

Hvis vi ikke står opp for de verdiene og tilkjempede rettighetene vi nesten tar som en selvfølge er det nok av krefter i samfunnet i dag som vil ta de fra oss.

Tenk om vi våknet opp en dag og fant ut at alle de tingene arbeiderbevegelsen opp gjennom de siste 100 årene har kjempet frem var tatt fra oss. Jeg skal love dere at det ville bli en ordentlig blåmandag.