Kokkejævel helt der øverst på bloggtoppen deler ut sauekjøtt til folk som lover å oppføre seg i kommentarfeltene. Jeg har selvsagt meldt meg på konkurransen. Jeg er glad i pinnekjøtt, det er vi alle i Drømmehuset. Så nå har jeg høyt og tydelig lovet å oppføre meg i kommentarfeltet.
Hva jeg gjør her på bloggen derimot….

Jeg vet jeg kan være både direkte og til tider små-spydig. Jeg håper dog at ingen av de som blir kommentert føler seg så såret over min humoristiske harselering at det går på helsa løs.
I såfall beklager jeg oppriktig.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

At noen påtar seg rollen med å være krenket på andres vegne derimot, tar jeg ikke ansvar for.
Jeg vet en leser følte seg krenket av at jeg har omtalt Kokkejævel som Kokkesnobb. Jeg vet og at noen av trollene på et nettroll-sted har følt seg så krenket over mine humoristiske betraktninger at de har skrevet kommentarer i tråden som kunne ha såret meg hvis jeg var litt mindre tykkhudet.

Hvis du som leser dette her nå hisser deg opp og mener jeg forsvarer mobbing, trakassering eller netthets,  les det jeg har skrevet en gang til.

Jeg vet noe, eller i grunn ganske mye, om hvordan mobbing og hets påvirker et menneske.
Jeg kjenner personlig mennesker som er traumatisert av langvarig mobbing. Flotte mennesker som har fått selvfølelsen og selvtilliten sin ødelagt for bestandig.  Jeg vet at for dem vil ikke hundre positive kommentarer veie opp for en negativ kommentar.

Det er positivt at Kokkejævel tar et oppgjør med kommentarfeltets troll, hekser og andre skrømt. Det er flott at han sier tydelig fra at hets og sårende kommentarer ikke er ok.  Jeg heier på Kokken her, så skyt meg ikke.

Jeg forsvarer ikke hets. Jeg forsvarer ikke troll. Og når noen av kommentarene sårer meg, ei kjerring på 50+ med panserhud. Ja, da skjønner jeg at de kan såre og gjøre ubotelig skade på mange.

Samtidig lever vi i de krenkedes tidsalder. Det skal liksom så lite til før vi blir krenket. Enhver kommentar som går på uenighet er ikke hets. Man kan uttrykke uenighet på en høflig, og noen tilfeller konstruktiv måte uten at det er noe galt i det.

Jeg er en tykkhudet person. Jeg tåler kanskje ufine kommentarer bedre enn mange andre. Men før dere steiner meg for det, spør hvorfor jeg er blitt så tykkhudet?

Jeg vokste opp lenge før internett. Lenge før sosiale medier. Og lenge før de som ville såre kunne nå deg 24/7. Lenge før vi allerede fra barneskolealder måtte være tilgjengelig til enhver tid. Tilgjengelig for sårede kommentarer og ekle meldinger. I dag er jo mobbeofferet bare noen tastetrykk unna når mobberne kjeder seg.

Men også når jeg vokste opp såret ord. Ord som ble hvisket, ropt eller skrevet på lapper. Jeg vet mye om ensomhet. Om å føle seg annerledes, mindre verdt, dum, stygg og om ikke å høre til.

Jeg kunne blitt et mobbeoffer. Jeg ble mobbet gjennom store deler av skoletiden.
Men noe i meg nektet å bli et offer. For det var ikke sant det de sa. Det var ikke sant det som sto på lappene eller som de skrev på tavla.
Greit, så var ikke venneflokken stor, men mine venner så merkelige, ynkelige og verdiløse de virket i de andres øyne, var venner, venner for livet som alltid har godtatt meg som den jeg er – med alle mine feil og mangler.
Greit, så var jeg annerledes. Spesiell. Unik! En individualist som labba mine egne veier, gjorde ting på min egen måte, likte andre ting enn alle andre.
Selvsagt var jeg mindreverdig i deres øyne. Og i mange år i mine egne øyne og. Helt til jeg innså at jeg ikke ønsket å være som den, mobberne, plagerne. At jeg verdsatte andre verdier enn verdien av å være en av flokken.  Verdien av å være meg.
Dum har jeg aldri trodd at jeg har vært.  Jeg har alltid vært en av de flinkeste elevene i klassen.
Men når jeg gikk på skolen var ikke det å være skolelys, streber, smisker, lærernes yndling sett på som en positiv egenskap – heller tvert i mot. Men for meg hadde de gode karakterene en verdi.
Er det noe jeg har hatt komplekser for, er det utseende.  Kan jo skremme fanden på flatmark!
Heldigvis vokste jeg opp i en tid hvor skjønnhet ikke kunne kjøpes for penger, eller hvor hver eneste tenåring med kroppskompleks får silikonpupper og fillers i rumpa i konfirmasjonsgave.

Jeg ble ikke et offer.
Jeg lot ikke mobberne, plagerne, trollene definere hvem eller hva jeg var, og hva jeg skulle bli.
Så jeg ble meg.
Ei kjerring mange ser på som beintøff. Kjerringa som fikser alt.

Jeg heier på Kokkejævel sin kamp mot netthets, og for at folk skal oppføre seg i kommentarfeltet..
Men mitt viktigste budskap til alle dere som blir mobbet, trakassert og plaget, la ikke trollene få definere hvem eller hva du er.  Mål deg ikke etter deres verdiskala.
Rett ryggen og vær stolt av den du er. Du er unik. Du er spesiell. Du er verdifull. Du er deg.