Nytt forsøk på å kjøre kollektivt til jobb i dag. Jeg var ute i ekstremt god tid. Allerede 15 minutter før bussen skulle være der sto jeg klar i buss-skuret nede ved hovedveien. Snøplogkanten var ikke blitt noe mindre, men det var noen flere fotspor i den.

Jeg sjekka rutetabeller i buss-skuret, den på nett kunne jeg jo ikke stole på. Det sto 13.15 i dag og. Ingen hadde endra på den. Nå gjensto det bare å se om det ville dukke opp en buss.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det kom en liten grønn buss og kjørte forbi i god fart. Den gjorde ikke mine til å stoppe. Jeg hadde ikke “vist tegn” for å få den til å stoppe heller. Jeg husker det sto at man skulle vise tegn på holdeplassene i gamle dager. Gjør man fortsatt det? Jeg kikket på mobilen. Klokka var 13.03. Det var 12 minutter til bussen skulle komme i følge rutetabellen i buss-skuret. Det var nok ikke min buss.

Rett før klokka 13.15, da bussen forhåpentligvis skulle komme, kom det to unge menn og stillte seg opp på busstoppet.  Det ga meg håp, og like etterpå dukket bussen opp. Muligens ett minutt over tiden,

Jeg kjører buss en gang hvert 10 år, og har ikke installert noen app, selv om jeg vet at det er den enkleste måten å betale en bussbillett på i dag. Så jeg entret bussen med bankkortet klart i hånda. Vil jo ikke være en slik gammel dame som leiter etter pungen, nederst i handlenettet etter som er krøllet sammen og stappet i veska.  “Vi tar ikke kort her!” sier sjåføren.  Jeg har gjort to forsøk på å kjøre kollektivt, som jeg i utgangspunktet mener er en god idé. Jeg er så nære, så nære. Eller jeg har i det minste funnet en buss. Skulle forsøket mislykkes i dag igjen?

“Og hvordan har dere da tenkt at man skal betale?” svarer jeg og hører selv at stemmen er både skarp og en anelse i fistel. Installere en app var ikke rett svar på det spørsmålet! Buss-sjåføren var heldigvis lur nok til å forstå det. “Nei – kontanter går bra.” sa han med et avvæpnende smil. Og kjerringa dukka ned i veska, fant fram portemoneen og ga bussjåføren en 100 lapp. Så for den nette sum av 55 kroner fikk jeg lov å være med ned til sentrum.

Nede i sentrum måtte jeg finne en ny buss som jeg kunne ta opp på sykehuset. Det gikk greit å finne riktig holdeplass, jeg sjekka at jeg hadde kontanter nok, og kort tid etter kom bussen.  Etter få minutter var jeg fremme på jobb.

Jeg sjekka mobilen. 29 minutter fra bussen skulle vært på buss-stoppet hjemme til jeg sto på jobb med ett buss-bytte var ikke verst.  At det kostet 110 kroner synes jeg er i drøyeste laget. Med app hadde det sikkert gått å kjøpe en billett for hele strekningen. Det finnes sikkert og rabatterte billettordninger hvis man pendler.

Da jeg kom frem på jobb fikk jeg melding om at Lille Bille var ferdig på verksted.