En leser foreslo at jeg kunne skrive krim her på bloggen for å få opp lesertallene.  Jeg falt for ideen. Jeg liker å skrive krim og har skrevet humoristisk påskekrim i mange år på jobben. Så her kommer første del av tidenes krimhistorie mulig inspirert av bloggverdenen selv om en hver likhet med virkelige personer selvsagt er helt tilfeldig og fullstendig tilsiktet.

Del 1. Svart messe.

De tunge klokkeslagene fra det lille, svarte kapellet kunne høres gjennom hele skogen. Med sin malmfulle klang kallet det menigheten til messe.  Og menigheten lot seg kalle. Fra alle kanter av skogen kom de vandrende i stillhet. Svartkledde skygger som gled gjennom natten på stiene inn til kapellet.

Det var få andre som var ute i den mørke septembernatten denne siste timen før det nye døgnet begynte. Få andre enn de trofaste medlemmene av menigheten som hørte klokkene som kimte i den svarte natten. Og om noen andre  hadde hørt de kalle, hvem hadde latt seg lokke inn i skogen en regntung høstnatt?

Oppe ved alteret inne i det sortmalte kapellet står den hvitkledde ypperstepresten, sjamanen  stalloen eller hva nå denne menigheten har valgt å kalle sin åndelige leder.
Menigheten valgt…
,Det er nok feil  Det er nok  den hvitkledde selv som har bestemt hvordan de skal tiltale han.

Når det lille kapellet er fullt og de tunge dørene slår igjen med et tungt drønn, snur den hvitkledde ryggen til den sortkledde menigheten, tar opp mobilen og tar en selfie av seg selv. En selfie av han som den lysende, rene, hvite foran den svartkledde menigheten. Lovprisningen kan begynne!