Når blir folk voksne nå om dagen? Ja, jeg mener spørsmålet helt seriøst, og jeg har lurt på det en god stund. Når kan jeg begynne å forvente at mennesker jeg møter på min vei er voksne mennesker og kan behandles deretter? Eller sagt på en annen måte; Hvor mange år er et menneske i båre dager når det trer inn i de voksnes rekker og m0 forventes å ta det ansvar som ligger i der 0 være voksen?

Da foreldregenerasjonen min vokste opp Bøe man voksen når man ble konfirmert. I det minste er det det de alltid har forsøkt å få oss til å tro. Om det helt var sånn på 1940- og 1950-tallet da mine foreldre Bøe konfirmert er jeg litt usikker på, men jeg antat det var tilfelle når mine besteforeldre ble konfirmert mellom 1909 og 1919.

Jeg var ikke voksen i 1981 da jeg ble konfirmert. Helt klart ikke voksen, men ikke et barn heller. Ungdom tror jeg er en grei betegnelse, og så ble jeg voksen en gang mellom jeg fullførte videregående i 1985 og jeg ble mor i 1991, 24 år gammel. Det skjedde ikke over natta, men sånn gradvis i løpet av noen år.

Forrige uke når vi demonstrerte for å beholde tilbudene ved de videregående skolene her i byen var det mange av appelsinene, både blant elevene og foreldregenerasjonen som snakket om barna som gikk på videregående skole. Jeg stusset, for jeg trodde man som regel var 15-16 år når man startet på videregående. Altså på alder med det mine besteforeldre og kanskje foreldre var når de anså seg selv som voksne. Nå anser både de og foreldrene dem som barn. Barn, ikke ungdom.

I går hadde jeg et innlegg: 58 år med voksne barn hvor jeg tar utgangspunkt i et innlegg skrevet av Julia NNyland. En av de som kommenterer innlegget er fortørnet av at jeg en voksen kvinne kan sammenligne meg med en jente på 31 år. Jeg stusset litt over kommentaren. Jeg trodde jeg hadde sammenligne mitt kjerringliv mef livet til en kvinne på 31, ikke en jente eller et barn.

Folk kan selvsagt få betegne seg selv dom jente til de er 100 år for min del. Det er jeg ikke så opptatt av. Jeg selv liker nok langt bedre å bli omtalt som kjerring enn jentunge, men det er meg.  Det jeg lurer på er som jeg startet innlegget; Når kan jeg begynne å regne med at folk er blitt voksne og ikke behandle de med den varsomhet og overbærenhet som man gjerne viser når man har med barn å gjøre? Er det når de er 20, 30 eller 50?

Når kan jeg regne med at de tar ansvar for eget liv, egne handlinger og egne uttalelser? Jeg har tre barn på 27, 29 og 33 år. De er helt klart barna mine, men i tillegg er de voksne mennesker som tar ansvar for livene sine. Selvsagt hjelper jeg de hvis de trenger det og jeg kan hjelpe. Men de har selv ansvaret for livene dine så vel som meninger, holdninger og handlinger.

Så når jeg kommenterer et innlegg skrevet av en kvinne på 33 år så kommenterer jeg i mine øyne innlegget til en voksen person. Er det jeg som tar helt feil. Er ikke 31 år gamle mennesker voksne nå for tiden, men fremdeles barn som vi voksne må beskytte og behandle overbærende? Kan noen i dåfall fortelle meg når folk blir voksne i våre dager.