Noen ganger demrer det….

På lørdager pleier Gamle Gubben Grå og jeg ofte å ta en tur til Hønefoss og gå på kafé og nyte en kaffe-latte. Andre ganger tar vi den kaffekoppen et eller annet sted ute i naturen, da medbragt på termos og som regel svart.

I dag tenkte vi av forskjellige grunner å ta den kaffekoppen i kurvstolene på trammen her hjemme i Drømmehuset. Kan være trivelig det og, og man kan nyte kaffekoppen i kosegenseren og uten å style og ordne seg så veldig.

Kaffestunden var koselig nok. Jeg snakket engasjert om politikk på innpust og utpust, og Gamle Gubben Grå sa ja og ha med langt mindre engasjement. Nøyaktig slik det ville fortonet seg om vi hadde vært på kafé eller ute i skogen. Mulig jeg hadde snakket litt mindre hvis vi hadde vært ute i skogen, da trenger jeg gjerne litt pust til å puste og. I det minste hvis vi har gått et sted med litt stigning.

Vanligvis når vi har slike stunder på trammen pleier Charlie Chihuahua å ligge under kurvstolen til Gamle Gubben Grå mens Kidd hoppet opp i den stolen, eventuelt fanget til Gamle Gubben Grå hvis han sitter i stolen. Men i dag ville Charlie Chihuahua opp på fanget mitt, greit nok. En stund satt vi der med hver vår hund på fanget.

Så fikk Kidd se at Charlie satt på fanget mitt!  Raskt ble armlenene på stolene forsert og jeg satt plutselig med to hunder på fanget.

Det begynner å demre hvorfor jeg foretrekker å nyte den kaffekoppen på en fredelig kafé i byen uten en eneste hund.

13 kommentarer

Siste innlegg