Da har lørdagskvelden senket seg i Drømmehuset. Vi har vært en tur i byen, og det ble både ny lysestake nye vintersko og kaffe-latte på denne kjerringa. Bildet over er riktignok et arkivbilde. Synes liksom ikke jeg behøver å fotografere kaffekoppen min hver lørdag.
Gamle Gubben Grå lager middag. Hva han har tenkt å servere er jeg usikker på. Han har fått velge selv. Kjenner jeg han rett er det noe som ikke krever alt for mye tid på kjøkkenet.
Det lukter ikke noe spesielt….
Kanskje jeg må ta en tur på kjøkkenet og inspisere? Eller kanskje ikke. Da blir jeg ratt satt i oppvasken.
I innlegget Utrygg verden er jeg bekymret for at Putin vil gå til krig mot NATO, og lanserer ideen om en øvre aldersgrense, altså en slags pensjonsalder for de som skal ha den politiske ledelsen i et land eller rike. Ikke konger og slikt. De kan få være konger så lenge de vil for meg. Men presidenter og andre statsledere. Jeg tror ikke det er sunt for verden at den ledes av menn (for det er stort sett menn) som har en fot i grava.
Ta krigen i Midt-Østen som et eksempel, eller Israels herjinger om du vil.
Selvsagt har et land lov til å ta igjen når det blir angrepet. Men hvor hardt og hvor lenge? Har ikke Israel fått sin hevn når det gjelder Gaza nå? Og hva med Libanon og i natt Iran? Hvor lenge skal de “ta igjen”? Til det ikke finnes en eneste palestiner, libaneser eller iraner igjen?
Er det å “ta igjen”, eller er det etnisk rensing?
Putin er 72 år. Netanyahu 75, Donald Trump 78 og Xi Jinping 71 år. De fleste av de har nådd en alder hvor selv Tonje Brenna synes det er greit at folk trer ut av arbeidslivet. Hvorfor synes vi det er både rett og rimelig at de skal ha jobben med å styre verden? En jobb som må sies å ha både mye ansvar og til dels medføre en del stress. Er vi sikre på at menn i så høy alder har det som skal til for å stå i en så krevende stilling?
Jeg mener ikke å drive aldersdiskriminering, men det er en del ting jeg ikke ville like at en 78 åring utførte.
Hvordan ville du føle det foran en hjerneoperasjon for eksempel hvis du fikk greie på at hjernekirurgen var rundt 80 år?
Eller hva med om de som kom for å slukke brannen i huset ditt var en gjeng kjekke brannmenn mellom 71 og 78 år?
Men å lede verden, det går greit?
Det har lenge vært klart at hjernen endrer form og volum som følge av aldringsprosessen. Obduksjonsmaterialer viser at hjernens vekt reduseres og hulrommene blir større i eldre år. Dette ses på som en del av den naturlige aldringsprosessen, og vi har ikke grunnlag for å si at våre statsledere er hevet over slike naturlige prosesser.
Ville verden få greie på det hvis noen av de fire karene jeg nevnte over her ville utvikle demens eller Alzheimer? Neppe. Jeg har jo skrevet før om en amerikansk president som så vidt klarte å skrive navnet sitt.
Jeg ville ikke like å være den som gikk til Trump eller Putin og sa Unnskyld meg Herr president, jeg har funnet ut at De har utviklet demens og bør nok trekke Dem tilbake fra stillingen Deres. Jeg hadde garantert vært arbeidsledig livlege i løpet av en time eller to, og vært heldig om jeg ikke havnet i fengsel eller Sibir for “majestetsfornærmelse”:
Folk bukker og skraper og dekker over etter beste evne.
Ærlig talt hadde det ikke vært smart å overlate styringa av verden til noen som har tenkt å være her litt mer enn ti til femten år til? Noen som kunne ha litt lengre horisont på fremtiden enn forhjula på sin egen rullator?
Når du sitter på kanten av grava og singler med beina er det kanskje ikke så nøye om du smeller av en atombombe eller utrydder folkene i samtlige naboland. Du skal jo dø snart likevel, og da vil du garantert bli husket som en handlingens mann.
Jeg tror faktisk verden ville se helt annerledes ut hvis samtlige statsledere var unge mødre.
