I dag er jeg oppe på en 6. plass.  3 plasser opp uten at jeg har provosert noen, håper jeg.  De tre jeg passerte på min vei oppover har ikke kommet med noe nytt. Første bud for å stige i gradene er altså å blogge.
Eller hvis du bare er kjent nok, eller bruker andre plattformer ivrig nok kan du holde deg langt oppe på lista uten å blogge. Det er Stine Skoli og Ida Wulff gode bevis på. Og ja, de ligger selvsagt over meg på lista i dag og.

Vibbedille forteller en historie om naivitet som jeg mener og beviser hva som kan skje når man møter mennesker uten fordommer. Historien kan du lese her. Jeg anbefaler deg å gå inn å lese hele historien, ikke bare min kortfattede gjenfortelling – som jo som alltid er satt litt på spissen.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Vibbedille er på Oslo-tur, og befinner seg sittende på en benk i et strøk av byen hvor narkotikasalg florerer.
Hun har trukket ut for å ta seg en røyk, (helt vanlig sigarett) og har tatt med seg både en kaffekopp og en flaske Pepsi Max. Hun skulle kose seg.
Da kommer det bort en diger branne av en afrikaner, stiller seg foran henne og spør om hun vil ha “Cola”.
Vibbedille vil ikke ha Cola, hun har jo Pepsi Max og takker høflig nei og forklarer det med at hun har iskald Pepsi Max.

Afrikaneren blir litt overrasket over svaret.  Tenker det gikk noen runder i hjernevinningene hans før han forstod sammenhengen.
Her hadde han nærmet seg et menneske han anså som mulig kunde og spurt om hun ville kjøpe kokain (cola)og så takker hun nei med et høflig smil og vifter med ei brusflaske og sier at hun har Pepsi Max??.
Langsomt går det opp for han.
Kvinnemennesket foran han er ikke en mulig kunde. Hun forstod ikke engang spørsmålet.  Og hun svarte han på en høflig måte, som om han skulle være et helt vanlig menneske.
Vanligvis når han spør feil folk, ja så viser de avsky med hele kroppen og forsvinner med raske skritt. Hun her ble bare rolig sittende.
Han slår seg ned på benken sammen med henne og bommer en sigarett eller to, og de ble sittende å småprate sammen et kvarters tid.

Vet du hva, Vibbedille, Jeg tror du gjorde noe bra for den mannen den kvelden.
Han fikk en pause fra livet som narkolanger og narkoman. For et kvarter var han bare en helt vanlig mann som småpratet med en annen røyker over en kopp kaffe. Jeg tror slike små pauser gjør godt for de som sliter.

Nei jeg er ikke naiv. Jeg tror ikke den lille praten med Vibbedille der på benken “frelste” mannen. Jeg tror han raskt gikk videre og lette etter noen som ville ha “Cola”. Jeg tror likevel det gjør godt å møte et menneske som ikke møter deg med forakt, redsel eller avhengighet. En liten prat om alt og ingenting på en benk med et ukjent menneske.  Et snev av normalitet. Noen som så han som person, ikke bare som langer eller narkoman. Jeg tror det gjør godt.

Jeg har møtt en del rusmisbrukere, narkomane og alkoholikere, gjennom jobben som radiograf.  Sett de lutede ryggene, blikket som ikke vil møte mitt og skammen, redselen for forakten de forventer å bli møtt med.
Jeg har alltid forsøkt å møte alle pasienter likt. Være like høflig, vennlig og hyggelig mot  de som er nederst på samfunnsstigen som de som ankommer med en viktig mine, stresskoffert og en pen drakt.
Jeg ser det gjør dem godt samtidig samarbeider de bedre med meg under undersøkelsen.
Kanskje skulle vi alle være litt mindre fordomsfulle. Litt mer åpne i møte med mennesker vi ikke kjenner. Kanskje det ville gjøre verden til et litt bedre sted – for oss alle.

Mamma på hjul skriver også om hvor lite som skal til for å få en pause fra hverdagen.  For henne var alt som skulle til en tur over gårdsplassen og en kaffekopp med naboen.  Litt stueforandring er ofte det eneste som skal til.

Da er det bare Kokkejævel igjen. Hans innlegg skal jeg forbigå i stillhet (nesten)  Bare fortelle at jeg har og væt oppe på toalettet i natt.  For spesielt interesserte kan jeg sende eksakte klokkeslett i egen melding. For den gemene hop tror jeg det har liten interesse, så jeg kommer ikke til å lage et eget blogginnlegg om det.