Isabell Raad er tilbake på toppen av bloggtopplista (endelig).Hennes siste innlegg heter “Tanker før leggetid” . Siden jeg akkurat har stått opp, klokka er 06.27 (ok, jeg har snart vært oppe en time.) så kaller jeg innlegget mitt for tanker før soloppgang. Det er nok en stund til denne kjerringa finner senga. PS Bildet er bare et illustrasjonsfoto. De varslede mengdene med snø har heldigvis ikke dukket opp.
Jeg gjestet en podd i forrige uke hvor jeg pratet om singellivet og hvor mye jeg elsker det.
Eller, det er vel ikke helt sant. Det var Isabell Raad det. Jeg har ikke gjestet en eneste podd.
Men jeg kan snakke om ekteskapet og hvor mye jeg elsker det.(Elsker ekteskapet? Høres litt rart ut. Men jeg elsker Gamle Gubben Grå). Jeg vet ikke om jeg helt mener at det er et “sinnsykt gøy tema” å prate om, eller om jeg virkelig “lever og ånder” for temaet ekteskap.
Jeg tror jeg helt klart hadde klart å leve alene. Hvis Gamle Gubben Grå skulle gå opp i røyk og fordufte så hadde jeg ikke begynt desperat jakt på en ny mann.
Isabell snakker om friheten man har når man kun har seg selv å ta hensyn til. Jeg har hørt flere single, spesielt nyskilte, snakke varmt om denne friheten. Jeg har aldri helt forstått hvilken frihet de snakker om. For selv om jeg har feiret sølvbryllup, så er jeg ingen fange. Jeg kommer og går her i Drømmehuset som jeg vil. Det gjør Gamle Gubben Grå også. Hvis den andre er hjemme når vi går ut døra, sier vi vel ofte hvor vi skal. Og vi sier vel fra hvis vi ikke regner med å tilbringe natta hjemme. Vi vet vel stort sett sånn ca. hvor den andre er, men Gamle Gubben Grå trenger ikke ringe meg og fortelle det hvis han plutselig skulle finne på å gå på kino en kveld jeg ikke er hjemme. Vi er to selvstendige mennesker som lever sammen fordi vi ønsker det, og fordi det har vært praktisk når ungene var mindre. Vi eier hverandre ikke. Så frihet er ikke noe savn.
Gamle Gubben Grå sa da vi ble sammen for over 30 år siden at vi skulle være sammen til Dovre faller. Jeg svarte at vi skulle være sammen så lenge vi ønsket å være sammen. Følelser kan ta slutt. Jeg blir ikke i et forhold uten varme følelser.
Mens Datteren og Eldste Niese sang “Bæ, bæ, lille lam.” lovet vi hverandre troskap der på Byfogdens kontor en septemberdag i 1994. Det føltes fint, det føltes riktig. Vi hadde alt prøvd både gode og onde dager. Vi visste at vi var et team.
Isabell savner en mann når hun skal bære kofferten sin opp til fjerde etasje.
Vel, jeg har en mann, men jeg er ikke sikker på om jeg hadde sluppet å bære kofferten min opp til fjerde etasje av den grunn. (I vertfall hvis jeg ville ha den opp i dag….)
Isabell savner og en mann når hun skal henge opp en ny lampe.
Yes! Det er jeg enig i! Alle lampene som er hengt opp her i Drømmehuset er det Gamle Gubben Grå som har hengt opp. (Men jeg bestemmer hvor skapet skal stå og hvor lampa skal henge…)
Isabell savner og en mann til å se film sammen på kjedelige søndager.
Gamle Gubben Grå og jeg ser aldri film sammen. Vi liker ikke de samme filmene.
Men selv om jeg ikke trenger en mann for å se film og bære kofferter, så vil jeg si at der er så mye, mye mer enn det å ha hjelp til å skru opp lamper som gjør at jeg forblir i ekteskapet.
Det var ingen som sendte meg stygge blikk eller sto og hvisket da Gamle Gubben Grå og jeg var på Espresso House og drakk kaffe på lørdag. Ikke det jeg la merke til i det minste. Det pleier ikke å være så mange som sender meg ekle blikk. Men mange hilser, også folk jeg ikke vet helt hvem er. Og det hender folk kommer bort for å fortelle meg at de liker et leserinnlegg jeg har skrevet eller lignende. Koselig det.
Når jeg leser Isabellsblogg skjønner jeg at jeg burde begynne å planlegge innflytningsfest. Jeg mener, nå har vi snart bodd 13 år her i Drømmehuset uten en innflytningsfest. Kanskje burde jeg og begynne å planlegge bursdagsfesten min. Jeg fyller jo 54 om et halvt års tid! Det blir nok litt av en feiring….
Så til alle mine venner som leser dette, ikke forvent dere invitasjon til to sjuke fester. I det minste ikke fra meg. For det blir nok aldri noen innflytningsfest her i Drømmehuset, og 54 års dagen blir ingen stor markering.
Isabell er lei av å feste på de samme stedene i Oslo, og trenger gode tips på steder med 23 års grense hvor hun kan feste. Nå er det lenge siden jeg var bevandret i Hovedstadens utesteder, muligens noen av disse stedene ikke finnes lenger. Men har du prøvd “Jegerhallen”, “Club Remember” “Tut-Ahn-kanon” eller “Skotten” ? “Tre Brødre” som var stam-puben til Broderen og meg vet jeg at har blitt klesbutikk.
På Hønefoss er både Fossen, Frankenstein og Ciro for lengst forsvunnet. Fossen har blitt treningsstudio av alle ting!! Men ta gjerne en tur på “Værket” Utestedet der Datteren regjerer.
Jeg sov syv og en halv time i natt. Jeg var sliten etter en travel dag på jobb, så kroppen trengte vel hvile.Men syv og en halv time. Det er sjelden jeg sover så lenge sammenhengende…
Isabell har funnet seg en ny ymdlingslåt. Jeg holder meg til de samme gamle.
Men vil du lytte til spillelista mi finner du den på Spotyfy. “Nytt år,ny kjerring” heter den.
Ha en fin dag!