Jeg hadde et innlegg tidligere denne uka hvor jeg kommenterte Michael Jackson. Det falt ikke i god jord hos alle. Så når jeg nå skal kommentere et innlegg om Bryan Adams  forsøker jeg å trå litt varsomt. Musikksmaken til folk er ikke noe en kødder med.

Jeg hadde min ungdomstid på 80-tallet. Begynte på ungdomsskolen august 1979 og var ferdig utdannet radiograf juni 1990. Selvsagt har Bryan Adams sin musikk vært en del av min ungdomstid. Heaven, vekker noen følelser, og det er ikke få ganger jeg har danset til Summer of ’69 på dansegulvet på Frankenstein og andre dansegulv. Men Bryan Adams er ikke den som står øverst på lista over mine musikkminner. Har aldri eid en CD eller kassett med han. (Ikke LP heller, men det er ikke så rart, da jeg ikke hadde noen platespiller før jeg flyttet sammen med Gamle Gubben Grå.) Ikke helt min musikk.
For de som er helt sjokkert nå kan jeg forsikre dere om at det garantert finnes LP’er med Bryan Adams i Drømmehuset nå. Gamle Gubben Grå har en rikelig platesamling nede i kjellerstua. Jeg ville bli svært overrasket om det ikke er flere plater med Adams der.

Jeg er vel ikke et konsert-menneske. Sånne store stadion-konserter  har i grunn aldri fristet meg. Ja, hvis ikke det er Åge Aleksandersen som spiller da. Der har du min type musikk! Jeg vet ikke hvor mange Åge-konserter jeg har vært på.

Den villeste konsert-opplevelsen med Åge Aleksandersen var konserten 3. juledag en gang på starten av 2000-tallet. Det var utendørskonsert i minus 30. Vi hadde i utgangspunktet ikke billetter.  Jeg hadde lyst, men det var noe med logistikken. Jeg var på dagvakt da Gamle Gubben Grå sier Jeg har billetter til Åge konserten. Vi rekker det hvis vi møtes på bensinstasjon i Vikersund når du er ferdig på jobb. (Vi bodde i huset i skogen den gang, så det å reise hjem ville gjøre turen til konserten en time lengre enn denne løsningen.)
Jeg var ikke kledd for utekonsert i flere titalls kuldegrader. Jeg skulle jo bare gå fra bilen og inn på jobben. Så jeg dro på konserten i skinnjakke og med småsko.
Som om det ikke var nok at det var utekonsert så var konserten langt ute i skauen. Man måtte gå en drøy kilometer hver vei på en skogsbilvei belyst av fakler. Magisk!
Jeg merket ikke kulda så lenge Åge og Sambandet spilte, men jeg kjente godt at jeg var kald da jeg kom tilbake til bilen. Men verdt det, det var det. Kommer aldri til å glemme den konserten!

Så når andre har kost seg på Bryan Adams konsert i Bergen, har jeg ingen problemer med å forstå det. Musikk kan få en til å glemme tid og sted.