Sverige har fått ny regjering. Ulf Kristersson blir ny statsminister og med det får Sverige sin første borgerlige statsminister på åtte år. Moderaterna, Kristdemokraterna og Liberalerna har dannet regjering og laget en regjeringsplattform. De skal også ha et tett samarbeid med Sverigedemokraterna. Regjeringsskiftet innebærer et paradigmeskifte i svensk politikk. “Aldri før har et fremmedfiendtlig, nasjonalistisk parti fått nøklene til regjeringskontoret.” som leder for Centerpartiet, Annie Lööf, sa fra talerstolen.
For selv om ikke Sverigedemokratene, et høyrepopulistisk parti som får Frp til å minne om rene søndagsskolen, er med i regjeringen skal de ha begge hendene på rattet. Partiet får et eget samordningskontor i Regjeringskontoret, og skal være med i budsjettarbeidet. Det har nok ikke vært en lett avgjørelse for de andre borgelige partiene å ta Sverigedemokratene inn i varmen. men valgresultatet ble slik at man for å få en regjering på plass måtte man enten samarbeide med Socialdemokraterna eller Sverigedemokraterna for å oppna flertall. Et vanskelig valg. Erik Svensson som kaller seg @erik_med_e på twitter synger i ei lita vise han har lastet opp på twitter om dette dilemmaet.
«Så står jag alldeles ensam mellan kolera och pest – och undrar om ekonomisk jämlikhet eller nynazism är värst».
Hvorfor Ulf Kristersson falt ned på at det da var smart å velge nynazisme er selvsagt vanskelig for en sosialist som meg og helt ut forstå, men jeg tror det kan ha noe å gjøre med valgresultatet. Sverigedemokraterna fikk 1,3 millioner stemmer. Over 20 prosent av stemmene. Det er et faktum det er vanskelig å overse.
Ja SD har røtter i nynazismen. Ja Partiet har sentrale politikere og mer perifere skikkelser som driver åpenbar rasisme, forsvarer Vladimir Putin eller er dømt for vold. Ja SD har en hær av troll som ødelegger debatten i sosiale medier og forfølger meningsmotstandere. Men det betyr ikke at 1,3 millioner svensker har gått hen og blitt nazister eller fasister. Jeg tror heller ikke at 20 prosent av svenskene ønsker å utvise alle med annen hudfarge eller annen religion. Nei jeg tror det skyldes at en stor del av de svenske velgerne ønsket en forandring. At de har mistet tillitten til de politikerne som har styrt lenge.
Sverige har riktignok blitt styrt av sosialdemokratene de siste åtte årene. Men de har vært avhengige av Centern og Liberalerna, og styrt på en politisk plattform som for meg ikke minner mye om sosialisme. De økonomiske forskjellene i Sverige er tilbake på nivået fra tidlig på 1940-tallet. Vi vet alle hva slags politikk som fikk grobunn i Europa på slutten av 30- og starten av 1940-tallet.
Europa i mellomkrigstiden og Europa i dag har en god del likhetstrekk. Blant annet ved at “vanlige folk” får det værre, samme hva politikerne står og lover. Priser på alt fra drivstoff til mat stiger og man bruker ord som “krise” om det meste.
På mange måter kan det virke som om mange sentrale politikere er opptatt av å frasi seg et hvert ansvar for den krisen vi står oppe i. (Det er ene og alene Putin sin feil.) Våre regjeringspolitikere bruker mer tiden på å forklare oss at det garantert kommer til å bli verre – og at de ikke har evner eller intensjoner for å gjøre noe med det. De fremstår som maktesløse eller uvillige til å ta grep. Det politiske budskapet blir mest “Hold ut, det kommer til å bli direkte jævlig, men vi håper på bedring om en del år. Når og hvordan aner vi ikke. ”
Da er det ikke rart at velgerne flokker seg om et parti som har billige løsninger på det meste, selv om de kanskje har noen drøye meninger når det gjelder å peke ut syndebukkene. Hos Sverigedemokratene er det ikke Putin, en uangripelig fyr langt borte i et ugjestfritt land som har skylden, men de som skiller seg ut med annen hudfarge eller annen kultur i gata eller byen der du bor.
Det blir litt mer håndgripelig enn en gammel fyr borte i en bunker langt borte.
Når Sverige demokratene også lover raske løsninger og snarlig bedring på de problemene den vanlige svenske står i, ja da er det vel ikke så rart at velgerne håper at partiet, til tross for noen holdninger de ikke helt deler, kan få til en endring.
Jeg synes det er en trist utvikling vi ser i Sverige og i flere andre europeiske land. Høyreekstreme parti vinner et større og større fotfeste, slik vi så sist det var tøffe økonomiske tider preget av kriser og uro for den jevne europeer.
Svaret den gang var ikke nazisme. Det har vi alle lært av historien.
Når man har ført en sånn innvandringspolitikk som Sverige har gjort i flere ti-år til ende, der man effektivt har klart å kneble kritiske røster med rasismekortet, er det ikke rart at boblen til slutt brister ved at folk tyr til det ekstreme. Meninger og holdninger forsvinner ikke selv om de ikke får komme til uttrykk. De blir istedet liggende å ulme under overflaten som en vulkan..
Du har nok mye rett i det.
Folk bytter gjerne parti når det blir krisetider og det blir ikke nødvendigvis til det bedre, selv om det er det de håper på.
Det blir interessant å se hvordan det blir i Sverige fremover.
Ja, det kan bli spennende å følge med på. Og også hva som skjer i lokalvalget her hjemme neste høst.
Det har du rett i, at Frp er en søndagsskole sammenlignet med det (tidligere) nazipartiet SD. Og det kan vi være glad for. Frp fanger opp de “moderate” rasister i Norge. Men.. om man leser kommentarfelt hos høyreradikale nettsteder, og leser enkelte blogger, kan det virke som mange heier på de høyrepopulistiske partiet Demokratene eller den selverklærte rasist Jørgen Lysglimts parti Alliansen. Pr. i dag er dette minipartier som er nevnt som ” andre” i målinger. Det var også Sverigedemokratene for et tiår siden. Så vi må ikke sove.
Norge befinner seg i dag på det første trinnet på voldsstigen, som Sverige har klatret opp de siste ti årene. Det finnes en rekke forklaringer på dette. Norge har en mer vellykket integreringspolitikk og lavere innvandring. En mer aktiv bosettingspolitikk for flyktninger og asylsøkere. Ungår segregering. Unntaket er Oslo. Segregering oppstår når folk bosetter seg i områder med folk som ligner dem selv. Familier med høy inntekt, formue og lang utdanning er overrepresentert i villastrøk på vestkanten. Familier med innvandrerbakgrunn, lav inntekt , liten formue og kort utdanning er overrepresentert i blokkleiligheter på østkanten i Oslo. Skolesegregering er også stor i Oslo. PÅ Berg skole er 2% av elevene minoritetsspråkelige, mens dette gjelder 93% av elevene på Haugenstua skole.
Hva kan vi så gjøre for å unngå “Svenske “tilstander” i Norge. Vi må begynne med oss selv som forelder, både vi etniske norske og innvandrerforeldre. De kommer ofte fra land der de frykter staten og øvrigheita. Der barna vokser opp i en krysskulturell verden. Problemet er transnasjonalitet , sosial ekskludering og diskriminering. Språk er ofte nøkkelen, spesielt hos innvandrermødre. Mulig en ide` å innføre tvungen språkopplæring. Om du ikke møter til timen blir det trekk i trygda. Vi norske må være flinkere til å møte våre nye landsmenn med en åpen hånd , ikke en knyttet neve. Ikke spre hat i sosiale medier.
Du sier masse lurt her, Bien. Demokratene og Alliansen er nok langt mer lik SD. Heldigvis er disse partiene små her. Men Demokratene er store nok til at de stilte liste her ved forrige kommunevalg. De vokser stadig.
Kjenner godt til segreringen i Oslo. Min tidligere kjærest bodde på Stovner. GGG kommet fra Ullevål hageby. Litt forskjell på befolkningen i de to bydelene. Ikke bare når det gjelder etnisitet men like mye inntekt.
Hva vi skal gjøre for å unngå “svenske tilstander” er ikke lett å si, men det handler helt klart om integrering. Og integrering handler om deg og meg. Det handler om å møte de som kommer hit på en god måte og inkludere de i samfunnet vårt.