Slapp av, det er et arkivbilde. Høsten har ikke kommet til Ringerike ennå. Det er fremdeles bare juli. Det er sommer noen uker til.
Jeg bruker bildet fordi det gir meg ro i sjela, og nesten lyst til å dra opp til det skogstjernet og bade. Bare nesten. Jeg er alene hjemme. Liker ikke å bade alene, i det minste ikke i stille skogstjern hvor det kanskje ikke er et menneske på flere kilometer.
Ikke har jeg lyst til å ta den halvtimes kjøreturen opp til vannet heller, selv om selve badet hadde gjort godt.
Det får bli en annen dag. Klokka er over 21, og jeg er i grunn sliten nok av dagen.
Og så er klokka plutselig godt over 22.30.
Fra jeg begynte dette innlegget og til nå har jeg vært ute og gått noen kilometer kveldstur med hundene, og snakket litt med Yngste Sønn som nettopp kom inn døra.
Føler det er ganske typisk for tiden.
Jeg får liksom aldri ro og fred nok til å sitte i bobla mi å fullføre en tankerekke. Om ikke andre forstyrrer meg, forstyrres jeg av min egen rastløshet.
Det er lenge siden hundene har gått så mange og så lange turer som den siste uka.
Uka har gått fort. Det har vært godt at Yngste Sønn har ferie og stort sett har vært hjemme, og at Datteren har vært her en hel uke. Medvirkende årsak til tankerekker som ikke fullføres, men godt å ha de her rundt meg.
Jeg har kanskje ikke fått ladet batteriene i like stor grad som jeg hadde tenkt, men jeg har vært flinkere enn forrige uke og har nok litt mer overskudd enn jeg hadde forrige helg da Gamle Gubben Grå kom hjem.
Jeg er og litt mer forberedt på hvor sliten han er. Cellegiftkur og strålebehandling gir kroppen skikkelig juling.
Legene var tydelige på at det var en skikkelig tøff behandling, men at de virkelig hadde tro på at den behandlingen skal gjøre han frisk.
Planen er at i morgen skal jeg ta det litt rolige på formiddagen. Ikke stresse rundt å rekke tusen ting for så å være utslitt når Gamle Gubben Grå kommer hjem ut på ettermiddagen. Og så skal vi kose oss i helga, sammen. Kanskje ikke gjøre så mye, men forhåpentligvis blir det kaffe-latte på lørdag. Tradisjoner er viktig.
Tenker på dere begge. Ta en dag av gangen
Gå tur med hundene. Lag det koselig i helgene uten for mye mas når han er hjemme.❤️Jeg har trua på at dette går bra
God bedring
Takk! Nei, vi skal ikke mase.
hei
har jeg forstått dette slik at det er din mann som gjennomgår disse grusomhetene
du trenger ikke svare på den det
grunnen til at jeg spør er at jeg gjennomgår akkurat det samme i disse tider
jeg kan derfor sette meg inn o eler av dette og dere har min fulle støtte sympati empati og alt. legene har tro på cellegift og stråling
de har også fortalt meg at dette er den tøffeste behandling et menneske kan gjennomgå
jeg har alltid likt deg og bloggen din. harseleringen før i tiden også
. liker ikke rødt men jeg liker deg
det er viktig
jeg ler bloggen din hver dag
skal være så ærlig å si at nå kommer jeg til å tenke enda mer å frtr
alt godt ønskes til dere
det ble litt mye dette
Tusen takk for hyggelig melding. Ja Gamle Gubben Grå er min ektemann gjennom snart tretti år.
Føler med deg og. Det er tøft, men det skal gå.
Jeg har arbeidet på sykehus i 30 år. Jeg kjenner legespråk, jeg kan min latin og jeg har fått se røntgenbilder (som er mitt fagfelt) . De har forklart, og ja jeg tror dem når de sier at de har tro på at denne tøffe kuren skal gjøre han frisk. Jeg tror de mener det på ordentlig, at det ikke bare er et halmstrå de gir oss.
Samtidig er det som du sier en tøff kur, de har ikke lagt skjul på det.
Det er vel det som gir meg uroen. Hvor ille blir det? Hvor godt takler han som aldri er syk det når kreftene blir helt borte?
Mange tanker og få svar.
Ta vare på deg selv du og, midt i alt du står i.
hei. Jeg er her igjen. Vil bare si at det å være pårørende er krevende. Man blir sliten. Tankekjør, og alt som følger med. Jeg forstår deg og føler med deg. Håper dere klarer å få få en fin helg – med bl.a caffe latte.
Klem og masse gode ønsker fra meg til dere 🙂
Tusen takk. Ja, vi skal klare å kose oss.
Og ja, pårørenderollen er ikke lett. Gode tanker til deg og.
Det tøffeste med slik behandling er alle følgene som kommer i etterkant når man er “ferdig og frisk” Man må ha trua og nyte hver gode dag.
Ja, det lurer jeg litt på. Hvor lang tid det tar før en er sitt gamle jeg igjen. Jeg skjønner jo at kroppen trenger tid etter at man er ferdig med behandling. Men hvor lenge? Mange tanker som surrer litt mye til tider.
til meg sier de at det kan ta tid, at det er individuelt. De sier også at all kreftbehandling er individuell. Han har nok også et vanvittig tankekjør.
Klem igjen
Jeg har og hørt det. Det er bare at jeg ikke har bedt de definere “litt tid”.