“Konflikten mellom Israel og Palestina er kalt verdens mest kompliserte konflikt.”  Dette var den første setningen som møtte meg tirsdag ettermiddag da jeg satte meg ned for å lese meg litt opp før debattmøte jeg skulle på onsdag kveld.

Så nå skulle jeg altså sette meg inn I verdens mest kompliserte konflikt og også klare å formulere noen ideer om hva jeg trodde kunne føre til en løsning og det å bli trygg på dette temaet hadde jeg drøye 24 timer på meg  til.  Jeg liker utfordringer. Jeg liker å bevege meg litt utenfor komfortsonen innimellom. Men denne utfordringen fremstår som litt vel utfordrende…..

Konflikten mellom Israel og Palestina har sine røtter helt tilbake til 1947 leser jeg, men forstår etterhvert at konflikten mellom det Palestinske folket og jødene er eldre. 1920 tallet blir nevnt, også 1880-tallet og år 70 e.kristus.  Når jeg henter frem barnelærdommen tror jeg den muligens er enda eldre. For husker jeg ikke helt feil var det vel ikke en velkomstkomite som møtte Moses ga han kom vandrende med en haug jøder gjennom ørkenen.

Vi har mange i Rødt med solid kompetanse om Palestinskonflikten, også lokalt.  Vi har en politikk på dette spørsmålet som på svært mange områder samstemmer med Palestinakomiteens synspunkter, ja svært mange i Rødt er medlem av Palestinakomiteen. Jeg hadde spurt, mast og hrnstillt til at noen av de kunne ta den debatten. Argumentet mitt for at det ikke var meg var at jeg muligens var den i det lokale Rødtlaget som hadde desidert minst kunskap om emnet. Men nei, ingen hadde tid, lyst, anledning til å møte I debatten. Siden jeg mente at det var viktig at Rødt stillte, sa jeg til slutt at jeg kunne stille.

Så satt jeg der da, onsdag kveld og skulle forfekte Rødt sitt syn på Palestinaproblematikken.  I panelet satt foruten meg representanter fra SV, AP, Venstre KrF, SP og Høyre.  Jeg visste at SV og Rødt var de to partiene Palestinakomiteen som arrangerte møtet mente hadde den beste politikken på området. Og at Høyre i deres øyne hadde den dårligste.

I salen satt det ikke så veldig mange. Jeg visste at flere av de var medlemmer i Rødt.

Jeg tror jeg kom meg gjennom debatten med æren sånn noenlunde i behold. Enkelte i salen syntes nok jeg kunne vært bedre, mer kunnskapsrik  Jeg bommet på et årstall.  Trodde noe som hadde skjedd I 1921 hørte til hendelsene i 1947 eller 48. KrF dama gjorde et nummer av det og klarte tydeliggjøre min uforstand på en relativt provoserende måte.  Jeg tok ikke igjen. Hun var tydelig MIFF- tilhenger, (med Israel for fred), satte ved flere tilfeller likhetstrekk mellom Palestinere og terrorister og var liksom ikke så poppulær i en sal full av Palestinere. Hun hadde det tøft nok.

Jeg briljerte ikke her heller. Men her var det mer manglende kunnskap og trygghet på temaet som gjorde at jeg gir meg selv en 3+ i karakter.  Da har jeg en debatt igjen. En helsedebatt i regi av Sykepleierforbundet. Der skal jeg briljere! Det er lokale politikere, lokal helsepolitikk, og sykepleiepolitikk. Dette er temaer jeg virkelig kan. Jeg er trygg på meg selv i settingen. Jeg gleder meg!