Man har begynt å svartelister planter nå. Planter man ikke ønsker å ha i norsk flora..
Jeg har flere av dem i min hage. Både kjempesprengfrø og hagelupiner gror sirlig i blomsterbedet bak søppelskuret. De skader ingen, er kun til glede.
I Kjempesprengfrø er en plante jeg husker fra min barndom. Min bestemor hadde de i bedet forran kjøkkenvindu. Da de bøomstret på sensommeren dominerte de hele bedet og man kunne knapt se ut av kjøkkenvinduene. Min bestemor elsket disse plantene. Hun kallte de “palmer” og fortalte at hun hadde fått frøene av en annen torghandler på torget da hun var torgkone. Vi tok på frøkapslene og frøene sprutet ut når frøbelgen sprengte. Det hendte vi fikk oss en ufrivillig dusj av disse frøene når vi gikk ut av døra og sto på trammen og tok farvell med Bestemor. Resultatet ble hyl og skrik og en god latter.
Bestemor døde. Huset ble revet og sprengfrøene forsvant. Min søster bor på eiendommen nå, og det er ikke en eneste plante igjenn. Jeg glemte aldri “palmene” til bestemor og ville gjerne ha det i min egen hage,, men jeg visste ikke hva de het. Så for noen år så jeg en repotasje fra en hage i et ukeblad. Der var det bilde av “palmene” og det sto at de het sprengfrø. Ja det kan jo stemme. Frøkapslene sprenger jo og slynger frøene utover.. Men så var det å finne frø da… Der sto lykken meg bi en kveld jeg satt og snakket med ei venninne. Vi sukket over hvor dårlige husmødre og hageeiere vi var og alt vi ikke rakk i en travel hverdag. “Til og med plantene mine med Sprengfrø” har jeg klart o ta kverken på, sukker venninna mi. “Sprengfrø!!!” sier jeg oppglødd. “Har du sprengfrø?” og så forteller jeg henne om Bestemor og palmene. Hun sier,at hun har jo kverka sine Sprengfrø, men at moren hennes har masse sprengfrø i hagen sin. Samme høst ligger det en konvolutt i postkassa mi en dag jeg kommer fra jobb. I konvolutten ligger det 20 Sprengfrø. Jeg spzr opp bed og sår frøene. Samtidig henter jeg noen frø fra hagelupinene og sår de og. Neste vår var bedet en realitet.
Hagelupiner har jeg ikke det samme nostalgiske forholdet til. Men på slutten av forrige århundre (Det høres litt mer nostalgisk ut når jeg sier det sånn) flyttet jeg og familien min til ei bygd vi ikke hadde noen tilknytting til. I den bygda var det en skråning ved veien som var farget rosa og lilla av lupiner i starten av juni. Pastellfargene bølget i vinden og var et vakkert syn. Jeg som er et sansemenneske elsket den skråningen og hadde selvsagt lupiner i hagen men de trivdes ikke så godt. Da datteren skulle konfirmeres måtte gjestene kjøre forbi denne skråningen for å komme til kirke og hotellet hvor vi skulle ha konfirmasjonsmiddagen. Jeg krysset fingrene og håpet Lupinene blomstret til den store dagen. Det gjorde de. Hele veiskråningen de siste kilometrene var nesten farget rosa av lupiner. Rosa var også gjennomgangsfarven på bord og dekorasjoner den dagen. Alt var perfekt. Jeg elsker Lupiner.
Siden har både Sprengfrø og Hagelupiner dukket opp på svartelista over planter atrsmangfoldet rett og slett ønsker å utrydde. Man er oppfordret til å fjerne planter fra denne lista. Jeg nekter å fjerne Hagelupinene og “Sprengfrø-palmene” til Bestemor. Jeg har en annen plante i hagen min derimot som jeg kan tenke meg å utrydde. Skvallerkål
Skvallerskålen brer seg i bedene mine både her og i min forrige hage. (Jeg har en teori at de kommer med den billige hagejorden Gamle Gubben Grå kjøper fra en viss stor Plantesalg kjede.) Den dreper mine dyre planter, og selv om den kan benyttes i både stuinger salat og supper mn skal jeg spise opp all skvallerkålen vil jeg få et noe ensidig kosthold. (Men kanskje klart å gå ned noen kilo..) Jeg sjekker Svartelista . Skvallerkål er IKKE der. Vel, jeg vet ikke noe mer invaderende plante enn Skvallerkål hvis ikke den bør utryddes er det få andre planter som bør utryddes.
Min hage skal bli et fristed for forfulgte planter. Matgrassløk (ja du leste riktig. Grasløken vi har i maten, den gode gamle sorten med de store tuene og ikke de lysegrønne stråene vi kjøper i plastpotter på Rimi er også på svartelista.) Ullborre ,Kjempebørnekjeks, Alpegullregn, Eple (Hva søren gjør EPLE på svartelista?? Jeg har googla det latinske navnet og det er Eple i det både du og jeg regner som eple de mener.)Spansk kjørvel (nydelig krydderurt) Engrødtopp, Rynkerose (Det hadde også Bestemor) Kanadagullris (Det var nesten den eneste planten jeg virkelig fikk til i min forrige hage. Hadde et stort bed ved innkjørselen. som gledet meg når jeg kom hjem fra en lang arbeidsdag) og alle andre truede planter skal føle seg trygge her i min hage. De vil bli pleiet og holdt tilbake slik at de ikke invaderer hverandre eller nabohager.
Men Skvallerkålen, Skvallerkålen den vil jeg drive kjemisk krigføring mot.
For noen flotte bilder!
Åh, jeg også synes sprengfrø er nydelig. Derfor plantet jeg det i et bed, men det tok raskt helt av, og panikken spredte seg: Den vokste overalt, og singelen (som bør forbli bare singel) ble raskt dekt. Jeg fryktet illsinte naboer, da jeg så hvor fort den spredte seg, så nå har jeg endelig klart å bli kvitt den. Får heller klare meg uten, om den er aldri så fin. Skvalderkålen er vel som løvetannen: Har den først kommet, blir man aldri kvitt den. Skvalderkålen har røtter som et fiskegarn, så der er det vanskelig å luke på gamlemåten, og gift er nok den beste måten å få bukt med det på.
Får håpe du får ha plantene dine i fred, og at ikke andre (naboer og andre myndigheter) bestemmer at du må fjerne det.
Så fine detaljer 🙂
Humle, ja… Pappa sendte oss barna ut i skogen og ned til bekken for å plukke Humle-blomster. Vi tørket de og la de i Tomtebrygget som vi lagde til jul. Kanskje jeg skulle skaffe meg litt Humle? (Men tror det er litt tørt her)
har hatt sprengfrø i 3-4 år nå, og jeg har klart å holde dem unna singel, plem, grøftekant og naboens hage. Men jeg samler sammen en del frø slik at det ikke skal ta helt av .