kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

I år gikk jeg ikke i 1. mai toget. Jeg hadde  ikke rygg til det. Så i år ble jeg publikum. Håper å komme sterkere tilbake neste år.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det fine med å stå og se på er at du får med deg hele toget, og får et bedre inntrykk av hvor mange som fakrisk går i toget.

Trygghet for framtida sto det på denne parolen til LO. Trygghet for fratida…  Var ikke det ett av valgløftene til Arbeiderpartiet under valgkampen? Trygghet er vel ikke akkurat det jeg føler mest på i en utrygg verden. Utrygghet for verdensituasjonen, mer utrygghet i arbeidslivet med flere midlertidig stillinger, utrygghet for egen økonomi og egen helse… Men et ønske og et krav om større trygghet er helt på sin plass.

Økt kjøpekraft for alle. Et betimelig krav i disse lønnsforhandlingstider.

Lik lønn, ikke lønn for kjønn. Fremdeles er det slik at kvinneyrker er dårligere betalt enn yrker hvor menn dominerer. Selv om de har like lang utdannelse. En kjent parole fra FO.

Så kom Rødt sine paroler. Forskuttering av sykelønna er en selvfølge og

Ikke rør sykelønna. Regner med at de parolene ikke trenger nærmere forklaring.

Kurderne er en viktig gruppe som deltar ivrig i 1. mai markeringen her på Ringerike.

Det samme er palestinerne.

Vi har en aktiv Palestinakomite her på Ringerike, så palestinerne har mange stlttespillere i toget. Det trengs i våre dager.

Merkelig nok virket det som det at palestinerne går i 1. mai tog var noe som provoserte enkelte i kommentarfeltet i lokalavisa i forkant av dagen. Tror enkelte av kommentarfeltets helter ikke har fått med seg at 1. mai er en intwrnasjonal dag, eller muligens de blander 1. og 17. mai. De skrev noe om at det er “vår” dag.

Da toget kom frem til torget var det taler og mer korpsmusikk. Gode taler og apeller. Barndomsvenninna og familien hadde sikret seg et bord på torget, og vinket meg til seg. Deilig for ryggen min å slippe å stå mens jeg hørte på talene.

Etter toget hadde jeg fått nok av dagen. Kjøpte meg en burger på vei hjem, og så flata jeg ut på sofaen. Godt fornøyd med en flott 1. mai feiring. 23 grader var det da jeg kom hjem. Lenge siden vi har hatt så fint vær på denne dagen.

I 1944 anla  tyskerne en fangeleiren på Vågård, som er den grenda jeg bor i. Fangeleieren lå lenger inn i bygda enn der boligfeltet jeg bor på ligger.

Fangeleiren ble bygd fordi tyskerne trengte billig arbeidskraft til bygging av Eggemoen flyplass. Den billige arbeidskraften skaffet de seg ved å frakte sovjetiske krigsfanger til Norge. Det skal ha vært nærmere 1000 sovjetiske krigsfanger i leiren.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

16 av de krigsfangene ble begravd på kirkegården til Haug kirke. Hver 1. mai legger vi ned krans ved minnesmerket deres og minnes at de døde på grunn av nazistenes okkupasjon. Før var også representanter fra den russiske ambasaden til stede ved denne markeringen, men etter Russlands invasjon av Ukraina har 1. mai kommiteen gjort det klart at de ikke er ønsket.

I år var det Einar som holdt apellen ved denne kransenedleggelsen. Han er i likhet med Anne som holdt apellen i Nordre Parkfra Rødt. Einar poengterte at vi æret våre sovjetiske kammerater som er begravd her. Vi hyller ikke de russiske styrkene som invaderer og okkuperer Ukraina.

Dette var og en veldig fin apell. Den trakk frem kampen mot okkupasjon som vi hadde i Norge og mange andre europeiske land under andre verdenskrig med angrepskriger og okkupasjoner som foregår i verden i dag. I Ukraina. Palestina, Libanon, Syria og Iran.

Ved dette arrangementet spillte Haug blåseoktett. De spillte både Internasjonalen og Gud signe vårt dyre fedreland.

Her fikk jeg hilst på folk jeg ikke så i Nordre park. Noen fordi de ikke var der, andre fordi jeg tydeligvis ikke alltid har øynene med meg.

Neste punkt på programmet blir selve 1. mai toget. Du henger vel med, og klikker innom bloggen senere i kveld for å få med deg det?

Det er en nydelig 1. mai i dag. Flaggene vaier, sola skinner og himmelen er blå. Det var bra oppmøte i Nordre Park for bekransning av bautaen over de sivile om mistet livet under andre verdenskrig her på Ringerike.

Koselig start på dagen. Man møter kjente man slår av en prrat med, gratulerer folk med dagen og lytter til apellen og korpsmusikken.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Anne holdt en fin apell. Tok utgangspunkt i bautaen og noen av enkeltmenneskene som har navnet sitt på bautaen. Tok historien med over i nåtiden  Det er fremdeøes ting å kjempe for.

Nå går ferden snart videre til neste apell. Stikk gjerne innom bloggen senere i dag for mer 1. mai stemning.

I dag er det 1. mai. Arbeidernes internasjonale kamp- og festdag. Det er derfor overskriften på dette innlegget starter med første strofe av Internasjonalen.

Eller akurat i dag på arbeidernes frihetsdag står kanskje ikke statsråder og andre topper i Arbeiderpartiet og maser om at folk må stå opp. I dag kan arbeidere, folk i pensjonsalderen og syke folk få lov å ligge litt ut over morgenen med god samvittighet. Ja hvis de ikke arbeider i helsevesenet, politiet, brannvesen, bensinstasjoner, hagesentre, gatekjøkken eller andre yrker som holder samfunnet i gang, selv når alle har fri.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Noen mener at 1. mai har utspilt sin rolle. Ja Krfu lederen tok sågar nylig til orde for å avvikle hele dagen. Vel, jeg tror vi trenger noen fridager. Men skulle vi først begynne å redusere på de røde dagene på kallenderen tror jeg jeg vilke se på Kristihimmelsprett først. For det første, hvem feirer egentlig Kristi himmelfart i våre dager? Hvordan feirer man den? Og ikke minst, den ligger alltid på en torsdag, noe som gjør at halve Norge tar seg fri på den inneklemte fredagen dagen etter. Ja bortsett fra de som arbeider i helsevesenet, politiet, brannvesen, bensinstasjoner, hagesentre, gatekjøkken…..

1. mai vet jeg hvordan man feirer. Bare jeg blir ferdig med tekoppen, brødskiva og tastaturet er jeg i gang. Og jeg er ikke alene. Ja her på Hønefoss tyvstartet vi feiringa allerede på onsdag med 1. mai vorspiel.

I dag fortsetter vi markeringen. Om et par timer drar jeg ned til byen for å høre dagens første apell. Den blir holdt ved bautaen over alle her på Ringerike som ble drept under andre verdenskrig. Det er lederen i Rødt Ringerike som skal holde apellen.

Litt senere blir det apell ved russergrava på Haug kirkegård. Minnesmerke over russere som døde i tysketnes fangeleire her under den samme krigen. Der er det også et medlem fra Rødt som skal holde apellen.

På ettermiddagen blir det tog, taler og apeller på torget.

Jeg vil påstå at det er langt mer markering og flere som deltar på feiringen av 1. mai enn på feiring av Kristihimmelsprett. Sånn hvis man skulle begynne å redusere på høytidsdagene.

Jeg kommer tilbake med oppdatering fra dagens feiring ut over dagen. Så stikk innom bloggen senere i dag og kom i skikkelig 1. mai stemning.

Opp I, som sulten knuget har!
Nå drønner det av rettens velde,
til siste kamp det gjøres klar.

Som noen kanskje har fått med seg sendte Mimir Kristianson meldinger i fylla i påsken. I meldingene beskyldte han en fyr fra Bryne om å være surmaga fordi han ikke klarte å komme seg ut av Hønefoss. Vi fra Hønefoss lurte selvsagt på hvorfor han dro Hønefoss inn i samtalen. Fyren satt på en annen kant av landet, og hadde ingen for indrlse med byen vår. HADDE stortingsrepresentanten fordommer mot byen vår?

Lederen i Rødt Ringerike tok like godt kontakt med Mimir og ba han komme en tur til Hønefoss og forklare seg. Og i går var Mimir på plass i byen for å be om unnskyldning.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Førsr var han på medlemsmøte i Rødt. Der la han seg flat for å ha dratt Hønefoss inn i denne dumme saken som overhode ikke hadde noe med Hønefoss å gjøre.

Han holdt også et godt politisk foredrag. Mimir er en god retoriker. Han er kunnskapsrik og snakker slik folk forstår. Det var og tid til spørsmål og kommentarer fra salen. Tror de fleste medlemmene som møtte opp var fornøyd med møtet. Vi i styret var fornøyde både med oppmøte og med Mimir.

Lokalavisa fikk og en seanse med Mimir, før vi alle gikk på pub. Det ble arrangert 1. mai vorspiel på en av byens puber. Ja jeg er klar over at det bare var 29. april, men vi begynner feiringa tidlig her i byen. Vi kan jo kalle det Lille-1.mai-aften. Ha 1. mai-aften i dag og selve hovedfeiringa i morgen

På puben måtte Mimir gjennom et revolver-intervju fra initiativtakeren til dette  arrangementet, og nok en gang be folk her i Hønefoss om unnskyldning for å ha rakket ned på byen vår. Vi tilgir gjerne, men la oss få mest mulug ut av det.

Så var det konsert med Poing. En trio med trekkspill, kontrabass og saxofon som spiller samtidsmusikk og jazz. De hadde med en kvinnelig sanger, og sang denne kvelden arbeidersanger og andre sanger som passer på et 1. mai vorspiel. Her var sanger fra Tolvskillingsoperaen, Rudolf Nilsen, Åge Aleksandersen og Jokke representert. Flott musikk og god stemning. Allsang var det og. Hele salen sang med på Revolusjonens røst. 

Mot slutten av konserten holdt Mimir en apell, før bandet entret scenen igjen og vi avsluttet kvelden med at alle sang Intetnasjonalen av full hals.

En utrolig fin kveld! Årets første utepils rakk jeg og mellom møte og konsert. En nydelig kveld hvor vi og ɓle sittende litt ute etter konserten. Ikke verst å sitte ute i kortermet kjole til klokka var over 22 en kveld i slutten av april. Slike kvelder lever jeg lenge på.

475 sidevisninger og 3. plass på topplista???!!? Det er sprøtt! Sprøtt at et så lavt antall sidevisninger holder til en tredjeplass. Det er egentlig bare trist. Noe må gjøres!

Så i dag gjorde jeg som Mulig med ME gjorde i innlegget hun skrev for snart tre uker siden, og som ligger på plass nummer 100 med 1 sidevisning. Jeg gikk til AI.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det spørsmålet jeg ville ha svar på var: Hva skal til for å gjøre blogg stort igjen? Her er svaret jeg fikk:

For å gjøre en blogg stor igjen i dagens digitale landskap, som er preget av sosiale medier og kort videoinnhold, kreves en mer strategisk og profesjonell tilnærming enn for ti år siden.

Her er nøkkelfaktorene for å lykkes, basert på moderne blogging

1. Innhold og Kvalitet 

Lag innhold som løser problemer, utdanner eller underholder grundig. Lange, velskrevne artikler (gjerne over 1000 ord) fungerer ofte bedre enn korte, overfladiske innlegg.

Ikke skriv om “alt”. Fokuser på en spesifikk nisje for å bygge en dedikert følgerskare og bli en “gå-til-kilde”.

Vis hvem du er. Personlige historier kombinert med faglig kunnskap skaper sterkere bånd til leserne enn upersonlige tekster. 

Så jeg tar med meg at det er greit å skrive langt, så lenge det er velskrevet. Bør sikkert bli flinkere til å ikke skrive om alt.

Jeg får et ganske utfyllende svar, så jeg tar bare med det jeg finner viktigst her. Som å publisere jevnlig. En blogg som oppdateres ofte, er mer interessant for både lesere og søkemotorer. Samarbeid med andre bloggere. Gjesteblogging eller å lenke til hverandre kan øke synligheten og troverdigheten. Ved å fokusere på verdi, SEO og en tydelig personlig stemme, kan man bygge en stor blogg også i dag.

AI sier ingenting om bloggkriger som enkelte her inne opp har brukt akrivt for å dra lesere, i stedet fremholdes samarbeid. AI sier og at å bygge en god blogg tar tid og krever tålmodighet. Det er og lurt å velge en god platform. Så kanskje burde man velge en mer seriøs platform enn det blogg.no er for tiden?

Startet dagen med en tur rundt boligfeltet mens jeg la informasjon om Rødt sitr syn på sykelønna i postkassene i nabolaget. Liker egentlig ikke postasse-utdeling, som det kalles blant oss politikere, Jeg synes liksom det er mer innvanderende enn å stå på torget. Spesielt dårlig liker jeg å dele ut i eget nabolag. Men noen ganger blir det bedtemtvat vi skal ha postkasseutdeling, og da stiller jeg opp.

Noe det nok sitter litt lenger inne å bli med på er dør-bank. Altså at medlemmer fra politiske partier ringer på dørene i kjent Jehovas-Vitner-stil for å spre sitt politiske budskap. Jeg kan overhode ikke skjønne at det skal være en effektiv form for valgkamp her, selv om firskning viser at det har hatt god effekt i andre land.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har blitt utsatt for dør-bank en gang. Det sto noen fra Venstre og ringte på døra her en travel ettermiddag for noen år siden. Du vet, to voksne som er slitne etter jobb som prøver å lage middag, hjelpe umotiverte unger med leksene, sette på klesvasken og rekke alt innen det er tid for å kjøre på korps om en halv time. Du har liksom ikke så god til å høre på Venstre, og blir ikke glad for å se dem. Vel, de gikk raskt….

Så et spørsmål til leserne mine. Hva tenker du om postkasse-utlevering og dørbank? Er det en fin måte å få greie på hva partiene står for?

Jeg velger meg april… Er det ikke Bjørnstjerne Bjørnson som skal ha sagt det? April kan være lunefull, men her jeg sitter i en utslitt kurvstol på trammen er april helt topp. Og viser seg fra sin beste side.

Mye av finværsdagene blir brukt ute. Stelle og ordne litt i hagen som ikke er større enn at selv jeg kan klare å holde den i orden, slik Svigermor uttrykkte det første gang hun var her på besøk.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ok, jeg kan være enig i at vi hadde litt stor tomt da vi bodde i huset i skogen, og at med tre barn, lang pendlervei og mye jobbing var hagen langt fra så fin som den kunne vært. Langt fra så fin som hagene til nettopp Svigermor, både på hytten ved sjøen og hjemme i Havenissebyen på Ullevål.

Hagen til Drømmehuset er mindre, men dog ikke perfekt. Jeg ser arbeid som må gjøres når jeg tusler rundt i hagen. Mye arbeid. Jeg trøster meg med at det fremdeles er april, og gleder meg over det som jeg er fornøyd med mer enn å ergre meg over det jeg ennå ikke har rukket.

Forsythiaen på bildet øverst for eksempel. Den er utrolig fin. Jeg har tre slike rundt på tomta. Denne på sydveggen er den fineste nå. De andre står slik til at de ikke riktig har kommet så langt i blomst ennå, men de blomstrer de og. Forsythia er en utrolig fin og villig plante som roper vår. Den ser litt uregjerlig ut, men klippes etter blomstring.

Noe annet som blomstrer nå er hvitveisen under syrinen. Jeg plantet en liten plante der for noen år siden, og den sprer seg villig. Min egrn hvitveis-skog i et hjørne av hagen. Det liker jeg.

Den haugen her med ved liker jeg og. Veden har ligget klar til kapping siden GGG hugget trærne senhøstes i 2023. Han fikk kreftdiagnosen den påfølgende vinteren, og orket ikke kappe opp veden verken i 24 eller 25. I helga tok Yngste Sønn ei skikkelig arbeidsøkt og fikk kappet opp veden. Det sies at ved varmer mange ganger. Denne vedhaugen varmer hjertet mitt der den ligger. Å stable den skal jeg gjøre med glede.

Snart springer syrinen over hvitveisen ut. Syrin lukter sommer og gir minner om gården til Bestemor. Flott og villig plante, syrin og.

Ved søppelskuret står en rogn. Vi fant den under prydepletreet da vi ryddet opp etter at vinden tok leveggen på terrassen i en høststorm i 2021. Jeg har alltid ønsket meg et rogn-tre i hagen. Så det ble flytt til solveggen ved søppelskuret, og fikk litt støtte. Ser ut som det trives. Kanskje får jeg bær på det i år! Det har jeg ikke fått så langt.

Noen perfekt hage fåe jeg nok aldri. Men jeg har nå glede av å drive på litt ute. Når jeg etterhvert flytter i leilighet må jeg i det minste ha en balkong jeg kan fylle med planter.

Jeg har ikke så mange planter på terrassen ennå, men ved inngangspartiet på trammen blomstrer det bra.

Egentlig så er det jo bare positivt å få et nysgjerrig eller kritisk blikk rettet mot seg

Sitatet over er hentet fra det siste innlegget til Maadeleen på plass nummer 100 på topplista. Godt å lese at bloggere lenger ned på lista ikke er så engstelige for at noen skal kaste et kritisk blikk på det de skriver. Det er jo enkelte blant de som har tronet på topp som ser på en hver kommentar som ikke er nesegrus beundrende som hets. Det er tydelig at Maadeleen er en kvinne som står støtt i seg selv. Litt overraskende kanskje da at innlegget hennes handler om angst – eller rettere sagt å føle seg uvell.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hun skriver bra om sin litt distree væremåte. Jeg trekker på smilebåndet av beskrivelsen av mobiltelefon som havner i kjøleskapet, og at hun springer av gårde til trikken i tøfler. Ikke fordi hun er syk, eller “gal”, men fordi hun blir distrahert av noen tanker i avreise-prosessen. Virker gjenkjenbart. Kanskje ikke nå, men da livet var mer hektisk.

To ting er hun dog litt engstelig for. Det ene er løshunder. Det andre er helsebesøk. Siden jeg har arbeidet over 30 år i helsevesenet kan jeg forsikre Maadelen om at hun ikke er den eneste som er litt ekstra svett i håndflata når man besøker folk i hvitt. Det er flere enn man tror.

Når hun forteller litt om bakgrunnen for at hun føler litt ekstra ubehag ved helsebesøk, synes jeg ubehaget er fullt forståelig. Også at hun føler trygghet ved å ha med seg moren sin, selv om hun er 33 år.

Jeg har aldri vært redd for leger og andre besøk i helsevesenet. Kanskje ikke så rart. Jeg var mye på legekontroller av forskjellige slag helt fra jeg var nyfødt. Som jeg har skrevet før er jeg født med en del helseutfordringer.

Jeg tenker tilbake. Når var det jeg hadde med Mamma til legen sist? Altså ikke når jeg var med min gamle mor til lege som sjåfør eller støtteperson, men når følte jeg behov for å ha den tryggheten Mamma ga til et legebesøk. Jeg har jo vært selvstendig og tøff fra jeg var ganske ung. Likevel. I 1987. Da jeg 21 år gammel skulle på plastisk kirurgisk å operere på arret etter hjerteoperasjonen noen år tidligere, måtte Mamma ta turen fra Hønefoss til Oslo og overnatte på hybelen min sammen med meg siste natta før operasjon.  Og hun måtte så pent bli med meg, radiografstudenten, på sykehuset dagen etter. Ikke for å være med inn til legen eller noe slikt. Bare for å være sammen med meg i tiden før operasjonen, og være der når jeg kom ut på venterommet etter endt prosedyre. Og ja, Mamma stillte selvsagt opp. Men det var min idé. Det var jeg som spurte.  Etterpå ville hun ha meg med hjem, men det hadde jeg ingen planer om. Jeg var jo voksen og selvstendig(?) Så etter liunsj og litt shopping dro Mamma hjem til Ringerike, og jeg firtsatte studentlivet i hovedstaden..

Da GGG fikk kreftfiagnosen var jeg med på mange legebesøk, og var i nærheten når han var til mange av undersøkelsene. Jeg vet han følte at det var godt å ha meg med, ikke minst fordi jeg kunne “lege-språket”, og lettere kunne spørre hvis noe virket uklart. Samt, som GGG pleide å si; To personer hører bedre enn en. Når vi hadde hørt det samme, så var det og lettere å snakke sammen etterpå. Han slapp å gjengi hva legene sa for at jeg skulle være informert.

Det å ha med seg en trygghetsperson, selv når man er voksen er ikke så uvanlig som mange kanskje tror, og det er ikke tegn på angst eller annen psykisk sykdom.

Psykisk helse i Norge viser en urovekkende utvikling med økende plager. Nær én av tre rapporterer om psykiske plager, der angst, depresjon og ensomhet er fremtredende.  Psykiske lidelser og ruslidelse utgjør den nest største andelen av ikke-dødelig helsetap, kun slått av muskel- og skjelettlidelser. Norge bruker en stor andel av helsebudsjettet (rundt 20 %) på psykisk helse, noe som er høyt i internasjonal sammenheng.

Dette er kalde fakta. Man kan selvsagt diskutere hvorfor det er slik, og det har jeg mange tanker om, men det er ikke det jeg har tenkt å ta opp i dag. I dag vil jeg heller ha fokus på at det er hjelp å få.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Mandag var vi i Rødt invitert til Fontenehuset. Eller vi var invitert på tirsdag, men dukket opp en dag for tidlig og ble tatt godt i mot.

Fontenehus er en erfaringsbasert rehabiliteringsmodell som har blitt utviklet av fontenehusene rundt om i verden siden starten i New York i 1948. Modellen er i stadig utvikling og i dag er det over 320 fontenehus i verden. Fontenehusene er politisk- og religiøst uavhengige arbeidsfellesskap med plass til alle. Her er du velkommen, uansett kjønn, legning, helseutfordring eller livssituasjon.

Fontenehuset Hønefoss er et tilbud for innbyggere i Ringerike, Jevnaker og Hole kommune som har eller har hatt psykiske helse utfordringer. Det er en arbeidsplass og et arbeidsfellesskap hvor du får bruke dine ressurser og gode egenskaper,  De har fokus på hva du kan, ikke hva du ikke kan. På Fontenehuset er man ikke «pasient» eller «bruker». Her blir man medlem. Medlemmer og medarbeidere (ansatte) jobber side om side som kollegaer og drifter fontenehuset sammen. Tilbudet er gratis og krever ingen henvisning. Det er heller ingen ventetid. Tar du skrittet over terskelen er du i gang, hvis du selv ønsker.

Slike lavterskeltilbud er viktige! Folk kan få støtte før problemene vokser seg for store. Det å ha slike lavterskeltilbud kan bidra til å redusere presset på både kommunehelsetjenesten og spesialusthelsetjenesten. I tillegg til at det betyr mye for det enkelte medlem.

Det var et interessant besøk. Jeg lærte mye. Ikke minst hvor viktig det er at vi politikere støtter opp om fontenehusene. Ikke fordi de skal overta ansvar og oppgaver fra kommunene, men være et suplement. Ikke i stedet for, men i tillegg til.