kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

Jeg er sikkert ikke den eneste som har gjort seg noen tanker om denne saken i Frosta. Dere vet denne legen som har vært ekstra nidkjær ved sine gynekologiske undersøkelser.
Gynekologiske undersøkelser som varer i bortimot en time, ulike remedier som tas i bruk, full avledning og merkelige stillinger som må inntas burde få noen og enhver til å reagere. Sånn har jeg tenkt, og sikkert flere enn meg.

I ettertid, nå som alt rulles opp, er det sikkert mange kvinner på Frosta som føler seg både flaue og dumme. Hvordan kunne de la dette skje?

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Men så er det denne pasientrollen da, som man har så lett for å gli inn I bare en trer over terskelen på et legekontor eller sykehus. De i hvitt, de er ekspertisen. Hva vet vel pasientene om hva som må til? Det virker som om denne Frosta-legen har fremstått som både flink, empatisk og hyggelig. Kvinnene har hatt tillit til at han kun gjør jobben sin og gir de en god og omhyggelig undersøkelse. Jeg kan forstå de, selv om jeg håper jeg hadde reagert hvis det hadde vært meg.

Jeg skriver håper, for jeg vet hvor fort man kan gli inn I pasientrollen. Jeg fikk en veneflon i hånden en gang. Når ringene, væsken som skulle inn, begynte å gå inn svei det veldig. Et tegn på at verneplanen ikke ligger i åra. Jeg sa fra til turnusjordmoren som hadde satt veneflonen. Hun svarte med den autoritet kun en helsearbeider under utdanning har at det var slik det skulle være. Det var helt vanlig at det svei i hånden når man satte ringer. Og jeg, jeg holdt kjeft og godtok det. Følte meg til og med litt dum som hadde sagt fra om at det svei. Resultatet ble nærmere en halv liter ringer satt utenfor åra før en erfaren jordmor oppdaget det og tok affære. Da følte jeg meg enda dummere. For jeg var radiograf og hadde arbeidet som det i mange år. Jeg satte venefloner selv flere ganger i løpet av en arbeidsuke, og vet utmerket godt at hvis pasienten sier at det svir er det et relativt sikkert tegn på at veneflonen står feil. Radiografen Brit vet det utmerket godt. Pasienten Brit kjøpte at det var helt ok.

Sånn var det sikkert med kvinnene på Frosta og. De reagerte, noen stilte kanskje spørsmål til legen om nødvendigheten, og han hadde beroligende svar på rede hånd. Han ville bare være nøye, hjelpe, forsikre seg….
Hvis de i etterkant av undersøkelsen tenker at det var litt merkelig, og forsiktig tar det opp med ei venninne, søster, mor og får høre at de og har opplevd det samme. Ja, da er jo det med på å normalisere det hele. Hvem kan egentlig tro at han hyggelige legen de har gått til hele livet og som er en del av bygdesamfunnet forgriper seg seksuelt på samtlige av kvinnene i bygda? . Eller i det minste alle han kommer i nærheten av underlivet til. Du vil fort bli sett på som litt ko-ko hvis du kommer med slike teorier.

Det er det geniale og grusomme i saken. Det at omfanget var så stort var med på å normalisere legens overgrep.

Når jeg åpnet lista for å se hvilke innlegg jeg hadde merket meg i går måtte jeg nesten le. For den lista var ikke lang. Mulig det har mest med at denne kjerringa var litt opptatt i går, muligens ikke fikk med seg samtlige innlegg. Men mest tror jeg det kommer av at kreativiteten både hos de som skriver og den som leser ikke var for stor. Det var mange innlegg om snø i går. Denne kjerringa er ikke glad i snø.

De to innleggene som sto på lista var og skrevet av en og samme person: Mette Josteinsdatter. Hun har fått hederlig omtale før og. Det er ikke tilfeldig. Mette skriver gode innlegg.

Det første innlegget jeg vil trekke frem er innlegget Hovedperson Det er en grei påminnelse for mange. At vi selv må være hovedpersonen i eget liv.

Det andre innlegget er innleggetGenser VM 2025. Her leste jeg innlegget stum av beundring. Hadde Mette kjøpt seg garn til VM-grnseren og hadde store planer om å strikke den og få den ferdig til VM som vel er i februar!! Nå var det ikke helt sånn, men jeg er likevel full av beundring.

I dag er det Allans innlegg  som skal reflekteres over i dette innlegget.  Og skal du til fulle forstå dette innlegget jeg skriver bør du nok klikke deg inn på innlegget til Allan og. Det er ikke et langt innlegg, bare dagens bilde og litt fjas og kommentarer til dagens bilde. Da jeg leste det kom inspirasjonen til dette innlegget helt av seg selv, og for første gang på lenge måtte jeg faktisk i gang med å fotografere bilde til dagens første blogginnlegg, og ikke bare ta å finne frem et bilde som passer sånn passe fra arkivet.
Så om Allan ikke oppnår mer med innlegget sitt har han i det minste klart å aktivisere Kjerringa.

Dagens bilde handler forresten om det å nyte livet, og det handler om Charlie Chihuahua, for er det en ting Charlie Chihuahua  kan, så er det å nyte livet. Og det viser han til fulle på dagens bilde, der han har inntatt sin favorittposisjon på sofaen, liggende på en myk og deilig plass oppå to puter. (Jeg nøyde meg med to puter. Gamle Gubben Grå ville blitt så gretten hvis jeg nappa vekk puta bak ryggen hans.)

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Charlie liker å ligge mykt og godt, men også høyt slik at han kan ha oversikt om det skulle komme noen, slik at han kan få være vakthund, verdens minste i så måte, og bjeffe noe helt aldeles infernalsk på den som eventuelt måtte komme. Charlie ser litt avventende ut på bildet,  hvis man studerer øynene hans litt nærmere. Eller kanskje litt mer på vakt. Jeg tror ikke han tenker over om han får lov å ligge oppe på to puter oppå sofaen eller om han må gå ned.  Mer om han må sloss for å beholde begge putene hvis jeg også skulle ha inntatt horisontalen på sofaen. For selvsagt får han lov. Mor sin prins får selvsagt lov å ligge på to puter på sofaen. Han får lov å nyte livet og ha det bra. Ok, så er han sikkert bortskjemt og alt det derre der, men det får nå så være, og da har jeg heller ikke nevnt at Charlie Chihuahua sover ikke i bur om natta, men i……menneskeseng, som seg hør og bør en livsnyter. Et hundeliv er ikke nødvendigvis så ille gærnt det:)

Jeg skylder å gjøre oppmerksom på at alt med uthevet tekst er direkte klipp og lim fra Allan sitt innlegg. Slikt gjør jobben betydelig lettere for denne kjerringa.
Og det er muligens ikke så stor forskjell på Charlie Chihuahua og Allan sin hund Picasso Kristensen.

Også i dag har jeg plukket ut de innleggene jeg fant best ut fra min helt subjektive vurdering av innleggene som ble publisert på blogg.no i går.

Det første jeg vil fremheve er Mette Josteinsdatter sitt innlegg Den første snøen.
Som de fleste som følger denne bloggen har fått med seg er ikke jeg så veldig glad i snø, likevel var det noe med innlegget til Mette som “snakket” til meg. Kanskje mer bildene enn teksten. Den lille snømannen og super-blide Mette med snø på hatten. Man blir glad av slikt.

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Glad blir denne kjerringa også når hun kommet over innlegg som tar for seg samfunnsspørsmål. Sånn som Enker sitt innlegg Radikalt lovforslag om boligleie.
Nå er nok ikke Enker og jeg helt enig i denne saken, likevel gjør slike innlegg meg glad. Glad for at noen tar opp seriøse saker på blogg.

Gryende har et innlegg jeg kanskje ikke akkurat blir glad av, men som jeg likevel finner underholdende. I innlegget Banan tapet på hvitt lerret: 10.000.000 forteller hun om en fem år gammel råtten banan som er til salgs for 10 millioner kroner. Det er tydeligvis ikke mangel på penger hos enkelte…

Chanetts tankeboble tar i sitt innlegg Hvorfor er du ikke ærlig? opp et tema som dessverre er et tilbakevendende problem i bloggverden. Folk som ikke kan oppføre seg i kommentarfeltet. Saklig uenighet er en ting, påpeke feil og mangler i et tema like så, men uenighet kan fremsettes på en høflig og ok måte. Kommentarer som den Chanett sitterer er ikke ok. Det er en uting at man kan lire av seg kommentarer helt anonymt, og på den måten slippe å stå ansvarlig for sine egne uttalelser. I enhver serøs nettavis må man kommentere under eget navn. Den ansvarliggjøringen det gjør skulle jeg noen ganger ønske at var på blogg og.

Det beste innlegget i går sto Apecalypso for. Eller egentlig er det ikke ett men tre innlegg. Norsk turisme til Reinosa, Norsk turisme til Cortegada og Norsk turisme til Allande. Det er tre innlegg om tre områder i Spania hvor Apecalypso leiter etter et feriehus, hvis jeg forstår han rett. Han leter ikke på Costa Blanca eller de typiske turiststedene hvor ofte solhungrige nordmenn velger å ha vinterboligen sin. Ikke søker han etter leilighet i Barcelona, Madrid eller andre store byer. Nei, han søker i fraflyttingsområdene i det nord-vestlige Spania. Et område som garantert ikke er overbefolka av sangriadrikkende nordmenn.

Det han leter etter beskriver han godt selv:

Det finnes jo ikke noe mer heslig enn “fornuftige hus” som har blitt bygget på lavbudsjett, beregnet på den minst kjøpesterke enden av boligmarkedet. Du vet. Svære boligfelt med mange identiske rekkehus og den typen ting. Blokk gidder jeg ikke engang å nevne. Jeg vil jo heller sitte i fengsel enn å bo i blokk. Hva andre gjør er ikke mitt problem, men selv synes jeg det er direkte CAF – creepy as fuck – å bebo en struktur som er yngre enn minst hundre år gammel.

Når Gamle Gubben Grå og jeg fabler om å kjøpe oss et feriehus i sydligere strøk er det akkurat noe slikt vi fabler om. Et gammelt, sjelfullt hus langt vekk fra turiststrømmen.  Vi leide et hus fra 1500-tallet i Pitigliano i Italia ett år. Et slikt sted kunne vi gjerne ha hatt. Så der er vi helt på bølgelengde med Apecalypso.

Min søkeprofil har hele veien handlet om “familievilla med hage” som må være i bruksmessig stand sånn som den står i dag, men som sagt “med oppussingsbehov”, særlig i forhold til utendørsområdene. Det er også en forutsetning at det ikke må være et “slumområde” hvor folk samler seg for å drøfte sine rusinteresser og denslags, det må fremstå som noe som vil være salgbart siden også. Følgelig ser jeg etter steder som er lite attraktive for “sosialklientell”. Det vil si at i den grad “alternative typer” trekkes mot stedet så er det øko-hippier som vil drive med makrobiotisk jordbruk og den typen ting.

Jeg sjekker nettstedet han henviser til, og drømmer meg bort. Disse tre innleggene gjorde dagen min i går, eller kvelden da.

I går var jeg ute og gikk en lang tur med hundene. Hele 7,5 km ble det på barmark i skog, over hugstfelt hvor rimfrost farget bakken hvit og i høstsol langs flystripa på Eggemoen. En flott tur, og tydeligvis slutten på høsten fir min del. I dag våknet jeg til den første snøen.

Det kom noen gloser, og jeg kjente skuldrene og en del andre ledd og muskelgrupper stramme seg. Jeg liker som kjent ikke vinter.

Så kom jeg på løftet jeg har gitt meg selv. I år skal jeg lete etter det positive og det vakre i vinteren. Virkelig gå inn for å se etter det som er bra med denne årstiden.

Ikke fordi jeg skal bli en sånn superpositiv person som ikke ser utfordringer eller et kritisk til noe som helst, det ville passe meg dårlig. Det er liksom ikke meg, og nei jeg har ingen planer om å endre personlighet. Det er bare det at jeg tror det vil gjøre vinteren lettere for meg hvis jeg ser etter det positive i stedet for å grave meg ned i tanken på at det garantert ikke kommer til å være barmark igjen før langt ut i april.

Jeg har ikke hatt så mye tid til å vandre rundt å ta vakre vinterbilder i dag. Jeg har vært opptatt med å legge siste hånd på budsjettforslaget til Rødt, handlet litt mat og vært en tur ute hos Høvdingen. Men et lite bilde vil jeg dele fra denne første vinterdagen. Snø er jo vakkert. Sammen med grønt bar gir det nesten julestemning.

Årets første snø her hos oss kom i natt, og selv om det er langt fra så mye som på bildet over kan dere sikkert tenke dere humøret på kjerringa. Jeg liker som kjent ikke snø og vinter. Det er vel bare is og holkeføre jeg liker enda mindre enn snø. Det kommer garantert til å bli en del klaging og syting de neste 4 -5 månedene, selv om jeg i år har som mål å finne det positive og vakre i vinteren.

Nok om det. Dette skulle jo ikke handle om snø og vinter. Det skulle handle om suppe. Nærmere bestemt tomatsuppe. Tomatsuppe har jeg “bare” nevnt 25 ganger på blogg.

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Toro tomatsuppe var en helt vanlig middag fa jeg vokste opp. Tomatsuppe med makaroni og kokt egg. Ja, og så hadde vi gjerne fiskeboller i hvit saus etterpå, Med kokte grønnsaker og poteter, Muligens litt dessert etter det. Tre-retters middag var ikke fremmed selv på en hverdag i mitt barndomshjem.

Toro tomatsuppe ble lansert i 1961. så det er vel ikke bare jeg som har minner om den fra barndommen. I en artikkel på NRK fra 2008 kan jeg lese at Toro hvert år produserer 7 millioner poser tomatsuppe, så retten var fremdeles populær på de tid. Om den er like populær nå, aner jeg ikke.

Nå var ikke Toro de første som lanserte tomatsuppe som en kjapp og god middag her i Norge. Nidar, dere vet sjokoladefabrikken, reklamerte for sin tomatsuppe allerede tidlig på 50-tallet. Dessverre har jeg ikke klart å finne ut nøyaktig når de lanserte suppa si.

Vi har av og til tomatsuppe til middag her i Drømmehuset. Gjerne den meksikanske typen til Toro, og så har vi stekte biffstrimler oppi suppa i stedet for egg, strør reven ost over og serverer med hvitløksbaguetter.
Nå vet jeg plutselig hva jeg skal ha til middag i dag. Har en pesto-ostebit i kjøleskapet jeg gjerne skulle ha brukt opp. Det bør gjøre seg i tomatsuppe.

Og ja, jeg vet at det er relativt lett å lage tomatsuppe fra bunnen av. Jeg har og gjort det flere ganger. Men jeg er ikke av den typen som føler på pose-suppe-skam når jeg lager middag av en suppe-pose.

I lokalavisa  dag kunne jeg lese at Runar-Ordfører skulle revolusjonere biltrafikken gjennom sentrum av Hønefoss. Overskriften vekket selvfølgelig interessen til denne kjerringa. At vi i Rødt snakker om revolusjon fra tid til annen er ikke noe nytt, selv om vi har strøket væpna revolusjon fra partiprogrammet. Men at Runar-Ordfører skulle gå med tanker om revolusjon var relativt nytt for meg. Ja. selv om det kun var snakk om å revolusjonere trafikken i Kongensgate, så er det liksom ikke revolusjon man forventer fra en Høyre-ordfører. Jo, kanskje han x-Høyre-ordføreren i Lom har vurdert revolusjon oppe i Innlandet de siste ukene, men her på Ringerike er nok ikke revolusjon en del av partiprogrammet.

Med skjelvende fingre klikket jeg meg inn på artikkelen. Hva er det Runar-Ordfører har funnet på nå? I det siste har det vært et par tilfeller hvor Runar-Ordfører har tenkt ut “smarte” ideer, som kommunen så må finansiere etter at han har fått med seg flertallet i kommunestyret på ideene sine.
Kjøp av Kefas-bygget til overpris og, utredning om å starte kjernekraftverk  er gode eksempler.  Leste jeg ikke også noe om at kommunen skal finansiere ei linje på videregående skole som Buskerud Fylkeskommune vil legge ned?

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Nå vet jeg ikke om det er Runar-Ordfører eller avisen som har brukt ordet revolusjon. For ideen er ikke så revolusjonerende. Ikke er den direkte ny heller. Den har blitt lansert av ekspertisen i kommentarfeltet mange ganger, og er vel da forklart som noe som er så enkelt å forstå at det bare er vi tykkskallede politikere inne på rådhuset som ikke skjønner såpass.

Ideen er å få alle lyskryssene i sentrum til å blinke gult, og ikke skifte mellom rødt, gult og grønt. Da vil trafikken flyte bedre.  Så nå vil Runar-Ordfører at kommunen sender en søknad til fylket som har ansvaret for trafikken gjennom byen om å få et prøveprosjekt med gult blinkende lys i deler av døgnet.
Saken skal opp til behandling i Formannskapet på onsdag.

Har for så vidt ikke noe i mot et prøveprosjekt med gult blinkende lys. Ikke var jeg politiker på 1980-tallet da alle disse lyskryssene dukket opp eller så veldig opptatt av de lysa da. Jeg mener de dukka opp mens jeg studerte, i det minste etter at jeg tok førerkortet. Men jeg trodde de var anlagt for at trafikken i sentrum skulle flyte bedre. Hva er ellers hensikten med ett lyskryss for hver 50. meter gjennom halve byen?

Det var ikke lett å plukke ut det beste innlegget i går, for det var så utrolig mange gode innlegg. Men her kommer de fem jeg har rangert som de fem aller beste i sterk konkurranse med minst fem til.

Det første innlegget jeg vil nevne er innlegget Akkurat nå er det bra. av B for B. Det var noe med det innlegget som liksom krøp litt under huden min. Etterlot meg i en slags melankolsk stemning.  Ensomhet, villet eller ufrivillig. Ung og ensom. Gammel og ensom. Mye gjenkjennbart.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Et annet innlegg som gjorde inntrykk, men da på en helt annen måte var innlegget Trump drumpet  fra Forbipolene Det er noe med skrivestilen som virkelig falt i god jord hos meg. Lettbeint og morsom, men likevel seriøst.  Liker formuleringer som:

Howdy doo, håper du har det bra der du sitter/står/går og leser en old blog.

Vi er av mote, vi bloggere, hvilket passer meg utmerket. Jeg risikerer ikke lenger å gjemme meg under bordet fordi åttifem tusen lesere har lest mine weird words på et døgn.

Jeg er usikker på om jeg tilhører generasjon løvblad, men nå vet også jeg at Trump drumpet betyr at Trump prumpet og dreit seg ut samtidig. Altså det vi på min alder kalte å slippe en stor blautfis.

Elevele publiserte et innlegg hun har kalt Jeg bryr meg ikke om naboen. Et innlegg som jeg stort sett er enig i, og jeg er ikke opptatt av hvordan andre mennesker forvalter sin økonomi.  Misunnelig er jeg overhode ikke.
Når det er sagt så tenker jeg at lønn ikke alltid står i forhold til arbeidsinnsats. Men det er kanskje en annen debatt?

Hvem skulle tro det, men da jeg skulle lage denne lista over gårsdagens beste blogginnlegg så ble det tidlig klart at et uke-meny-innlegg måtte med på lista. Ja, du leste riktig. Nemlig innlegget Snop og godteri og snacks og godis. Allans helt spesielle ukemeny.

Da har fire innlegg fått hederlig omtale, og vi er kommet frem til det innlegget som jeg syntes var desidert best. Det er Mette Josteinsdatter sitt innlegg Tilbakeblikk – ord fra Dedicat- heilt tilbake til mai 2018. Det er noen som kan kunsten med å få sagt utrolig mye med svært få ord.

Mye forskjellig på blogg.no, men disse var altså mine favoritter i går.

Ny uke nye muligheter har jeg hørt noen si. Positive optimister som hopper ut av senga og skriker Endelig mandag!! Jeg har ikke noe i mot en ny uke, alternativet er jo ikke noe å trakte etter, men optimismen lar vente på seg. Jeg er rett og slett sliten.
Jada. Jeg vet. Det er ikke noe nytt. Jeg har visstnok vært litt sliten i 33 år… Ikke vet jeg helt hvorfor jeg er sliten heller. Helga har vært ganske så avslappende.

Jeg tenkte at å få sitte litt i bobla mi med tekopp og tastatur ville få meg til å kvikne litt til. La meg inspirere av det siste innlegget til bloggeren over meg på lista slik at fingrene danser over tastaturet.
Det var ideen helt til jeg så hva jeg skal reflektere over i dag. Pølse med potetstappe!

Rekk opp hånda den som synes pølse med potetstappe er veldig spennende eller inspirerende. Dessuten har jeg nevnt pølse i 58 tidligere blogginnlegg og potetstappe i 19. Jeg sliter litt med å finne en ny vinkling.

Pølse er en av de eldste matrettene i verden. Leser jeg i Store norske leksikon. Den kan spores tilbake til Mesopotamia for 5000 år siden og nevnes i Odyseen av Homer. Tradisjonsmat med andre ord.

I år 320 evt. forbød keiser Konstantin og Den katolske kirken pølser i Romerriket fordi den ble assosiert med hedenske skikker og ritualer. Konstantin var keiseren som konverterte Romerriket til kristendommen og skapte et kristent rike med Konstantinopel som ny hovedstad. Han ble litt vel opptatt av kristendommen nyfrelst som han var. Muligens det var derfor det tok litt av og ble innført pølse-forbud.
Tross forbudet fortsatte romerne å lage og spise pølser, og forbudet ble opphevet 150 år senere.

Regensburg, historical “Wurstkuchl” 2006-05-01 Author=Manuel Strehl

I middelalderen spredte pølsetradisjonene seg over hele Europa.
I 1135 åpnet det lille serveringsstedet Wurstkuchl i den tyske byen Regensburg. Stedet eksisterer fremdeles, og det regnes som verdens eldste pølsebod.

I Norge ble pølser vanlig på 1600-tallet, men selve ordet pølse kom ikke før mot slutten av 1800-tallet. Hva de kalte oppmalt kjøtt stappet i dyretarmer før den tid, vet jeg ikke.

Folk som er opptatt av å spise sunt og bærekraftig og ennå ikke har blitt smittet med biff-skam bør spise pølser. Det er vanlig å bruke ingredienser som blod, innmat og mindre ettertraktede kjøttbiter i pølser. Dette gir en mer bærekraftig måte å utnytte alle deler av dyret på. Ja selvsagt at du velger pølser med litt kvalitet da.

Frem til 2005 var kravene til råvarer spesielt strenge for pølser med tradisjonelle navn i Norge. Dette skulle sikre at forbrukerne fikk en vare som har en høy, ensartet og sammenliknbar råvarekvalitet. De pølsetypene som var underlagt disse spesielle kravene til «definerte kjøttvarer» var kjøttpølse, medisterpølse, julepølse, servelatpølse, salami, fårepølse, stabburspølse og wienerpølse. Kravene gikk i første rekke ut på hva slags kjøtt og hvilke mengder som skulle benyttes i fremstillingen.
For eksempel for å benytte betegnelsen «wiener» måtte pølsene være fremstilt av en farse av storfekjøtt eller svinekjøtt og fett av storfe eller svin. Fremmedprotein var ikke tillatt. Fettprosenten måtte ikke overstige 20. Farsen skulle stoppes i fåretarmer. Wienerpølser skulle være røkt.
Kravene ble som sagt fjernet i 2005 da de blant annet hemmet produktutvikling og fordi de hindret fri konkurranse med utenlandske produkter. Jeg regner med at vi kan “takke” Lars Sponheim for den regelendringen. Det var han som var Landbruks- og matminister i Bondevik 2 regjeringen som regjerte på den tiden. Nå kan man stappe nærmest hva som helst i pølsetarmene.

Norske fåretarmer kan forresten ikke brukes i fremstilling av wienerpølse, fordi størrelsen variere for mye. Dessuten har de ikke den nødvendige mekaniske styrken. Disse egenskapene varierer fra rase til rase og også med fôringen. Fåretarmer som brukes i Norge, kommer i dag gjerne fra Syria.
Til kjøttpølse og middagspølse med naturtarm brukes svinetarm (28–35 mm diameter). Hvor den kommer fra, vet jeg ikke. Det varierer sikkert fra pølseprodusent til pølseprodusent. Vil du stappe pølsene dine selv kan du kjøpe svinetarm i 5 meters lengde på Meny. Den er fra Danmark.

Nok pølseprat for i dag.
Potetstappa får jeg ta for meg neste gang jeg sitter og reflekterer over temaet. Det står 2 huder med beina i kors her, så jeg må nok ut på tur.

.

Presiserer nok en gang at dette er en ren subjektiv kåring basert på hvilke blogginnlegg som appellerer til denne kjerringa her.  Det er og bare de blogginnleggene som blir publisert foregående dag som er med på denne helt klart uoffisielle kåringen.
Hensikten er å fremheve gode blogginnlegg.

I går var det langt mellom dem.  Jeg antar at folk var opptatt av andre ting enn å knotte på telefon og tastatur. Det er i og for seg greit. Jeg har kun tre blogginnlegg jeg vil fremheve.

Det første er innlegget er innlegget Kjenner eg blir litt stresset.
Jeg var litt i tvil om jeg skulle ta det med i denne oppramsingen, for det er egentlig ikke blogginnlegget i seg selv som fanger interessen. Det er to uker til første søndag i advent. Julestresset til denne kjerringa pleier ikke å dukke opp før vi er godt inne i desember.
Det som gjør at innlegget likevel appellerer til meg er bildet øverst i innlegget. De kransekakehjertene! Det er et arkivbilde. De har Vibbedille laget i fjor eller muligens året før det. Men de fascinerte meg da, husker ikke om vi laget de, tror ikke det. Men vi snakket om det. I år må vi få realisert de planene.
Så at innlegget ufrivillig motiverer meg til å tenke julebakst, teller det som et godt innlegg? Bildet er jo en del av innlegget.  Siden konkurransen om beste innlegg er såpass liten denne dagen får det være med på lista.

Det andre innlegget jeg vil nevne er Solliv sitt innlegg Bil i fokus.
Jeg tror det kom inn på lista fordi jeg så det som en viktig påminnelse. Vel har vi nye vinterdekk og ny frontrute på bilen, men den hadde hatt godt av en vask, både utvendig og innvendig, litt silikon og låsspray her og der samt litt pleie hadde nok heller ikke vært så dumt.
Så motiverende innlegg der også. Et innlegg som sparket litt i min dårlige samvittighet.

Så til det beste av gårsdagens blogginnlegg, og det er både underholdende og gir litt tanker i etterkant. Det er Vibbedille som har skrevet det innlegget også. Det er innlegget Det største marerittet.
Når teknologien er kommet så langt at telefonen din både varsler AMK og dine nærmeste pårørende når du, eller i det minste telefonen, har vært utsatt for en ulykke gir rom for noen tanker. Samtidig er underholdningsverdien i innlegget høy.