kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

På bloggen har jeg ofte skrevet om kurvstolene på trammen. Det var her GGG og jeg gjerne satt med en kaffekopp eller et glass sommerfugler. Planla hageaebeid, oppussingsprosjekt eller turer vi skulle dra på. Det var her vi snakket politikk og om kreftsykdommen. Det var her GGG trakk seg tilbake med en røyk når han ville være i fred.

Kurvstolene på trammen har helt klart sett sine beste dager. De er ikke noe vakkert syn lenger der de står ved inngangsdøra og ønsker oss og gjester velkommen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

De ble kjøpt på et loppemarked for sikkert 15 år siden. Jeg husker vi betalte 75 kr stykket. De har gjort nytta si. Når guttene kommer fra hytta skal jeg få de til å hjelpe meg med å få de opp i hengeren, og kjøre de på miljøstasjon. De er for tunge til ar jeg klarer å få de opp i hengeren alene.

Mulig de må gå på neste hengerlass. Jeg har nemlig fyllt opp den hengeren i dag. Ryddet ute. Blant annet kastet det drivhuset vi aldri rakk å få opp, samt noen gamle kurvmøbler som er i for dårlig stand til at der er noen vits i å male de slik jeg hadde tenkt.

Kjenner på ryggen og knea at jeg har stått på i dag. Knea fordi jeg selvsagt måtte snuble og lande på knea. Kom meg raskt opp igjen, og tror ikke jeg har pådratt meg noen skader. Har litt vondt i venstre hofte, men har både gått og kjørt bil og beinet fungerer helt greit. Har nok bare strukket litt mer enn vanlig på noen ligamenter.

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg er flink til å utsette ting som jeg tror er litt krevende fysisk eller tidsmessig. Som å rydde vekk drivhusdeler, kurvmøbler og annet rot. Når jeg så bretter opp ærmene og setter i gang, så er det på langt nær så slitsomt eller tar så lang tid som jeg har forutsett. Jeg blir nesten litt skuffa over hvor rsskt det går. Her har jeg satt av hele dagen, utsatt det i ukesvis, og så er det gjort på en drøy time.

I dag har jeg fått unna mye jeg har utsatt lenge. Det føles godt. Egentlig, når jeg skal si det selv, har jeg fått gjort ganske mye denne uka. Har også ryddet i klesskapene til GGG. To store sekker med klær ble levert til Fretex i går.

Så denne lørdagskvelden er kjerringa fornøyd med egen innsats. Det er godt å kjenne at jeg har mer overskudd.

Jeg bor ikke langt fra Kistefoss. Det er rett på andre siden av skogen her. Likevel har jeg ennå ikke vært på The Twist. Galleri-bygget som har fått mye omtale, også internasjonalt.

GGG og jeg var på Kistefoss i fjor vår før sessongåpning. Skulpturparken er åpen da og, og skulpturene er nesten enda flottere når du så og si har de for deg selv.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men det var altså før sessong, og The Twist var lukket og låst. I år har jeg som mål å komme meg på The Twist. Det burde være overkommelig. Det er som sagt rett over skauen her, og er åpent fra mai til oktober.

I år vil verk av Ragna Bley, Ida Ekblad, Oscar Murillo og Albert Oehlen være utstillt i The Twist. Det vil være en omfattende separatutstilling med Issy Wood i Nybruket Galleri.

Jeg er mest opptatt av skulpturparken. Vårens tilskudd i der er utformet av den amerikanske kunstneren Dana Schutz. Med en vekt på tretten tonn, støpt i bronse, er det nye verket på Kistefos det største og mest ambisiøse verket Schutz har skapt til dags dato.

Høsten 2026 vil Kistefos avduke et nytt skulpturelt prosjekt av den franske kunstneren Marguerite Humeau. Verket vil utspille seg i de sørlige skogsområdene nær elven på Kistefos. Der vil hele skogen bli til et kunstverk, idet prosjektet rekonstruerer livet til et enkelt grantre i revers – en prosess som kunstneren kaller “de-dying”. Spennende.

Når jeg leser årets program blir jeg enda mer sikker på at det må bli en tur til Kistefoss i løpet av året.

Jeg blir litt betenkt når jeg ser hvem som nok en gang befinner seg på plassen over meg på topplista. Her gjelder det å trå forsiktig.   Jeg har stor respekt for Vibbedille både som blogger og menneske. Jeg har overhode ikke lyst til at ting skal utvikle seg til en bloggkrig om turklær eller kallorier. Jeg er jo ikke spesielt opptatt av noen av delene.

Her i Drømmehuset blir det en stille helg. Eldste – og Yngste Sønn har dratt på hytta. Sjekke forholdene, og måke litt før påske. Det blir første turen noen av oss tar på hytta etter at GGG døde. Guttene og han var der i pinsen, under en uke før han gikk bort. Det er sikkert litt rart for de å komme opp dit, men det var deres idé å ta turen. Jeg tror de følte for å ta turen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har ikke tenkt å ligge på latsida mens de er borte. Jeg har ei lang liste over ting jeg har lyst til å få gjort. Vårsola har fått virkelysten til å våkne i denne kjerringa. Så i dag skal jeg starte med noen prosjekter jeg har utsatt en stund.  Når vårsola varmer blir det godt å drive på ute.

Så dyr som bensinen har blitt er det greit å holde seg hjemme. Fyllte full tank på torsdag til rundt 23 kr literen. I går så jeg at det var 26 kr literen her på Hønefoss. Det er helt villt.

Det ble en is på torsdag. Ikke årets første. Den tok jeg i Oslo sammen med Datteren 2. mars.

I løpet av uka må jeg ta en tur på kirkegården. Sette et gult lys i lykta. Plante noen påskeliljer. Og så må vi bestemme oss for gravminne. Grava har sunket sammen i løpet av høst og vinter slik at det kan monteres.

Men i dag blir det å holde på mye ute her hjemme. Jeg har ikke noen utsikt som drar prisen på Drømmehuset opp. Så når jeg etter hvert skal selge huset for å kjøpe leilighet bør tomta og utearealet, ja selvsagt hele Drømmehuset fremstå fra sin beste side. Da tenker jeg det er best å starte fra våren av og holde ting i orden, ikke satse på et skippertak rett før megleren kommer. Koselig for meg og å pusle rundt og holde ved like.

I starten av dette innlegget skrev jeg at jeg ikke ønsker å starte en bloggkrig om kalorier eller turklær. Jeg er heller ikke særlig opptatt av hva folk bruker pengene sine på, selv om jeg noen ganger gjør meg tanker om prisen på  enkelte varer. I dette innlegget har jeg jo gjort meg noen tanker om drivstoffprisene.  Jeg kunne og ha nevnt kaffeprisen, for der fikk jeg hakeslepp da jeg handlet i går. Rundt 150 kr for en halvkilo kaffebønner!

Å sjekke ut finn.no og andre sånne sider er ofte smart. Gjenbruk er smart både for miljøet og lommeboka. Skulle noen ha behov for hundeutstyr eller gamle prekensamlinger er det bare å søke opp mine anonser på finn.no.

I dag er den internasjonale dagen for lykke sa de på radioen tidligere i dag. De sa og at lykkeforskning antyder at rundt 40 prosent av vår lykke kan påvirkes av våre egne bevisste handlinger, tanker og vaner.

40 prosent. Det er ganske stor andel. Jeg er i grunn ikke overrasket. Jeg har lenge vært bevisst at man på mange måter er sin egen lykkesmed. Ar lykke ikke handler om ytre faktorer som rikdom og status. At det å føle lykke ofte har langt mer med tankesett og hvordan man møter de utfordringene vi alle møter gjennom livet.

Å prioritere sosiale relasjoner blir trukket frem som en viktig faktor for lykke. Det å ha gode relasjoner til familie og venner er viktig. Jeg vil og anbefale en liten opprensk i relasjoner. Det å bruke mer tid på de relasjonene som gjør deg godt og nedprioritere de som tapper deg for energi. Jeg snakker ikke om nødvendigvis å kutte bånd, men mer med å prioritere ned de relasjonene som tar mer enn de gir.

Det sies og at det å være takknemlig øker lykkefølelsen. Jeg tolker det som det å være takknemlig for alt som er bra i livet ditt. Som at vinteren er over eller at sola skinner. Det behøver ikke være de helt store tingene. Det å sette seg ned med en kaffekopp på trammen og føle at livet er i grunn ok.

Det å være generøs og hjelpsom blir og trukket frem som noe som øker lykkefølelsen. Og ja man blir glad av å hjelpe andre. Det er godt å kunne være der for andre. Så lenge det ikke går på bekostning av deg selv. For de som alltid er på tilbudssiden, alltid stiller opp for andre er det en ballansegang så man ikke blir utnyttet. Å bli utnyttet øker ikke lykkefølelsen. Tvert i mot.

Fysisk aktivitet blir selvsagt og trukket frem. Det fysiske og det psykiske henger tettere sammen en man skulle tro. Er du som meg en person som får både kløe og negative følelser av ordet trening, husk da på at fysisk aktivitet kan være så mangt. Det behøver ikke å bety å svette inne på et helsestudio eller å løpe maraton. Det kan være ballspill i hagen, hoppe på trampoline eller å gå tur. For meg er det å være ute og gå tur min form for fysisk utskeielse.

Å være ute gir meg lykke på langt flere måter enn hvor fort eller hvor langt jeg går. Det å være ute gir lykkefølelse i seg selv.

Det å ha mål, ambisjoner og drømmer bidrar positivt til opplevelsen av lykke. Det behøver ikke å være de store ambisjonene som å gjøre karriere eller ta olympisk gull. Da jeg møtte veggen og bare hadde lyst til å ligge under pelspleddet på sofaen hadde jeg som mål å komme meg opp hver dag og få krota ned et blogginnlegg.

Der å ha noen mål som vinker i det fjerne, noe å glede seg til, drømme om gir lykke. Å glede seg til en reise for eksempel er jo ofte en viktig del av reisen. Slik er det med andre opplevelser og.

Det å ikke miste evnen til å drømme er og viktig. Gjerne og de litt urealistiske dagdrømmene. For tiden drømmer jeg om å flytte i leilighet. Det er jo og et mål, men drømmene dreier seg noen ganger om leiligheter jeg vet jeg aldri kommer til å ha råd til. Jeg tror at slike boligdrømmer gjør ar jeg og lettere ser mulighetene når jeg endelig finner det som skal bli drømmeleiligheten.

Jeg tror at man kan gjøre mye på lykkefølelsen sin selv. Ta grep, ikke minst med innstillingen man har til livet. Fokusere mer på det som er bra i livene våre, og mindre på det som ikke er så bra. Det kommer ikka ann på hvordan man har det, men hvordan man tar det. Er det ikke det man sier?

Selv om genetikken (ca. 50 %) og ytre omstendigheter (ca. 10 %) også spiller inn, viser forskningen altså at en betydelig andel (40 %) er opp til deg selv å forme gjennom hverdagsvalg.

Lag deg en lykkelig helg!

Jeg er klar over at treet på bildet er ei furu og ikke ei gran, men stranda den står på kalles Grantopp. Det er stranda jeg tilbragte mine batndoms somre på. Vi bodde rett ved denne stranda, og var været brukbart badet vi hver dag, ja gjerne mange ganger om dagen.

Om litt vil det lyse blått fra tue etter tue med blåveis i skogen ved stranda. Det er litt tidlig ennå, men holder været seg som i dag så er det nok ikke lenge før de første knoppene dukker opp.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det ble to turer i går. En elvelangs og en ute i min barndoms dal. Masse tid tilbragt ute.

Er det like fint vær i morgen, og det er det spådd, blir det nok uteaktivitet i morgen og. Å rydde klesskap, som er et av prosjektene jeg holder på med for tiden, kan jeg vente med til en gråværsdag.

Snømenn som Vibbedille driver med har jeg ikke tenkt å bruke tid på. Ikke noe annet som har med snø å gjøre heller. Nå håper jeg at jeg er ferdig med snø og vinter for en åtte måneders tid.

Jeg startet dagen med litt trening. Ja ikke der at jeg løp rundt og rundt på friidrettsbanen hvis du skulle tro det. Jeg syntes bare motivet var så fint da jeg rusla forbi. Jeg trives bedre på stiene elvelangs.

Det er noe trolskt ved å gå ved elva når morgentåka er i ferd med å lette. Det var akkurat derfor jeg tok turen langs elva denne morgenen. For å oppleve den trolske stemningen.

Etter turen i morgendisen dro jeg ut til Høvdingen. Tok meg en tur ned på stranda før jeg dro hjem. Det var så fint i vårværet.Tåka hadde lettet, og sola skinte fra klar blå himmel.

Isen er i ferd med å gå, så da er det bare å vente på at det skal bli badetemperaturer.  Det er tosifra varmegradee ute. Bare å nyte.

De siste årene har jeg ikke kjøpt en eneste buff, og det er jeg usikker på om Vibbedille har og. Ikke fordi jeg hevder at Vibbedille lyver,   men fordi Buff er et registrert varemerke på et multifunksjonelt teknisk hodeplagg utviklet og produsert av Original Buff S.L. i Spania. Så når Vibbedille bestiller en “buff” fra Devold, så er det vel strengt tatt ingen buff, siden den ikke er produsert av Original Buff S.L.

Vel uavhengig av produsent, jeg har ikke kjøpt en eneste “buff”, likevel ligger det noen slike halsplagg i skuffen i komoden i entreen. Fått fra forskjellige firmaer og med reklame for akt fra radiografforbundet til Hurtigruta Carglass.  Jeg har aldri brukt de.

Vibbedille har kjøpt seg ny lue og buff for den nette sum av 955,- kr inbefattet toll og frakt. Hun er fornøyd med prisen. Det er visst 50 kr rimeligere enn om hun skulle bestillt det direkte fra produsenten. Jeg derimot synes prisen er hårreisende. Rett i underkant av 1000,- kr for en hals og ei lue? Jeg antar at Vibedille har masse merino-ull i garnlageret sitt.  Jeg vil og anta at hun har nok kunnskap om både strikking og garnkvaliteter til at hun kunne klare å strikke en buff perfekt til sin hals.

Jeg har aldri følt behov for noen buff.  Det kommer ikke av at jeg ikke har vært ute i vind og vær. Det har jeg vært fra lenge før buffer ble oppfunnet i 1992, og lærte å kle meg for friluftsliv før den tid.

Ok, jeg ser kanskje ikke så smart og trendy ut når jeg er ute på tur. Turklærne mine har ikke logoer fra de kjente turklær-produsentene, og er heller ikke en del av produsentenes nyeste koleksjon. Men tro meg, de holder meg både varm og tørr. Selv når jeg tar turen til fjells.

Jeg tviler ikke på at mange av de moderne, tekniske turklærne har sin funksjon, at de er smarte på mer enn utseende. Men det er ikke slik at du må investere i buff og luer i 1000 kroners klassen for å kunne nyte en tur ut i naturen. Jeg blir trist når jeg ber med meg folk på for eksempel en tur til Ringerudkollen en fin høstdag, og de takker nei fordi de ikke har noe å ha på seg. Turen ville vært overkommelig med helt vanlige klær og et par joggesko.

I dag skinner sola fra klar himmel.  Det er litt kaldt nå på morgenen. 3 grader. Det er lovet temperaturer opp til 12 grader i løpet av dagen. Jeg skal snart ut på tur.  Det er vår, man kan ikke site inne og sture.

Hvordan har du kommet hit? En av de andre i 1. mai komiteen satte blikket i meg da han ankom møtet i går. Jeg så litt forundret på han. Mente han hvordan jeg som aldri har vært medlem av hverken Arbeiderpartiet eller LO hadde klart å få en plass i 1. mai komiteen, eller lurte han på hvordan jeg rent fysisk hadde forflyttet meg fra Drømmehuset til møtelokalet?

Jeg valgte å tro at det var det siste han lurte på, og sa at jeg hadde kjørt. Å ja. Du har førerkort… Jeg nikket, og sa noe om at det hadde jeg alltid hatt.

Jeg forsto spørsmålet. GGG pleide å kjøre og hente meg på møter. Han som spurte bor ikke så langt fra meg. Mulig han hadde tenkt å tilby skyss hjem hvis jeg hadde trengt det.

Men jeg har altså både bil og førerkort. Nå som veiene er snø- og isfrie har jeg heller ikke noe i mot å kjøre bil.

Sosial kontroll! kunne jeg si litt surt til GGG når han insisrerte på å kjøre meg. Men det handlet ikke om det. Det handlet om at etter at når vi bare hadde en bil likte ikke GGG å bli sittende i Drømmehuset uten mulughet til å kunne ta en kjapp tur for å kjøpe røyk, kaffe eller hva han nå følte for. Ikke godt å vite når denne kjerringa kom hjem når hun dro av sted.

Og jeg satte pris på å bli kjørt og hentet. Spesielt når det var vinter, snø og is. Levert og hentet få skritt fta inngangsdøra. Skrapte aldri is av bilvinduer eller kostet vekk snø. Jeg hadde folk til slikt.

Jeg som syntes jeg gjorde alt hjemme, eller i det minste helt klart mest, har de siste månedene forstått hvor mye GGG gjorde. Ta bilen, for eksempel. En av pærene har gått. Det tok noen dager før jeg kom til at den ikke ble skiftet hvis jeg ikke selv tok grep.

På mange måter har jeg nok vært litt bortskjemt. På andre områder var det muligens GGG som var heldig med valg av kjerring.

Jeg sender den gamle mannen som forsøker å haste over fotgjengerfeltet et medlidende blikk. Jeg vet noe om hvordan det er når kroppen ikke vil bevege seg like raskt som jeg vil. Ja, selv om jeg ikke er gammel. Jeg er jo ei kjerring i min beste alder. Det har jeg vært i flere tiår.

Da den gamle mannen har kommet over gata og kan fortsette oppover fortauet i litt roligere tempo retter han på nakken, og i et kort sekund møtes blikkene våre. Men var det ikke…. tenker jeg der jeg kjører videre. Gud hvor gammel han er blitt.. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Litt rart i grunn at denne mannen har blitt så gammel. En gang, for ikke lenge siden, var vi jevngamle. Eller jevngamle og jevngamle. Han var, og er vel fremdeles, noen år eldre enn meg. Jeg regner raskt i hodet. Det burde fremdeles være flere år igjen til han fyller 70. Fyller 70?! Jeg husker vi feiret at han fyllte 30.!Det er da ikke så lenge siden.

Jeg fortsetter med hoderegning. Ikke på min egen alder. Jeg er som sagt ei kjerring i min beste alder. Har vært det lenge. Jeg tenker tilbake til da mannen i fotgjengerfeltet og jeg var på kino sammen en januarkveld i ….1986.  Det er…. over 40 år siden!  40 år? Hvor har de årene blitt av?

Ok.  2 av ungene mine er i 30-årene. Jeg har tatt utdanning, hatt et langt yrkesliv og et langt ekteskap det er kanskje gått noen år siden den kino-turen i 1986. Men 40 år? Det er jo en hel evighet! Et halvt liv.

Hva var det vi så den kvelden i 1986? Jeg må tenke litt. James Bond? Jeg googler litt. Jeg har aldri vært så opptatt av James Bond, men jeg vet jeg så en Bond-film på Hønefoss kino en gang i ungdommen.   Golden Eye kom i 1985 googler jeg meg frem til. Da kan det stemme at den gikk på Hønefoss tidlig i 1986.

1986. Jeg var i slutten av tenårene den kvelden vi var på kino. Bodde fremdeles hjemme hos foreldrene mine. Tok bussen til Hønefoss for å gå på kino, og ble kjort hjem av han som forsøkte å strene raskt over gata i sted. Senere det året flyttet jeg på hybel i Kongsberg. Skulle bli optiker, før veien gikk videre til Oslo og radiografutdanning året etter.

40 år et halvt liv. Eller langt mer enn det. 2/3 av den tiden jeg har levd. Likevel føles det ikke så lenge siden. Det må da være bevis på at jeg langt fra er gammel. At jeg fremdeles er ei kjerring i min beste alder, selv om jeg fyller 60 til høsten.

Så var det tid for mat her på bloggen igjen. Spis og spar med innlegget fra 16. februar ligger atter på plassen over meg på topplista. En dag, på torsdag var det vel, hadde jeg pasta med kamskjell til middag.

Jeg hakket opp et fed hvitløk, en chili en liten bunt bladpersille og litt frisk koriander. Lot det så surre i en stor stekepanne i 1 dl olivenolje (sto så i oppskriften) og 2 ss smør. Etter litt la jeg og kamskjell i panna. Jeg brukte frossne som jeg hadde tint. Lot kamskjellene steke et par minutter på hver side. Helte over en dl hvitvin, og tok panna vekk fra plata. Serverte skjellene med pasta. Saltet og pepret lett.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Smakte overraskende mye. Jeg trodde i grunn retten skulle bli litt kjedelig, men den hadde mye og god smak. Ikke akkurat det billigstd man kan lage, men noen ganger er det lov å kose seg.

Tross smør i stekepanna tror jeg ikke dette er der mest usunne du kan stappe i deg.