Dette bildet tatt på et besøk på en gårdskafe i 2024 blir mitt svar på helgeutfordringen til Ut i friluft.
Tror jeg lar bildet tale for seg selv.
Hvordan går det med Jimmy Jam?
Vinter har blitt til vår. Jimmy Jam er på plass nummer 100 på topplista. Det innlegget har jeg kommentert før. Da skrev jeg at Slike innlegg er viktige.. Når Jimmy Jam igjen dukker opp på plass 100 tar jeg meg i å lure på hvordan går det med Jimmy? Jeg håper han har det bra.
Rart hvordan vi på bligg blir kjent med ukjente mennesker, og bryr oss om de, lurer på hvordan de har det. Det er det fine med blogg. En bonus er at man lærer en del, både om mennesker og livet. Både på godt og vondt.
Skryte litt av meg selv..
I dag var jeg lei det meste. Følte meg ikke i form, og hadde ikke lyst til noe. Jeg hadde vurdert å reise i begravelse til ei tante av GGG. Men det er nesten to timers kjøring hver vei, og vi var ikke så nære. Så jeg droppet det. Jeg var trøtt, sliten og lei.
Ikke hadde jeg overskudd til å sette i gang verken med hus- eller hagearbeid. Ingenting fristet, selv om det er nok av ting å ta fatt på.
Tilslutt bestemte jeg meg for å dra på kirkegården. Stelle litt på grava til GGG. Det følte jeg for. Savnet har vært merkbart de siste dagene. Sikkert trigget litt av hun tanten som døde.
Da jeg kom til kirkegården skulle det tydelig være begravelse. Bil etter bil kjørte opp mot kirken, og parkeringsplassene og veien opp forbi kirken var full av parkerte biler. Jeg hadde droppa en begravelse, jeg hadde ingen ønsker om å svinse rundt ved kirken i lyse, glade sommerklær.
Så jeg bestemte meg for å gå tur til det ble litt mindre folksomt ved kirken.
Det et et skogsområde med fine turstier ikke langt fra kirken, så jeg dro dit og begynte å gå.
Jeg vandret på stier og traktorveier. Gjennom skog, over hogstfelt og langs åkerkanten.
Været var upåklagelig. Formen ikke like god, og ryggen skrek etterhvert ganske høyt. Varmt ble det og i sola.
Hvitveisen blomstret, løvet har så vidt sprunget ut og fuglene synger lystig. Og kjerringa går og går.
Jeg innrømmer gladelig at jeg var sliten da jeg kom tilbake til bilen. Sliten men fornøyd. Skrittelleren fortalte at jeg hadde gått godt over 5 km. Ikke verst for ei kjerring som før turen ikke orket noe.
En uventet forespørsel
I dag fikk jeg en litt uventet henvendelse. Jeg ble spurt om jwg kunne påta meg en varaplass i et styre. Kanskje ikke så overraskende for enkelte av leserne mine. Jeg er jo ei som liker å værw med i styre og stell. Men dette var ikke slike styrer jeg pleier å bli spurt om. Ikke lokallag eller vel-forening. Mer sånn bedriftsstyre.
Siden jeg har erfaring med slike styreverv og har fått en viss opplæring i styrearbeid vet jeg og litt om ansvaret som hviler på en hvis en takker ja til plassen. Jeg trengte betenkningstid.
Nå er jeg usikker på om dette styre er et slikt som gir prestisje på CVn. Det stormer litt rundt selskapet kan en si. Venter vel en ny rettsrunde om noen penger man ikke ønsker å betale. Jeg sjekket regnskapstallene, De var ikke av de beste. Tror kanskje det ikke er kamp om styrevervene i dette styret.
Så sjekket jeg hvem som sitter i styret i dag. Mange flinke folk. En person jeg ikke er så begeistret for, noe jeg tror er gjensidig.
Sjekket så hva styrehonoraret er. Det var ikke noe å skryte av. Her er det nok medt snakk om idealisme. Gjør det sikkert ikke lettere å finne folk som sier ja.
Men jeg ble spurt om å være tredje vara. Det kan godt tenkes jeg ikke trenger å møte på et eneste møte. Samtidig vil det gi meg mulighet til å få mer informasjon om driften, kanskje lære litt mer. Så jeg sa ja jeg.
Så får vi se om jeg blir valgt. Jeg aner ikke når det skal velges, men jeg antar jeg får beskjed. Det kan jo være en litt interessant utfordring – og garantert lærerikt.
Vårfølelse
I går koste jeg meg ute. Rensa i pallekarmene der jeg har kjøkkenhagen og ordnet i noen blomsterbed.
Jeg synes i grunn jeg har vært flink denne uka, og fått gjort ganske mye. Har ingen problemer med å få timene til å gå. Skulle bare gjerne hatt en kropp som orket litt mer mellom pausene.
Da Yngste Sønn kom hjem fra jobb startet han og med litt prosjekter i hagen.
Dette innlegget er inspirert av det siste innlegget til Livet som mamma med fybromyalgi.
Ny leieboer.
Poenget med dette bildet er ikke å vise at vindskiene på garasjen og garasjen trenger et malingsstrøk. Det er jeg klar over, og skal nok ta tak i det etter hvert. Jeg bare nevner det. Det er fort det som blir temaet i kommentarfeltet mitt når jeg deler slike bilder.
Poenget med bildet er den gule fuglekassa. Tenk dere vi har fått leieboere!
Jeg tilbringer mye av dagene ute i hagen, og har lagt merke til en liten fugl som flyr inn og ut av fuglekassa. Har ikke helt klart å se hva slags fugl. Det er mye kjøttmeis her. Yngste Sønn så en gulspurv her om dagen. Det hadde jo vært litt gøy hvis det var en gulspurv som hadde flyttet inn i den gule fuglekassa..
Kaffe-avtale.
I dag morges fikk jeg en sms fra ei bekjent jeg pleier å ta en kaffekopo og skravle litt med i ny og ne. Hun spurte om vi kunne ta en kaffekopp og skrev klokkeslett og sted. Jeg svarte at det passet greit. Tenkte i mitt stille sinn at det var tydelig at vedkommende var blitt pensjonist, og nok hadde en roligere tilværelse enn tidligere hun og. Ja til og med var hun kanskje litt mer impulsiv. Det var ikke likt henne å gjøre avtaler for dagen i dag. Hun pleide å ha planene for dagen klare flere dager, ja kanskje uker i forveien.
Vel, jeg planla min dag ut fra at jeg skulle til byen og drikke kaffe litt utpå ettermiddagen. Fikk opp arbeidslysten her hjemme. Prøve å få gjort en del før kaffe-avtalen, og begynte å tenke på om jeg kanskje skulle ta på meg en sommerkjole når jeg drar til byen.
Moret meg litt ved tanken på at vi to faktisk kunne få til en avtale samme dag. Da vi begge var i jobb måtte slike avtaler avtales uker, nesten måneder i forveien.
En times tid senere kom en ny melding fra samme person.
Jeg glemte å skrive dato. Passer mandag 18. mai?
Jeg smilte da jeg leste meldingen. Noe er tydeligvis ved det samme gamle. Min kalender derimot har langt flere ledige felt enn tidligere, så 18. mai går helt greit.
En friskere befolkning…
Regjeringen ønsker En friskere befolkning leser jeg i Aftenposten. Helseminister Vestre og arbeisminister stenseng smiler bredt fra bildet i avisen. De har funnet ut hvordan de skal nå det målet. Det skal bli vanskeligere å få sykemelding. Jeg sukker, og kjenner jeg blir ganske så oppgitt. Ser ikke statsrådene en aldri så liten brist i sitt eget resonement?
Blir syke folk friske av å gå på jobb når de egentlig er for syke til det? Nei, jeg tror ikke det. Det tror jeg ikke statsrådene mener heller. De forklarer resonementet sitt:
Vi må stille oss spørsmålet om det er blitt litt for enkelt å gå til fastlegen og be om en sykmelding, sier Vestre.
Jeg sukker nok en gang. Det er denne missoppfatningen som ser ut til å ha festet seg i regjeringskvartalet. Syke folk er ikke syke, de er bare late. Snakk om å ikke ha tiltro til folk.
Ikke har de tiltro til legene heller. For det er da ikke slik at du kan dra til fastlegen å hente deg en sykemelding på samme måte som du stikker innom Rema og kjøper melk og brød! Legene sykemelder vel ikke folk hvis det ikke er medisinsk grunnlag for det?
Sykefraværet har gått ned de siste to årene. Det viser tall fra SSB. Det nevner ikke statsrådene med et ord.
De har tenkt å bruke store deler av verktøykassa på å få ned sykefraværet sier de. Det eneste de ikke vil gjøre noe med er sykelønna. Det er i det minste godt å høre. Folkehelseundersøkelsen som ble lagt frem nylig sier at
Det er en klar sammenheng mellom økonomisk stress og psykisk uhelse.
Så da er det altså bevist at man heller blir sykere enn friskere av å bli fattigere. Ikke en revolusjerende nyhet for folk utenfor deoartement, storting og regjeringskvartal.
Målet i første omgang er å få det ned på nivået som vi hadde før pandemien. Ikke et direkte hårete mål, siden vi vel er under 2023 nivå allerede. SSB tallene sier at 2025 hadde lavere nivå enn 2024. 2024 hadde lavere tall enn 2023. Dvs at vi er på rett vei.
Noe konkret for å få en friskere befolkning ligger det ikke i dette prosjektet, selv om det er det de kaller det. Det det handler om er å få en mindre sykemeldt befolkning. Det er ikke sikkert det nødvendigvis er to sider av samme sak. Det det forteller meg er at det er økonomien mer enn menneskene regjeringen bryr seg mest om. Målet er å få ned utgiftene til sykepenger, få folket på jobb for å holde samfunnet i gang og ikke nødvendigvis å få en friskere befolkning selv om det er det de kaller prosjektet.
En positiv ting kan det imidlertid komme ut av prosjektet. De vil se på om legene skal få betalt for den tiden de bruker på pasienten, ikke bare pr konsultasjon. Slik at bruker legen 2 minutter på en konsultasjon får han betalt for 2 minutter. Bruker han 15 minutter skal han få betalt for 15 minutter. Tanken er at penger skal få legen til å gjøre jobben sin. Altså vurdere og argumentere for om pasienten trenger sykemelding eller ikke. Jeg tror flinke leger bruker den tiden de trenger, men jeg ser at å få betalt for tiden de bruker kan være riktig virkemiddel.
Bake?
Hverdagsblikkdriver fremdeles med påskebaksten, og jeg, jeg finner frem et bilde av en vaffel jeg stekte en gang i 2019. Ikke rart at populariteten til blogg er synkende. Ikke en gang kjærmesunne turgåere oppnår tusen sidevisninger.
Det er spådd en nydelig vårdag, nesten sommer. Jeg har absolutt ikke tenkt å stå inne og bake. Det får jeg ta en regnværsdag.
Skal du bake i dag?
Det er vår.
Det er vår fokkens, nærmest sommertemperaturer. Dagen har blitt tilbragt ute i hagen. Nok av ting å bruke tiden på. Men det nytes!