Nok en gang forventes det at denne kjerringa skal være matblogger. Så i dag tenkte jeg at jeg skulle vise dere frokosten min i dag. En rett jeg hadde til lunsj i går, og som jeg gjentok som frokost i dag fordi den virkelig falt i smak. (Og litt fordi jeg trengte bilder til dette innlegget.)
På brødskivene har jeg først et tynt lag aioli i stedet før smør. Så et lag tunfisk med hot thai chili. Oppå der strødde jeg hakket rødløk, et par skiver slangeagurk og litt frisk koriander. Smaker både sterkt og godt.
Tunfisk med hot thai chili finner du i hermetikkhylla på matbutikken. Koster i underkant av 20 kr for en liten boks. Den boksen holder til 4-5 brødskiver. Så her har du forslag til litt kosemat til en rimelig penge nå som det går mot helg.
Det snør her hos meg i dag og, hvis noen lurte. Ikke mye. Bare snøflak som drysser lett. Ikke noe som må måkes. Feies lett bort fra bilvinduer med en votte-kledd hånd.
Jeg har vært ute og kjørt i dag og. Og det helt uten å sjekke vei- og føreforhold. Snart erfaren vintersjåfør igjen.
Var på sykehuset på bentetthetsmåling. Ikke overraskende var denne kjerringa litt benskjør. Spessielt lårhalsene mine var det greit å merke seg. Så det å forebygge fall vil ikke bli noe mindre viktig.
Det betyr ikke at jeg skal sette meg godt til rette og være livredd for å bevege meg i tilfelle jeg skulle finne på å falle. Det er snakk om å bruke hodet og piggsko. Ja, og så kan det være lurt å trene ballanse og stabilitet.
Undersøkelsen viste at jeg hadde pådratt meg et kompresjonsbrudd i en ryggvirvel da jeg ramla i november. Det var det jeg trodde. Nå er det dokumentert. Det er et slikt brudd som ikke trenger behandling. Kun smertelindring og mobilisering, slik jeg gjorde. Ja og så mente de på ortopedisk poliklinikk der jeg var i dag at behandling for benskjørhet for å ungå flere slike brudd kan være smart. Er ikke uenig i det. Det vil jo hjelpe mine benskjøre lårhalser og.
Benskjørhetsbehandling er i tillegg til fallforebygging og kosthold medikamenter.
Jeg gikk på tabletter en gang i uka for et par år siden. De ble seponert (altså sluttet med i samrå med lege) da jeg ikke var så benskjør lenger. Nå trenger jeg å begynne på medisiner igjen. Men denne gangen kunne jeg velge mellom tabletter en gang i uka eller en intravenøs infusjon en gang i året. Jeg gikk for infusjon. I tillegg burde jeg begynne å ta tilskudd av d-vitaminer. I det minste i månedene med r. Kalknivåene mine var bra. Jeg er i grunn flink til å få i meg melk og meieriprodukter.
Resultatet av undersøkelsen var omtrent som forventet. Jeg må fortsette med å holde meg på beina – og ta i mot det de tilbyr av behandling.
Det er kveld i Drømmehuset. Middagen er spist og jeg har krøllet meg sammen på sofaen inntullet i et pledd. Ikke fordi det er kaldt inne i Drømmehuset, men fordi det er godt med pledd. Om ikke så lenge begynner Debatten. Ikke overraskende skal det handle om Marius Borg Høiby. Ikke så mye om selve saken, mer om mediedekningen av den.
Jeg forstår at mediedekkningen kan være en belastning for en ung mann. Ikke det at det unnskylder det han har gjort. Men blir det noe mindre belastende av at Debatten har Høiby som tema allerede på rettssakens første dag?
Jeg pleier å like Debatten, men nå er jeg ikke så sikker. I går hadde de ekstrasending om Mette Marit, moren til Marius. I dag er det Marius som er tema. Det skjer ting her i kongeriket som ikke har noe med kongefamilien å gjøre. Bare nevner det.
Jagland, som i følge han selv, kun har hatt vanlig diplomatisk kontakt med Epstein, har nå varslet at han skal komme med em redegjørelse om sin relasjon med Epstein. Vi må bare vente noen uker. Å definere vanlig diplomatisk kontakt tar visst litt tid. (Og er Torbjørn Jagland heldig, så glemmer mediene at han skal komme med den redegjørelsen…)
Mona Juul og Terje Rød Larsen er ikke media så opptatt av. De får være mer i fred. Rart. Jeg mener en fyr som vel har vært anklaget og dømt for både menneskehandel og pedofoli har testamentert 5 millioner dollar til hver av deres da tenåringsbarn… Og så har media knapt ett kritisk spørsmål. Det har jeg.
Dette trodde jeg nok aldri jeg skulle tenke langt mindre ytre, men jeg gleder meg til OL begynner i slutten av uka. Selv om jeg ikke er så veldig interressert i sport gleder jeg meg til at nyhetsfeeden min ikke skal være dominert av kongefamilien og mennesker med ekstrem dårlig hukommelse. Ellet Jagland har muligens fått hukommelsrn tilbake. Ja siden det nå plutselig vil ta mange uker å få skrevet ned alt han husker.
Det gjelder å gripe de små øyeblikkene som er der hver dag. Riktignok er dette bildet fra arkivet. Har ikke vært blå himmel her på en stund. Men nå er vi i februar. Da skal det mye til at vi ikke får noen slike fine dager. Dette bildet er tatt fra en parkeringsplass i et boligfelt. Man trenger ikke alltid dra så langt for å få til fine vinterbilder.
Janne Nordvang er utrolig flink til å oppsummere sine fine øyeblikk. Som regel er det flotte hverdagsøyeblikk vi alle opplever, men som vi kanskje ikke legger så godt merke til.
Nok en uke har bydd på bittesmå øyeblikk av hverdagslighet, som viser at verden går videre, uansett hvem og hva som titter innom hverdagen din. Og akkurat det kjenner jeg er skikkelig fint akkurat nå. At selv om uka liksom forsvant litt under føttene på meg, så kan jeg sitte noen minutter i sofakroken nå på morgenkvisten, og lete frem alt det som gjorde uka til enda en bit av livet.
skriver Janne. Er det ikke vakkert?
Så tenker jeg litt tilbake på hva jeg gjorde de siste 7 dagene, den siste uka. Hva var mine små øyeblikk? Har jeg gjort stort annet enn å ligge på sofaen å klage over vond rygg, vinter og snø?
Jeg har sett en del på TV. Mange herlige episoder av den svenske serien Det sitter i veggene. En serie hvor ei som har greie på gamle håndverk og en som er god på historie kommer hjem til folk som lurer på historien til boligen sin og hjelper de å finne ut av den. Samt hjelp med et lite oppussigsprosjekt i huset. Serien gir meg gode øyeblikk. Både historie og interiør i ett program. Slikt liker jeg.
Kaffe gir også gode øyeblikk. Enten der var ute hos Høvdingen på onsdag, på en kafe på fredag eller her hjemme i Drømmehuset. Jeg har blitt flink til å kose meg med kaffe her hjemme. Kan jo ikke kaffemaskinen stå der og ruste.
Mat gir ofte gode øyeblikk. Enten det er hjemmelaget bruchetta som jeg lagde i går, eller lørdagsmiddagen som jeg jagde Yngste Sønn ut for å hentw på nærmeste pizza-sjappe. Voksen sønn og kjerring i morsom samtale over en eske pizza. Kan bli gode øyeblikk av slikt.
Andre små øyeblikk verdt å nevne er telefonsamtalen i går med en bekjent. En koselig samtale ut av intet som varte en halv time og inbeholdt både alvor, latter ig lutt mimring. Et par tilfeldige møter nede på matbutikken som og har medført små samtaler bør og nevnes.
Ikke minst det å ha tid til den småpraten. Sroppe opp et par minutrer, ikke bare haste videre fordi programmet er så stramt, og det allrtid er noe som venter.
Når man begynner å tenke etter er dagene og ukene fulle av små øywblikk vi kan bli flinkere til å merke oss.
I dag ble jeg ringt opp av en bekjent. Damen som vel er i slutten av 60-årene var skikkelig opprørt. Hun hadde lest i lokalavisa at fylkespolitikerne hadde besluttet at elever fra nabokommunen Jevnaker skulle ha den samme retten til å gå på videregående skole på Ringerike som elever fra Ringerike og andre kommuner i Buskerud, selv om Jevnaker ligger i Akershus fylke.
Ikke det at damen hadde noe i mot folk fra Jevnaker, men for skoleårene 26/27 og 27/28 vil det være flere elever som sokner til de to videregående skolene her på Ringerike enn det er skoleplasser. Da vil vi rissikere at de elevene med de dårliste karakterene ikke kommer inn på videregående skole her i byen men må gå på en av de andre videregående skolene i Buskerud. For eksempel i Modum eller Drammen. Hvis vi ikke hadde latt elevene fra Jevnaker fremdeles ha rett på skoleplass her så hadde vi hatt plasser nok til våre egne elever. Hun var engstelig for at barnebarnet ikke ville få gå på videregående på Ringerike, og kanskje måtte flytte på hybel i Drammen som 16 åring.
Jeg forklarte henne at dette var opp til fylkespolitikerne å bestemme, og at jeg ikke satt i fylkestinget.
Alt det visste hun, men hun hadde klokketro på at jeg likevel kunne fikse saken. Det er godt folk har tro på meg, sier jeg. Men jeg lovet å undersøke saken å se hva jeg kunne bidra med. Det hender jeg har litt tro på egne evner selv og.
Jeg sjekket hvem jeg kjente i Hovedutvalget for utdanning i fylket. Det var to politikere her fra kommunen. En fra Høyre, som både hadde fremmet og stemt for forslaget om å la Jevnakerelevene fremdeles ha rett på skoleplass her da saken hadde vært til behandling i Hovedutvalget i fylket i forrige uke. Det var og en fra Arbeiderpartiet som hadde stemt for forslaget om å ta fra Jevnakerelevene den retten. Rødt har ingen medlemmer i Hovedutvalget.
Jeg fant ikke ut av protokollen fra møtet i Hovedutvalget om saken var ferdig behandlet der eller om den også skulle opp i fylkestinget. Jeg fant ut at jeg fikk sende en mail til han fra AP å forhøre meg om det. Men jeg hadde ikke tid til det der og da. Jeg måtte snart begynne med middagen, og før jeg kunne begynne med den måtte jeg en tur på en matbutikk. Så jeg lot politikk være politikk og kjørte ned til Mega
På Mega traff jeg tilfeldigvis på han Høyre-politikeren fra hovedutvalget i fylket. Jeg fortalte han at jeg akkurat hadde hatt en samtale med ei bekymret bestemor, og spurte om saken var ferdig behandlet i hovedutvalget eller om den også skulle opp i fylkestinget. Den skulle ikke opp i fylkestinget. Vedtaket fra hovedutvalget var endelig.
Vi politikere er ikke vanskelige å få i tale når det er saker som engasjerer oss. Høyremannen kom med sine betraktninger om saken. Hvorfor han hadde stemt som han gjorde. Han kom og med noen tilkeggsopplysninger. Som at det opprettes privat videregående skole her i høst som nok og ville ta noen lokale elever, slik at det ble flere plasser i den offentlige skolen. Nå er det sjelden vi fra Rødt blir blidgjort av at Høyre-folk snakker om private skoler, men jeg forsto mattematikken.
Litt mer interessant var det at han fortalte at elevene har en garanti på at de ikke skal ha lengre reisevei enn to timer. Slik jeg tolker det gjør det at barnebarnet ikke kan bli “tvangssendt” til Drammen.
Jeg skal sjekke opp den garantien. Se om den to timers regelen gjelder en vei ellet total reisetid pr. dag. Det glemte jeg å spørre om. Så skal jeg ringe opp igjen til denne bestemoren i morgen og forhåpentligvis berolige henne litt.
Neste oppgave for å forsøke å skaffe nok skoleplasser her på Ringerike til alle som ønsker å gå på skole her, enten de er fra Buskerud eller Jevnaker er å sloss for at det opprettes nok skoleplasser her. Den kampen foregår nok i budsjettbehandlingen på slutten av året. Da har jeg en god del måneder på å forsøke å påvirke fylkespolitikere slik at det blir flere og ikke færre skoleplasser her.
Min bekjentes tiltro på at jeg kan fikse det meste blir mulugens ikkr mindre etter dette. Det tror jeg jeg kan leve godt med.
Rekk opp hånda den som aldri har utvist dårlig dømmekraft! Nei, Jonas, du trenger ikke sitte der og vinke så stolt med hånda. Jeg snakket om dårlig dømmekraft, ikke ddårlig selvinnsikt.
I 2010 var det Støre, Stoltenberg og en del andre som ble krittisert for dårlig dømmekraft etter å ha tatt i mot flere dyre tepper fra styresmaktene i Afganistan. Et land som på den tiden var ett av de mest koeupte land i verden. Var det ikke 5 afganske tepper som havnet i boligen på Ris?
Selv om Srøre selv nektet for at han selv hadde utvist dårlig dømmekraft i 2012 da han, eller departementet han styrte, hastebevilget en ikke uberydelig sum til barndomsvennen Felix Tschudi sitt peosjekt. Til kontrollkomiteen hvor han måtte inn på teppet den gang forklarte han at han ikke hadde erklært seg innhabil i saken siden han og redervennen ikke var så nære. Rikrignok bor de ikke så langt fra hverandre og Støre med familie pleier å delta i middagene Felix og familien arrangerer hver 17. mai. Men siden de to, i følge Støre, har forskjellig politisk syn, er det mer snakk om et gratis måltid for den sisialdemokratiske Størefamilien enn vennskap. Trodde Støre visste at det sjelden er noe som heter en gratis lunsj, eller gratis 17. mai-middag.
Den saken fra 2012 er forresten litt interressant nå. Ja, siden Støre i går var ute og krittiserte Jagland og kronprinsessens dømmekraft. Når Støre måtte forklare seg i saken med skipsrederen Felix Tschudi og egen habilitet ble han spurt om han hadde erklært seg inhabil i andre saker. Støre sa da at han hadde erklært seg inhabil når man skulle bestemme kronprinsparwts appanasje. På spørsmål om han så på vennskapet til kronprinsparet som tettere enn vennskapet til Tschudi ble han litr uklar og mer tåkefyrste.
Det nære vennskapet med kronprinsparet har mulugens kjølnet nå som Støre offentlig krittiserer kronprinsessen for å ha utvist dårlig dømmekraft. Det er forskjell på at Mette Marit selv innrømmer dårlig dømmekraft og at landets statsminister påpeker det offentlig.
At Støre velger å sende noen spark også til parti-kammerat Jagland er som forventet. Man trenger ikke ha fulgt mye med på Arbeiderpartiets indre liv for å vite at det å sparke litt på Jagland har vært en yndet hobby for Jens Stoltenberg og gjengen rundt han i alle år. Jeg håper NRK lager en opofølger til Makta. Serien som gikk vinteren 2023/2024 viste maktkampen i Arbeiderpartiet i 1970- og 1980-årene, og ble introdusert som en fortelling «basert på sannhet, løgn og dårlig hukommelse». Jeg skulle likt å følge maktkampen på 90-tallet og opp mor i dag og. Jeg har lest boken Partiet. Rikrignok var det 2. utgaven, men den er interessant nok.
Man skal som kjent være forsiktig med å kaste rundt seg med stein når man sitter i glasshus, eller i Galerie des Glaces, (for de med bakgrunn fra Institut d’études politiques de Paris). Det gjelder statsministre så vel som halvgamle kjerringer.
Jeg innrømmer glatt at det nok har forekommet at denne kjerringa har utvist dårlug dømmekraft. Jeg har riktignok ikke feriert i boliger eid av ekstremt rike nettverksbyggere. Jeg håper heller ikke at det finnes noen dømte seksualbrytere i venneegjengen, selv om jeg nok ikke har googlet eller tatt annen bakgrunnssjekk på alle jeg omgås. Men dumme ting, det har jeg gjort. Ting som helt klart kunne gått langt bedre hvis jeg hadde tenkt meg litt bedre om. Utvist litt bedre dømmekraft.
Jeg tror mange tenker på mat som tar litt tid å lage når man snakker om søndagsmiddag. Skinkesteik, kjøttkaker, eller kanskje koteletter. Gjerne med dessert. Sånn er det sjelden her i Drømmehuset.
Søndag er jo den dagen jeg bare gjør det jeg har lyst til, og da er det sjelden jeg har lyst til å stå på kjøkkenet i timesvis. Så søndagsmiddag i Drømmehuser er ofte mat det går kjapt å lage – eller enda verre. Det hender vi drar å kjøper ferdige pizza eller burgere på et gatekjøkken.
Jeg har som jeg skrev i innlegget Sliten kjerring… brukt dagen til det jeg føler for. Det er ikke kun å ligge på sofaen, selv om jeg har gjort det og.
Til tross for at det har snødd har jeg og vært ute. Kanskje ikke vandret på topptur. Det overlater jeg til folk som bor på steder med et litt mildere klima og mindre snø. Truger eller å spenne skiene og sette egne spor opp på en topp er liksom ikke meg. Men jeg gikk meg en tur. Forsøkte å få fine bilder av snøfillene uten hell.
Jeg har drukket kaffe ved spisebordet, snakket med Yngste Sønn og sukket over at mediene er mer opptatt av at Mette Marit hadde kontakt med Epstein enn at Børge Brende ville ta å bytte ut FN med det økonomiske foraet han selv er leder av. Jada, det var for å tekkes den samme Epstein.
Kan Mette Marit nå bli dronning? spør mediene. Så langt har jeg bare sett Mimir Kristianson stille spørsmål ved om Brende nå er uaktuell som statsråd i en eventuelt fremtidig Høyre-regjering. Å ønske å erstatte FN med World Economig Forum er noe mediene burde stille Brende spørsmål om, i stedet for å henge seg opp i ar kronprinsessen har kjedet seg i et bryllup.
Jeg har lest bok, og slumret under pleddet på sofaen. Snart er det middag. Jo denne første dagen i februar har vært ok den.
I likhet med Vivian på plassen over meg på topplista føler denne kjerringa seg sliten for tiden. Eller kanskje ikke sliten, mer lei. Lei vinter, lei vondter og lei av å ikke ha det overskuddet jeg gjerne skulle hatt.
Det manglende overskuddet, slitenheten om du vil, er vel noe jeg må lære meg å leve med. Bli flinkere til å fokusere på det jeg får gjort i stedet for alt jeg ikke har gjort. For jeg gjør noe hver eneste dag. Jeg ligger ikke bare på sofaen og synes synd på meg selv og sutrer over at det er vinter, snø og kaldt, selv om det kanskje virker slik til tider. Jeg har fått med meg at folk har begynt å lure på om jeg har inngått samarbeid med meteorologisk institutt.
Vondtene mine forsvinner nok heller ikke. De må jeg lære meg å leve med. Det har jeg i grunn. Det er bare det at det er slitsomt å ha vondt. Det koster krefter og tapper overskuddet som er lite i utgangspunktet. Når smertene blir sterkere på grunn av kulde eller at jeg har vært litt aktiv så blir jeg lei.
Det handler vel og innerst inne om å endre tankemønster. Ikke telle vondter, men heller prøve å merke meg de gode øyeblikkene. Mye smerter som kan avledes ved å finne på noe koselig.
Vinteren gidder jeg ikke klage mer over. I dag er det februar. Januar 2026 er historie. Vi er en måned nærmere vår. Jeg har fremdeles trua på at 2026 skal bli et bedre år enn 2025, selv om januar 2026 kanskje ikke leverte der. Jeg føler at januar 2025 var bedre enn januar 2026. Samtidig vet jeg at 2025 inneholdt noen virkelig tøffe måneder, så jeg har fremdeles stor tro på at 2026 skal bli et bedre år.
I dag er det søndag. For meg er det en dag jeg kun gjør det jeg føler for. Ikke noe jeg må på søndager.
I grunn greit, for akkurat nå snør det tett ute. Mitt lille håp om snarlig vår har vel for lengst forsvunnet. Jeg har for lengst innsett ar februar også er en vintermåned. Riktignok den siste vintermåneden denne vinteren. Om 4 uker kommer våren! Da er det 1. mars, og her i familien har vi bestemt at da er det vår.
Innevær akkurat nå, med andre oed. Jeg fyller opp tekoppen, og skal kose meg med å lese blogger og nettaviser. Så får vi se hva jeg finner på etter det
