Jeg er sikkert ikke den eneste som har gjort seg noen tanker om denne saken i Frosta. Dere vet denne legen som har vært ekstra nidkjær ved sine gynekologiske undersøkelser.
Gynekologiske undersøkelser som varer i bortimot en time, ulike remedier som tas i bruk, full avledning og merkelige stillinger som må inntas burde få noen og enhver til å reagere. Sånn har jeg tenkt, og sikkert flere enn meg.
I ettertid, nå som alt rulles opp, er det sikkert mange kvinner på Frosta som føler seg både flaue og dumme. Hvordan kunne de la dette skje?
Men så er det denne pasientrollen da, som man har så lett for å gli inn I bare en trer over terskelen på et legekontor eller sykehus. De i hvitt, de er ekspertisen. Hva vet vel pasientene om hva som må til? Det virker som om denne Frosta-legen har fremstått som både flink, empatisk og hyggelig. Kvinnene har hatt tillit til at han kun gjør jobben sin og gir de en god og omhyggelig undersøkelse. Jeg kan forstå de, selv om jeg håper jeg hadde reagert hvis det hadde vært meg.
Jeg skriver håper, for jeg vet hvor fort man kan gli inn I pasientrollen. Jeg fikk en veneflon i hånden en gang. Når ringene, væsken som skulle inn, begynte å gå inn svei det veldig. Et tegn på at verneplanen ikke ligger i åra. Jeg sa fra til turnusjordmoren som hadde satt veneflonen. Hun svarte med den autoritet kun en helsearbeider under utdanning har at det var slik det skulle være. Det var helt vanlig at det svei i hånden når man satte ringer. Og jeg, jeg holdt kjeft og godtok det. Følte meg til og med litt dum som hadde sagt fra om at det svei. Resultatet ble nærmere en halv liter ringer satt utenfor åra før en erfaren jordmor oppdaget det og tok affære. Da følte jeg meg enda dummere. For jeg var radiograf og hadde arbeidet som det i mange år. Jeg satte venefloner selv flere ganger i løpet av en arbeidsuke, og vet utmerket godt at hvis pasienten sier at det svir er det et relativt sikkert tegn på at veneflonen står feil. Radiografen Brit vet det utmerket godt. Pasienten Brit kjøpte at det var helt ok.
Sånn var det sikkert med kvinnene på Frosta og. De reagerte, noen stilte kanskje spørsmål til legen om nødvendigheten, og han hadde beroligende svar på rede hånd. Han ville bare være nøye, hjelpe, forsikre seg….
Hvis de i etterkant av undersøkelsen tenker at det var litt merkelig, og forsiktig tar det opp med ei venninne, søster, mor og får høre at de og har opplevd det samme. Ja, da er jo det med på å normalisere det hele. Hvem kan egentlig tro at han hyggelige legen de har gått til hele livet og som er en del av bygdesamfunnet forgriper seg seksuelt på samtlige av kvinnene i bygda? . Eller i det minste alle han kommer i nærheten av underlivet til. Du vil fort bli sett på som litt ko-ko hvis du kommer med slike teorier.
Det er det geniale og grusomme i saken. Det at omfanget var så stort var med på å normalisere legens overgrep.