Demokrati og små lukkede rom….

I disse dager er det valg av ansattes representanter til styrene rundt om kring i Helseforetakene.  De tre største arbeidstagerorganisasjonene Norsk Sykepleierforbund, Fagforbundet og Den Norske Legeforening har en sentral avtale om at disse tre organisasjonene skal samarbeide om felles lister. Noen ganger i samarbeid med de andre organisasjonene på forskjellig vis rundt om på de forskjellige foretakene.  Slik jeg ser det, en helt grei avtale.

I Vestre Viken HF, som er mitt helseforetak, og min arbeidsplass har vi alltid kun hatt denne lista, De tre organisassjonene har seg i mellom blitt enige om hvem som skal representere alle 9.000 ansatte, og så har man invitert inn engasjerte og flinke representanter fra andre organisasjoner til styreplasser eller varaplasser slik at kabalen har gått opp – og man har sluppet å ha reelle valg. (Når det kun er en liste, et alternativ, er det jo ingen vits i å stemme.)  Det har fungert greit. De som har vært de ansattes representanter i styret har tillitt i alle organisasjoner og de har gjort en god jobb.

Så nærmet det seg nytt valg.

Noen tillitsvalgte ved “mitt” lille sykehus Ringerike Sykehus var bekymret fordi “vår ” mangeårige representant i styret nå skulle gå av med pensjon.  Vi så at hun nok ikke ville bli erstattet av en ny fra vårt sykehus fordi de mest erfarne tillitsvalgte i hennes organisasjon kom fra de andre sykehusene i foretaket.  Ville noen av våre andre tillitsvalgte i de to andre organisasjonene i tre-partssamarbeidet ha sjangs til å nå opp? Vi trodde ikke det ut fra den posisjonen de har i sine respektive forbund.  Etter litt tankegng og litt negativ frustrasjon og vel idealistiske ideer om å lage en liste bestående kun av folk fra Ringerike, sa jeg at jeg mente det beste ville være om de mindre organisasjonene forsøkte å stille en alternativ liste. (I stedet for å sitte å vente på lista til de tre store og håpe, true, trygle eller be om en plass.) Selvsagt fikk jeg i oppdrag å undersøke regelverket å finne ut om det lot seg gjøre…. Sånn går det når man må åpne kjeften i tide og utide..

Jeg mente at skulle man ha mulighet til å nå frem å ha håp om å få inn en representant eller to så måtte lista være bredest mulig forankret. Ha representanter fra alle geografiske sykehus og flest mulig klinikker og faggrupper. Jeg kontaktet noen tillitsvalgte i de mindre organisasjonene og ballen var i gang. Samtidig valgte jeg å være åpen mot de tre store organisasjonene om at det ble arbeidet med en alternativ liste.

Det nærmet seg fristen for å lstille liste. Det var kun få dager igjenn. Jeg manglet kandidater og trodde forsøket kom til å strande. Manglet og en naturlig listetopp. De jeg hadde spurt ønsket ikke å stå øverst eller ønsket ikke å stille til valg.  De som var med i planleggingen mente jeg burde toppe lista, så ble det slik.  Samtidig ble jeg tilbudt første vara plass på lista til de tre store. Det var et vanskelig valg.  Men med litt heiing fra sidelinja og en entusiastisk tillitsvalgtskolega fra Delta som kom med navn på gode kandidater bestmte jeg meg for å satse på en alternativ liste og takke nei til varaplassen på list til de tre store organisasjonene.

Da begynnte bråket.

Vi som står på den alternative lista har blitt utsatt for kritikk. Det har blitt sagt at vi ikke har vært åpne, At vi ikke følger spillereglene og lar de tre store bestemme mens vi skal sitte rolig å vente på om de finner en varaplass eller to til oss. De har sagt at det er direkte frekkt av oss å stille egen liste når vi har blitt tilbudt varaplass. De har truet oss med at det at vi stiller en alternativ liste tar de som et tegn på at vi ikke har tillitt til dem, og at dette vil ødelegge det gode samarbeidet vi har hatt i de årene foretaket har eksistert. Vi har blitt latterliggjort. Sentrale tillitsvalgte i Helse Sør-Øst har kallt lista vår for” Bygdelista Rått og Røti” Dette har skremt meg og forundret meg. Som politisk intresert og engasjert person har jeg alltid sett på demokratiske prosesser og engasjement og kamp om plassene som noe positivt.

Det som forundrer meg mest er at de sier at det er lite demokratisk at det blir valg.Hva er mest demokratisk? At 3 representanter for de 3 største organisasjonene sitter på et møterom eller i telefonsamtaler og bestemmer hvem som skal representere 9.000 ansatte? eller at 9.000 ansatte får mulighet til å velge hvem som skal representere dem? Jeg vet hva jeg mener er mest demokratisk.

 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg