Da jeg vokste opp hadde jeg en kjærlig mor som ville mitt aller beste. Ja, det vil hun sikkert fremdeles, men det er liksom ikke poenget i dag. Hun ønsket som alle andre mødre at ikke noe galt skulle skje, og ønsket til enhver tid å ha kontroll på hvor jeg var. Spesielt i de hektiske ungdomsårene satte jeg ikke alltid like pris på det, for å si det mildt… Tror ord som “kontroll-freak” ble oftere brukt enn at jeg så på det som en kjærlig handling fra en god og omtenksom mor.
Hun lå våken mang en lørdagsnatt mens jeg kjørte distriktet rundt i min lille bil. “Nachspiel på Brandbu? Inge problem, jeg kjører.” “Om jeg kan kjøre deg hjem? Klart det, Krødsherad er bare en liten svipptur unna. Jeg skal jo til Sokna allikevel.”.. Engstelig for bilkjøring, for fulle ungdom, for soving bak rattet lå hun lys våken i senga og ventet på meg mens natta ble til morgen. Noen ganger møtte jeg henne på ei busslomme vinkende og kavende med armene uten at jeg fikk så lyst til å stoppe av den grunn… Dette var på 80 tallet. Lenge før mobiltelefonen var oppfunnet.
På dagtid og på kveldstid hadde hun det lettere. Da kunne hun ringe rundt til foreldrene til vennene mine, potensielle kjærester og ande mulige kilder for å lokalisere meg. Og det skal hun ha, hun var svært oppfinnsom og flink til å gjette seg til hvor jeg var. Det er mange ganger jeg ble svært overrasket for å høre at min mor var i telefonen. ..og det hendte nok at jeg ble både flau og forbanna…
Skulle vi kjøre å være lenge borte, måtte jeg alltid ringe Mamma når jeg var kommet trygt frem. Til hyttetur på Glenna, til Hallingmarken og andre festlige steder hvor Mamma og telefon hjem ofte var det absolutt siste jeg tenkte på. Jeg er sikker på at Mamma hadde hatt langt færre gråe hår hvis jeg hadde hatt mobiltelefon den gang, og hun til enhver tid kunne få tak i meg. Jeg tror og at hvis teknikken var kommet så langt at hun kunne montere GPS søk på meg hadde hun vurdert det slik at hun til en hver tid hadde hatt full kontroll..
Men når jeg hører på nyhetene denne uka at: foreldre syr sporings- og avlyttingsutstyr i barnas klær, skolesekker, leker og kosebamser., synes jeg verden er blitt rav ruskende gal. Det ville ikke en gang min mor ha funnet på!!!
