Så nærmer denne første mai dagen seg sin slutt. Jeg sitter og hører på gamle arbeidersanger, gamle protestsanger og koser meg med litt  rødt i glasset.  

Det diskuteres om  1. Mai har utspilt sin rolle. Det sies at det ikke går folk i 1, Mai tog lenger.  Kanskje har man rett.

I dag gikk jeg i 1. Mai tog for tredje gang i mitt snart 50 år gamle liv. Noen lang tradisjon med markering av dagen har jeg ikke. Men for meg betyr dagen mer og mer.  Jeg tenker på de som har gått foran oss og kjempet frem de godene og de rettighetene som vi alle tar for gitt i dag.    Samtidig er det fremdeles mange saker som er verdt å kjempe for, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Endringene i arbeidsmiljøloven, søndagsåpne butikker og dårlig eldreomsorg – for bare å nevne noe.  Jeg liker følelsen jeg får av å være i et fellesskap med andre engasjerte mennesker som brenner for noen av de samme sakene som meg. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

I dag gikk jeg og holdt en parole som sa  “LØFTEBRUDD Å LEGGE NED VEGÅRD SKOLE NÅ”  Parolen var et forslag fra Rødt -eller Solidaritetslistas representant i 1. mai komiteen og hadde skapt en viss diskusjon. Parolen er en protest på den skolenedleggelsen Samarbeidskameratene med Arbeiderpartiet i spissen vedtok på mars møtet i kommunestyresalen. Stikk i strid med sitt eget vedtak fra april i fjor – hvor det samme kommunestyret vedtok at Vegård skulle bestå til ny skole Hønefoss syd står ferdig. Den skolen har man ikke en gang startet bygginga av…
Vel nok om skolesaken. Jeg blir så følelsesmessig engasjert når det gjelder min gamle barneskole.  Det har jeg fått beskjed om fra kommunestyrets talerstol at ikke er bra…
Bak parolen gikk mine to søstre og en gjeng med folk fra min barndoms bygd.  Svært få av dem hadde noen gang gått i et 1, mai tog.    Det ga meg en god følelse å gå gjennom byens gater sammen med så engasjerte mennesker. Som selv om kampen er tapt, skolen vedtatt nedlagt allerede fra 1. august i år, så møter de opp på denne internasjonale kampdagen for nok en gang å vise de som bestemmer i kommunen hva de mener.   jeg følte meg beæret som fikk bære parolen for dem.

Så min erfaring fra i dag; folk slutter ikke å gå i tog. De begynner å gjøre det.
Føler du deg nok tråkka på.  Føler du deg overkjørt av de som bestemmer, ja da reiser folk seg og sier i fra.  Det var en god opplevelse.