Profitt på vellferd

Slik jeg ser det, bør fokuset når kommunen skal utforme tjenester til-, og ordninger for, de svakeste i samfunnet være hva som gir den beste løsningen for de svakeste blant oss. I dag  var det en sak som skulle opp i kommunestyret som gikk på om kommunen skulle inngå en såkalt tilvisningsavtale med private eiendomsutbyggere.  Avtalen går ut på at private eiendomsutbyggere får støtte fra husbanken til å bygge boliger, mot at kommunen får tilvisningsrett til en viss andel av boligene til såkalt vanskeligstilte på boligmarkedet.  Hovedgrunnen til at kommunen eventuelt skulle inngå en slik  tilvisningsavtale burde være fundert på at dette ville gi det beste tilbudet til brukerne, mener jeg som kanskje er mer enn gjennomsnittet skeptisk til å slippe private aktører inn på områder innen omsorg og velferd. Men ifølge forslag til vedtak var hovedgrunnene til å inngå tilvisningsavtale å stimulere til økt boligbygging og å styrke det private utleiemarkedet.

Å stimulere til økt boligbygging kan jeg se at kan være en kommunal oppgave, Det kan bidra til vekst og utvikling, men er det riktig å skyve de vanskeligst stilte på boligmarkedet foran seg for å få til vekst?

Og er det en kommunal oppgave å styrke det private utleiemarkedet?

Ønsket om å eie egen bolig er godt forankret i den norske folkesjela.  Herre i eget hus.  Kommunen har allerede en Boligsosial Handlingsplan med virkemidler som vil bidra til at flere kan oppnå drømmen om å eie egen bolig.  Ordningen fra Leie til eie er ment å stimulere til at flere kan bli herre i eget hus.

Å tilvise de vanskeligst stilte på boligmarkedet til langsiktige leieavtaler med private eiendomsinvestorer, eiendomsspekulanter, hushaier, kjært barn har mange navn.  Vil neppe bidra til at flere blir herre i eget hus. Er det en pris vi er villig til å betale for at kommunen skal bidra til vekst i det private utleiemarkedet?

Dette er ikke et tiltak til de som man antar kan være aktuelle for fra leie til eie, fikk jeg forklart i Hovedutvalget. Dette var de med enda svakere økonomi-.  De som er helt prisgitt den hjelp de kan motta fra det kommunale hjelpeapparatet. I stedet for å tilby de tak over hode i trygge, gode rammer i boliger eid av kommunen, ønsker Ringerike å vise de veien videre til private investorer som ønsker å gjøre profitt. Såkalte vellferdsprofitører.

I den tidligere nevnte Boligsosiale Hadlingsplan åpner man for tilvisningsavtale med ideelle aktører.  Dette ser jeg på som gode ordninger. Aktører som Stjernegruppen, Røde kors eller Kirkens Bymisjon kan være gode supplement til kommunale tilbud

Jeg mener at kommunen slik det er i dag har nok virkemidler til å sikre at alle innbyggere har tak over hode uten å inngå tilvisningsavtale med private aktører som ønsker å gjøre profitt på velferd.

Så fra kommunestyresalens talerstol ba jeg de som ikke ser det som en kommunal oppgave  og legge til rette for velferdsprofitører på Ringerike om å stemme nei til forslaget om tilvisningsavtale.

Det ble debatt.

Ingen andre hadde lest sakspapirene slik jeg hadde gjort.   Jeg misforsto. dette var en måte kommunen kunne få bygget utleieboliger på uten at de måtte investere, bruke penger, løpe risiko.  Men det var og folk som støttet meg. MDG-mannen som forsøkte seg på et kompromiss, og merkelig nok- den mest fremmedkritiske av Frp-erne Han tenkte nok at hvis man sa Nei til en slik tilvisningsavtale ville det bli vanskeligere å bosette alle de flyktningene Ringerike har vedtatt å bosette. Da han entret talerstolen og støttet meg ble jeg litt spent.  Jeg hadde merket meg at ordet velferdsprofitører hadde uroet og skremt  en del på Arbeiderpartibenken. Det var mange vararepresentanter i salen. Hvis Frp også støttet forslaget kunne det bli spennende. 

Vel. Det gikk ikke slik. Men 6 stk. stemte i mot at kommunen skulle inngå tilvisningsavtale.  Det er jeg fornøyd med.  Jeg er sikker på at hadde ikke jeg gått på talerstolen, så hadde også denne saken blitt enstemmig vedtatt.  Men det jeg er mest fornøyd med, er at jeg merket meg uro når ordet velferdsprofitører ble brukt.  Det gir håp om at vi kan unngå at Bestemor og andre hjelpetrengende blir satt ut på anbud i vår kommune.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg