Jeg har mista lappen…

Jeg var på vei til Drammen.  Litt bak skjemaet, som vanlig.  Men med litt flaks, og lite trafikk i Rosenkransgata ville jeg nå møtet medet nødskrik.  Ville ikke være verdens undergang om jeg kom noen minutter for sent heller. Dagens første møte var bare et formøte sammen med de andre tillitsvalgte.  Det er ikke bestandig de er så strukturerte de første minuttene. Dette kom til å gå susende.

Det var da jeg fikk øye på han.
Den spinkle mannen med gul refleks-vest som sto ute i veibanen og vinket alle bilene inn på rasteplassen med myndige håndbevegelser.  Så sto vi der i kø da. Jeg var bil nummer tre i køen.  Jeg åpnet vinduet, dempet radioen og strakte frem hånda mot hylla under radioen hvor førerkortet ligger, Det var ikke noe førerkort der! ….Ikke noe hylle heller…. Det var i den gamle bilen førerkortet mitt lå på hylla under radioen.  Men den bilen skrota jeg i fjor høst etter at jeg hadde kjøpt “Lille Bille”. 

Hvor var førerkortet mitt nå? Jeg skulte mot lommeboka som lå ved siden av meg i passasjersetet. Nei. Dr var den ikke. Det visste jeg… Ikke i veska med englevingene som lå i baksetet heller.  Det er utrolig hvor mye rart som ligger i en veska, men jeg vet at førerkortet ikke er der. 
Jeg forsøker å spole livet i revy. 
Jeg husker at jeg tok førerkortet ut fra den gamle bilen da jeg hentet “Lille Bille”.  Jeg hadde det i lommeboka en stund.. Men det fant liksom ikke noen fast plass, og ramlet ut. 
 Nå sto politimannen og snakket med sjåføren i bilen foran meg. Og jeg ser førerkortet som ligger i den brune veska.  Ikke i veska med englevingene.

Politimannen kommer bort til min bil.
Kan jeg få se førerkortet?
Jeg sparer han for showet med å lete febrilsk gjennomlommer, lommebok og håndveske.  Jeg sier bare at det har jeg glemt hjemme.  Han noterer personalia.  Og går bort for å sjekke dataen i politibilen.  Set tar sin tid,  Jeg kommer til å komme for sent på møtet.  Det gjør ikke så mye.  Men jeg lurer på  hvor mye boten er på for ikke å ha med fører kort.  Sikkert rundt en tusenlapp. 
Endelig er mannen tilbake.
Da var alt i orden, God tur videre.
Jeg tror ikke mine egne ører. Ingen bot. Ingen skjennepreken. 
10 kilo lettere kan jeg fortsette ferden mot Drammen,

bilde lånt fra nett

 

2 kommentarer

Siste innlegg