Det finnes grenser for hvor mye selv jeg klarer å reflektere over temaet medisterkaker, så jeg dropper å gjøre meg så mange tanker om ukemeny-innlegget som ligger over bloggen min på toppbloggerlista i dag. Jeg kommer i steder med en oppsummering og refleksjoner over året som snart er over, og det nye som venter.

De siste årene har jeg delt ut karakterer til året som har gått. 2021 med ankelbrudd og slutt på det hektiske pulserende livet jeg elsket fikk 2. 2022 fikk 4 ser jeg, og 2023 fikk karakteren 3+.
Året 2024 er jeg tilbake på 2, kanskje til nød 2+

Det har vært mange fine opplevelser, også i 2024, men det som har påvirket meg mest i året som har gått er kreftdiagnosen Gamle Gubben Grå fikk i juni. Den gjør at året ikke skårer så høyt.
Det ser ut til at det går bra, alt har gått etter boka så langt. Jeg krysser fingrene og håper at det skal fortsette slik. Samtidig er kreft en lumsk sykdom, det har 30 år i helsevesenet lært meg. Jeg klarer ikke puste lettet ut ennå, selv om det har gått langt bedre enn jeg fryktet da vi fikk diagnosen.
I mine mørkeste øyeblikk, før vi fikk greie på at det ikke var spredning, så var jeg redd for at jeg var enke i løpet av året.
Nå gikk det heldigvis ikke slik. Behandling og oppfølging ser det ut som virker slik legene håpet. Jeg håper og tror at i løpet av 2025 er Gamle Gubben Grå helt som før igjen.

Bloggåret har vel og vært på det jevne. Burde hatt en skarpere penn, men folk er jo så lett-krenka at det nesten er umulig å signalisere uenighet uten å bli beskyldt for trakassering. Bare det at jeg nå sitter og sletter forslag på forslag på hvordan fortsette dette innlegget uten å tråkke noen på tærne sier vel sitt.

Avsnittet over skrev jeg nyttårsaften i fjor. Det sier ganske mye om hvorfor pennen min kanskje ikke har vært så skarp dette året heller. Fremdeles er jeg redd for å tråkke noen med litt vel ømme tær på tærne.
Jeg liker ikke å såre mennesker, og når selv det å påpeke uenighet er trakassering ja da har det lagt en hvis brems på hva jeg publiserer av tanker og meninger.
I dag fikk jeg prisen Årets meningsytrer i Gryxen Awards. Jeg tar det som et tegn på et noen liker å lese kjerringtankene mine. Så kanskje tør jeg tilkjennegi litt mer meninger i 2025, og ikke være så engstelig for at lettkrenka sjeler skal få pustebesvær.

En av grunnene til at 2023 fikk karakteren 3+ var verden rundt meg. Det var dyrtid, krig og elendighet. Det har ikke blitt stort bedre i løpet av året. Heller tvert i mot.
Israel kommer ikke til å gi seg før Gaza er jevnet med jorden og alle palestinere drept. skrev jeg for ett år siden. Det finnes nok fremdeles palestinere, men det tynnes i rekkene. I august, for fire måneder siden, var over 40.000 palestinere drept i denne krigen. I jula ble det siste fungerende sykehuset ødelagt.
Det er også opprør, bråk og krig i Libanon og Syria som har blusset opp i 2024. Ukraina krigen har snart vart i tre år. Verden har absolutt ikke blitt et fredeligere sted. Tror ikke det bedres ved at Donald Trump overtar presidentsete i USA rett over nytt år.
Det er en del forhold i verden som gjør at jeg ikke har den helt store troe på at 2025 skal bli et så mye bedre år, sånn internasjonalt sett.

Går vi så til den hjemlige arena, så gir det jo et lite håp i mørket at det er Stortingsvalg til høsten. Den sittende regjering har vist med all tydelighet at den er moden for utskiftning. Utfordringen der er at de mest reelle alternativene, Erna Solberg og Høyre eller Listhaug og Frp absolutt ikke er et bedre valg. Det blir som å gå fra asken til ilden.
Skattelette til de største formuene er ikke det som vil løse fattigdomskrisen i Norge.
En ny borgerlig regjering med et sterkt Frp vil bare forsterke utviklingen til et mer egoistisk samfunn hvor folk blir mer og mer selvsentrert. Et lettkrenka folk som setter seg selv i sentrum og definerer seg selv som verdens midte.  En samfunnsutvikling som skremmer meg. Hvor er det blitt av fellesskapsfølelsen, samholdet, det å løfte i flokk eller et så gammeldags ord som solidaritet?

Selv om jeg ikke har helt trua på at verden skal utvikle seg til å bli et bedre sted i 2025, har jeg jo ikke mistet håpet. Kriger og konflikter får jeg ikke gjort så mye med, annet enn å heie på alle som ønsker fred.

Stortingsvalget vil jeg gjøre alt jeg kan for å påvirke slik at vi får et så sterkt Rødt som mulig. Tenk dere Marie Sneve Martiniussen som statsminister. Det hadde vært noe! Eller kanskje som finansminister. Den dama er rå på tall. En regjering bestående av AP, Rødt g Sv. Det hadde vært noe!
En regjering som kunne styre landet etter sosialdemokratisk politikk hvor man får bukt med fattigdomskrisa, får ned renta og gjør at vanlige folk får det bedre, slik på ordentlig. Det er håpet, og det håpet skal jeg bidra det jeg kan til å oppfylle.

Sånn helt på privaten så er planen å fylle 2025 med flest mulige gode opplevelser for meg og mine.
Det behøver ikke være lange reiser eller storslåtte kulturopplevelser, men like mye lufteturer med hundene i nærområdet, kaffe-latte på stamstedet, gode samtaler med gode venner….
Jeg skal bidra det jeg kan til å gjøre 2025 til et bra år for meg og de rundt meg.