Da jeg gikk på skolen ble jeg mobbet, plaget og ertet. Bare å høre navnet på de verste plageåndene eller få øye på de i skolegården eller i byen fikk det til å knyte seg i magen min og hjertet til å banke litt raskere. Jeg følte meg klam og kvalm, ja direkte uvel. Disse følelsene fortsatte lenge etter skoletiden, ja det er enkelte jeg fremdeles føler ubehag ved å støte på selv om det snart er 40 år siden jeg gikk ut av videregående. Jeg tror mange som har blitt mobbet kan kjenne seg igjen i det jeg forteller.
Så jeg mobberne i skolegården eller i byen listet jeg meg store omveier mens jeg ba til høyere makter om at de ikke fikk øye på meg. Jeg hoppet ikke opp og ned og viftet med hendene mens jeg ropte “Her er jeg! Har dere glemt meg?”
I manges øyne er jeg den store mobberen her på blogg. Det er en sannhet som i visse kretser er opplest og vedtatt. Nei, jeg tenkte ikke ta den debatten en gang til. Folk får mene og tro hva de vil. De som kjenner meg vet bedre.
Det jeg derimot ber dere reflektere litt over er hvorfor personer som høylytt har hevdet at jeg har mobbet hen vekk fra bloggingen til stadighet dukker opp i kommentarfeltet mitt og roper “Hei, her er jeg Har du glemt meg?” Sist under innlegget om Matkøer og et kaldere samfunn. Hadde det ikke vært mer fornuftig og ikke klikke seg inn på bloggen min, ikke lese denne bloggen og i hvertfall ikke legge igjen kommentarer i kommentarfeltet for å vise at han er der.
Jeg klikker meg inn på denne x-bloggerens blogg for å lese meg opp på hva han driver med for tiden. For selv om jeg angivelig har mobbet han vekk fra blogg er bloggen stadig aktiv. Siste innlegg ble lagt ut i går.
Jeg smiler når jeg leser det. Nå forstår jeg hvorfor han har lagt igjen en hilsen i kommentarfeltet mitt. Han har salg i butikken sin. Han bruker kommentarfeltet mitt som reklamekanal for å få folk til å klikke seg inn på bloggen hans og videre inn i nettbutikken hans. Der håper han gamle lesere sympatihandler. Veksten i fortjeneste var ikke som forventet i juli.
Jeg synes det er relativt freidig å bruke kommentarfeltet til et innlegg som handler om sosiale ulikheter og økende fattigdom for å øke sin egen fortjeneste, sin egen rikdom. Det sier i grunn mer om denne bloggeren enn meg.
Er det meg du lyver om igjen? Salget ble avsluttet i går, mens min kommentar på din ironiske valgkampblogg ble skrevet i morges. Tanken på kommentarfeltet ditt som markedsføringsarena har for øvrig aldri slått meg.
At jeg gidder, tenker jeg akkurat no, i det hele tatt svare, men så ombestemte jeg meg.. når du kaller noen for løgnere. Vi har nok kanskje bare misforstått? de misvisende overskriftene dine enda en gang som ofte tidligere.
Ikke så lett å følge med, i alle fall når du ikke skriver blogg daglig lenger. Derfor referer jeg til min lille misforståelse vedrørende dine to siste innlegg. 31,08 skriver du innlegget “Bare 36,9% økning Juli. Jeg legger ned butikken. Med en link til tidenes opphørssalg !Trykk her.
For noen få dager siden den 24.08 Skriver du i et annet innlegg. “Det som ikke skulle skje, har skjedd. der du skryter sikkert med rette av dine solide vellykkede butikk. Der du søker etter ansatte på grunn av suksessen. Skjønner du at vi kan bli en smule forvirret? 😉
Beklager igjen Kjærringtanker at jeg ikke skriver om noen mer viktige ting på bloggen din. Men igjen. jeg kunne ikke dy meg 😉
Jeg lyver ikke.
Jeg påstår at det er rart at en som føler seg mobbet av en annen person gang på gang oppsøker den personen.
Først en liten innrømmelse, jeg var vel også en av mange som “mobbet” vedkommende bort fra blogg. Du vet, det er noen bloggere som tar all konstruktiv kritikk som mobbing. (Mannfolk blir fort furten og snurt) For de som ikke husker var det i hovedsak bloggerens bruk av barn i sosiale medier til egen vinning og stadige brudd på Blogg.no sine retningslinjer om merking av reklame.
På den tiden var det ikke bare denne bloggeren som fikk massiv kritikk om denne kynisk bruk av sine barn til egen vinning. Ikke bare her på Blogg.no. mener også at bloggeren hadde fått seg en egen tråd hos den av og til med rette utskjelte Kvinneguiden der fikk bloggeren som hatten passet av det såkalte mammapolitiet der, som hadde FN’s barnekonvensjon om barnas beste som eneste tema i de aller fleste innleggene om denne bloggeren der.
Arrester meg om jeg tar feil, men jeg mener at til slutt tok bloggeren til seg den relative massive konstruktive kritikken, tok selvkritikk og kom med et eget innlegg på bloggen, med overskriften unnskyld eller noe deromkring. Om jeg tar feil, kan jo bloggeren selv korrigere meg.
Så til slutt beklager jeg at jeg også (mis)brukte kommentarfeltet ditt til ditt viktige og gode innlegg om ulikheter og økende fattigdom. Jeg kunne rett og slett ikke dy meg når jeg leste bloggerens skivebom kommentar. 😉
Han er jo ikke mobbet vekk. Han publiserte innlegg på bloggen sin senest i går.
Nå driver du å «konspirerer» å legge ord i munnen på folk,konspirere om motiver og meninger folk verken kjenner seg igjen i eller har 😡
Det er ikke sånn man får et «varmere samfunn» og «fellesskapsfølelse» Selv om eg legger aldri så mye godvilje til,så kan eg ikke annet enn å se at du ønsker det stikk motsatte av «varmere samfunn» og «fellesskap» 😡
At du har blitt mobbet er synd,men det gir deg ingen rett til å holde på som du gjør med andre 😡 Strategien din er jo også håpløst patetisk,først rakker du ned,mobber,kritiserer og legger ord i munnen på andre (bloggere) for så å late som om ingenting har skjedd og at «du er såååå lei deg om du,med din «satire» har såret noen…😡
Hilsen synskepeggy
Takk for din mening Du er jo alltid så positiv.
Jeg tillater meg å anbefale deg å gå noen runder med dine egne kjerringtanker. Utrolig konspiratorisk å beskylde en person for det du gjør uten å i det hele tatt vurdere at en kommentar kan stå alene, som en reaksjon på tematikk du tar opp.
Du minner oss om mobbing av deg selv, en slags, tja, hvordan skal vi egentlig ta inn det du igjen forteller? Et angivelig mobbeoffer vil normaltvis ikke selv gå for å gjøre lignende mot andre? Dette ligner på noe som på ingen måte speiler noe bra, mildt sagt. Jeg håper at du går litt i deg selv, og forhåpentligvis finner ut av hvorfor du velger å gå i konflikter med jevne mellomrom?
Du er også lokalpolitiker, hvordan ser du deg selv i alt dette?
Takk for din mening.