Trangere nåløye for helsetjenester.

 

I dagens kommunestyremøte fikk vi en sak til behandling som fikk det til å grøsse ned over ryggen min. Vi skulle behandle en sak om innstramning av kriteriene for å få helse- og omsorgstjenester.
Når jeg snakker med folk så får jeg ikke følelsen av at de mener at vi i kommunen har vært for slepphendte med tildeling av kommunale helse- og omsorgstjenester. Heller tvert i mot.

Når det står i saksfremlegget at: Dette innebærer blant annet at kriteriene er presisert og konkretisert i forhold til lovverket, samt at de ble blir mer løsrevet fra organisering av tjenestene, betyr det i klartekst at det er jussen og juristene som skal bestemme hvilke helsetjenester den enkelte innbygger skal få. Ikke hjemmesykepleien, fastlegen eller annet helsepersonell.
Det er en endring som Rødt stiller store spørsmål ved hvor fornuftig er.

Vi forstår hvorfor kommuneadministrasjonen ut fra de rådende omstendigheter velger en slik ordning – jusen er klar og firkantet med lite rom for skjønn, følelser eller fornuft.

Saksfremlegget ga oss også svaret på hvordan vi kunne forhindre at tjenestene blir vesentlig forringet. Kriteriene danner det lokale lovverk for tildeling og selve tildelingspraksisen vil utvikles innenfor de til enhver tid gjeldende ressursrammer.
Det er altså opp til kommunestyret og gi helse og omsorgssektoren de ressursene den trenger for å gi gode og trygge tjenester, ikke bare tjenester innen for rammen av lovens definerte minimum.

Før ordføreren eller andre kommer med sin kommentar om budsjettinndekning og at vi i Rødt har andre og flere penger enn andre til rådighet som vi er vant med å høre når vi ønsker å bruke ressursene på en annen måte fortet jeg meg med å si at den budsjettmessige inndekningen leverte vi i Rødt forslag på allerede i desember. Rødt sitt budsjettforslag ga minst 9 millioner mer til helse, og omsorg enn det budsjettforslaget som fikk flertall. Og ja, vi hadde de samme rammene å forholde oss Det er således ikke snakk om «andre eller flere penger» Det er snakk om politiske prioriteringer.

 

 

Rødt stemte mot forslaget til vedtak.
Vi ser ikke noen grunn til at kriteriene skal endres, og mener kriteriene vedtatt i 2022 fremdeles bør være de rådende kriteriene.
Vi ønsket ikke at tilbudet innbyggerne får besluttes på grunnlag av juss og ikke på grunnlag av reelle behov.

Vi mener og at firkantede og rigide regler for tildeling av tjenester fort kan komme i konflikt med pasient- og bruker lovens bestemmelser om medvirkning.
I formålet for loven står det §1.1 for de som er mer opptatt av juss enn av medisin. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd.
Videre slår lovverket fast at Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient eller bruker. Det skal legges stor vekt på hva pasienten eller brukeren mener ved utforming av tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 første ledd nr. 6, 3-6 og 3-8.

Jeg sa ikke at kriteriene som lå til grunn i saksfremlegget er i strid med lovverket. Det vil være snakk om juridisk tolkning i enkeltsaker. For de som er opptatt av merkevarebygging og omdømme betyr det at den rette brukeren med de rette pårørende fort kan lage en sak i media om tilbud i strid med lovverket.

Vi i Rødt er opptatt av at vi skal ha gode og trygge tjenester for alle. Ikke bare de som skriker høyt i avisen, de som har pårørende som skriker for dem eller de som har økonomi til å kjøpe seg tilleggstjenester av private tilbydere.

Og som det sto i saksfremlegget tildelingspraksisen utvikles innenfor de til enhver tid gjeldende ressursrammer. Det tjenesten trenger er ikke endrede kriterier, men endrede rammer. Det er det opp til oss politikere å bevilge å prioritere våre ressurser slik at helse- og omsorgstjenestene får de rammene de trenger.

Vi var i mindretall som stemte i mot forslaget til de nye kriteriene. Det var bare oss i Rødt og MDG som gjorde det.
Høyrerepresentanten som er leder i Hovedutvalget tok sågar replikk på innlegget mitt og kalte det jeg sa for Strutsepolitikk. Jeg er litt usikker på hvem av oss som er den største strutsen. men det holdt jeg meg for god til å påpeke.

Det som derimot var litt positivt var at Arbeiderpartiet gikk langt i å love økte ressurser til helse- og omsorgssektoren ved neste korsvei, Det samme gjorde i grunn Frp, om mulig litt vagere signaler.

 

Litt matprat…

I går var det jeg som hadde ansvaret for middagen her i Drømmehuset. Det er ikke bilde av den du ser over her. Dette er et arkivbilde. Ser ut som en form for paella. Vi hadde wienerpølser i brød og/eller lompe. Enkelt og greit. Jeg var ute hos Høvdingen i går, og etter det var det møte i parolekomiteen til 1. mai. Sent hjem betyr lettvin middag.
Eller nå kom jeg ikke så seint hjem, for den eneste som møtte opp på det komite-møte var meg… Møtet ble utrolig kort, kan du si.

Kanskje ikke den sunneste middagen. Er jo til og med usikker på hvor mye kjøtt det var i de pølsene. Forhåpentligvis er det en god del potet i lompene. Får ha en sunnere middag i dag. Hadde en form med sei og masse grønnsaker på søndag, så jeg har ikke dårlig samvittighet for en litt enkel middag i ny og ne.

Jeg teller verken kalorier, mineraler, vitaminer eller annet fjas. Det jeg er opptatt av når det gjelder kosthold er å holde blodsukkeret på et akseptabelt nivå. Unngå at blodsukkeret stiger for raskt, og hvis det gjør det må jeg ut på tur. Øke forbrenningen og få ned igjen blodsukkernivået.
Blodsukker og kolesterolet. Blodpumpa er motoren i kroppen. Jeg vil ikke at den skal stoppe for tidlig. Hjerneslag og hjerteinfarkt er ikke noe jeg trakter etter.
På Diabetesforbundet sin side om kostholdsråd står det noe jeg har bitt meg merke i.

Det er også viktig å ha et kosthold som gir deg best mulig livskvalitet her og nå
– et liv du kan trives med.

Det tror jeg er et godt råd. Jeg ville ikke trives med et liv med for mye forsakelse og askese.  Jeg er mer opptatt av ja-mat enn nei-mat. Med det mener jeg at jeg er mer fokus av på hvilke matvarer som gir meg god helse-effekt enn å ha for mye fokus på at det og det bør jeg ikke spise.   Jeg vil jo leve, ikke bare overleve.

 

 

Kjerringa nå og som skjønnhetsblogger

Noe som er smart for alle, og spesielt for oss med diabetes, er å ta skikkelig vare på føttene våre. Fastlegen er nøye med å understreke det. Han vet jeg har planer om å bli hundre, og at jeg har lyst til å fortsette å rusle rundt. Da har du vel lyst til å beholde beina dine og? spør han, og vet at jeg er ei kjerring som tåler direkte tale.
Selvsagt har jeg lyst til å beholde beina, begge to helst. Vel er jeg litt oppgitt over det med all titanen som verker og er vondt og hovner opp når jeg belaster det litt for mye, men likevel har jeg ikke lyst til å kvitte meg med det. Det er ikke perfekt, men det fungerer til mitt bruk.
Eller, det gjør det kanskje ikke. Hadde beinet og resten av kjerring-kroppen fungert optimalt hadde ikke jeg vært utenfor arbeidslivet. Men livet har lært meg at det er bedre å avfinne seg med slik ting er og gjøre det beste ut av det i stedet for å sitte og sutre over alt som ikke er bra og hvor grusomt livet mitt er.

Nok om det. Det var liksom skjønnhet det her skulle handle om. Kanskje mer velvære og helse enn fornuft når jeg tenker meg om. Noen ganger går slike ting litt i hverandre.
I dag etter å ha gått tur med hundene og vasket kjellertrappa pluss litt annet husarbeid var ryggen vond og ankelen på det beinet med titan hovent og vondt. Det var på tide med en strekk med beina høyt og ryggen plan.
Hva passer vel da bedre ennå plassere føttene i to poser med fot-peeling samtidig?

Hvis du ikke har prøvd Baby-Feet før anbefaler jeg deg å prøve det. Føttene plasseres i to poser med fot-peeling en times tid, så tar du og vasker føttene godt, og etter et par tre dager begynner døde hudceller og gammel hæl-træl å flasse av.
Det er jo godt å gi føttene litt omtanke og pleie samt friske de opp litt etter en lang vinter innestengt i alt fra raggsokker til piggsko. Nå skal vi jo snart ut å sprade med lakkerte tær i sandaler.

 

I dag må det bli tur.

Himmelen er klar og sola har akkurat stått opp. Ennå er det litt kjølig ute. Det var is på bilvinduene da jeg sto opp klokka 05.30. Dette kommer til å bli en fin dag bare sola får litt mer tak.

Hvorfor jeg som i enkeltes øyne er en lat unnasluntrer står opp likt med sola? Svaret på det er enkelt. Det var for vondt å ligge. Når kroppen verker og er stiv er det vondt å finne en god stilling. Da er det langt bedre å stå opp og begynne så smått å bevege seg.

I går var en aktiv dag. Den kjennes fremdeles godt i kroppen, selv etter fem timers søvn.
Men det var hodet som var mest i aktivitet, ikke kroppen.
Joda, hundelufting på formiddagen og litt vandring rundt i byen mellom møtene gjorde at det sto fem kilometer på skrittelleren, så helt passiv var jeg ikke,

I dag ser ut til å bli en nydelig dag. jeg har ikke store programmet for dagen. jeg kjenner at restitusjon er det som må til. Da passer det godt med å rusle tur med hundene. Rusle rundt i mitt eget tempo uten å se på klokka, uten å være opptatt av hvor fort eller hvor langt jeg går. Bare rusle rundt og nyte våren og været.

 

 

 

 

La oss snakke om vekt…

Rosabloggerne har i mer eller mindre grad forsvunnet fra blogg.no. Tilbake er stort sett mennesker som har levd en stund, har mer livserfaringer og fokus på litt andre ting enn dagens outfit og det nyeste i sminke. Det betyr ikke at det er slutt på fokus på kropp her på blogg.no. Det er en del bilder av smørpakker og sprøyter. Smørpakker for å illustrere hvor mye den enkelte har gått ned. sprøyter for å illustrere middelet.

Dette innlegget er ikke skrevet for å hovere. Jeg har selv kvittet meg med mine “smørpakker”, og jeg har i en periode brukt Ozempic. Nå fikk jeg Ozempic på grunn av diabetes, men vektnedgang var en ønsket “bivirkning”. Dessverre hadde jeg flere bivirkninger som ikke var ønsket så jeg måtte kutte ut Ozempic.

Vektnedgangen har fortsatt, også etter at jeg sluttet med Ozempic. Sist jeg var hos legen hadde jeg gått ned fem kilo siden sist jeg var på vekta. Det kom noen overraskende gledeshyl fra meg da, Totalt har jeg gått ned over 20 kilo siden jeg var på mitt største. Da snakker vi om i løpet av noen år.  Jeg går for en langsom men forhåpentligvis varig vektnedgang.

Jeg skal heller ikke komme med noen løsning på hvordan folk skal klare å gå ned i vekt. Jeg tror det finnes nesten like mange forskjellige løsninger som det finnes overvektige. Det som hjelper for meg er ikke sikkert det som hjelper for deg. Vekt og vektnedgang er litt mer komplisert enn å bevege seg mer og spise mindre, selv om hva du putter i munnen og hvor mye eller lite du beveger deg selvsagt har en innvirkning.

Det jeg tror har ført til vektnedgangen for min del er livsstilsendring. Jeg lever langt mer sunnere nå enn jeg gjorde da jeg var på mitt største. Mindre stress, færre baconpølser og cola mellom slagene, bedre døgnrytme etter at jeg sluttet med nattevakter, mer ro rundt måltidene. Jeg sluker ikke maten med et halvt blikk på klokka fordi jeg skal rekke et møte eller en vakt, eller stapper inn på med middag når jeg ankommer Drømmehuset etter en lang dag.
Jeg beveger meg nok og mer.  I det minste når vi snakker om å bevege seg andre steder enn i sykehuskorridorer eller hastende mellom møterom.  Frisk luft er vel ikke direkte skadelig det heller.

I likhet med Heidi Rosander som er på plassen over meg på bloggtopplista i dag så har denne vektnedgangen ført til at noen klær har blitt litt store, litt rommelige. Glidelåser som nesten ikke gikk igjen går nå fint an å lukke, og bukser hvor jeg pleide å lure opp knappen når jeg satt i ro er nå så vide at jeg går og drar de litt opp med ujevne mellomrom (og knappen er selvsagt  kneppet.)  Til jul kjøpte jeg kjole utenfor stormoteavdelingen.

Det føles kanskje litt vemodig når klær jeg har hatt en stund og likt godt vandrer videre til Fretex fordi de har blitt litt vel store, men det er ikke så mange det har skjedd med ennå. Det er mest de som er store og slitte som har blitt luket ut av klesskapet. De som er like fine henger der fremdeles. Har for eksempel ikke ryddet kjoleskapet på en stund.
Vemodet viker stort sett plassen for den kriblende gleden jeg føler når et plagg virker mer rommelig enn vanlig, eller når jeg kan gå ned en størrelse eller to når jeg kjøper nye klær.

Himmelen er blå og sola skinner. Det har vært kuldegrader i natt, var is på bilruta da Yngste Sønn dro på jobb. Dette blir en fin dag. Temperaturen skal stige opp mot 10 grader. Sikkert mer i sola. Jeg så at Solliv startet badesesongen i helgen. Kanskje jeg skal starte sommerkjolesesongen i dag? Jeg skal i det minste finne frem småskoa.

 

Nyte dagene.

Jeg synes ikke du skal tenke så mye på at du burde jobbet sa et menneske til meg her om dagen. Ta et glass vin, kos deg og nyt dagene. Det fortjener du.  
Det var hyggelige ord. Sagt av en person som så meg på jobb på slutten jeg var i arbeid. Som så hvor sliten jeg var, og hvordan alt fra gange til holdning ble preget av det i løpet av en arbeidsdag. En person som vet hvordan arbeidsdagen på en travel røntgenavdeling er.
Det betyr langt mer hva slike mennesker som kjenner meg måtte mene enn hva ukjente folk lirer av seg i kommentarfeltet.

Jeg skal nyte de gode dagene. Nyte at jeg har mulighet til å ta hensyn til kroppen min, og også unne den den hvilen den trenger. Jeg vet jo innerst inne at det livet jeg levde og elsket ikke hadde holdt i lengden. Planen min var å jobbe til jeg stupte. Jeg er glad jeg stoppet før det gikk så langt, selv om jeg tror jeg ikke var langt fra det stupet.

“Jobben” min nå er å ta vare på kroppen. Gjøre ting som gjør den godt.  Som turer med hundene og å være fysisk i bevegelse. Gjøre husarbeid og hagearbeid. Høre det knirke i stive ledd og kjenne at muskler som ikke har blitt brukt på en stund har blitt brukt litt mye.
Men og å holde hjernen vital og i gang med å drive med politikk, blogge og reflektere over livet.
Å holde kroppen i gang betyr mer enn å trene muskler og ledd. Hjernen er og en del av kroppen.

Jeg skal prøve å legge den dårlige samvittigheten for at jeg ikke lenger er i arbeid vekk. Se at jeg bidrar i samfunsveven på min måte. Vite at jeg har bidratt mye i mange år.
Nå skal jeg ta vare på meg selv, kroppen min og helsa mi. Sette egne behov først. Jeg har faktisk fortjent det.

 

 

Litt flatt batteri.

Morgen. I dag dropper jeg “God” foran morgen.  De to ordene “god” og “morgen” hører sjelden sammen for min del. Hadde jeg hatt en slik klokke som viser energinivået mitt er jeg redd det hadde vært på minus i dag.
Så i dag skal jeg ikke gjøre stort. I dag skal jeg ha fokus på restitusjon, surre rundt i min egen boble og gjøre det jeg føler for der og da.

Været innbyr ikke til mye aktivitet. Det skal regne i hele dag. Regn og 2 grader. Frister ikke akkurat å slå seg ned i kurvstolene på trammen, selv om det er det jeg har mest lyst til. Å være ute og nyte våren. Våren som lar vente på seg.
Eller, egentlig er vel mars-regn vår det og. Regn som vasker snø, is og vinter vekk.

Jeg skal slutte å klage. Dagen har så vidt begynt. Når jeg bare får våknet litt sakte blir det bedre. Jeg har hatt et par fine dager med litt mye aktivitet. Det merker jeg på kroppen i dag. Når jeg bare får våknet sakte i mitt eget tempo går det seg nok til. Sitte her med tekopp og tastatur i min egen lille boble. Ikke noe jeg skal heller må. Ingen klokkeslett jeg må forholde meg til i dag. Bare la dagen gli sakte av sted og gjøre ting i mitt eget tempo når jeg føler for det.
Lage meg en god dag.

Forbanna sunnhet

Noen ganger snubler du over noe på nett hvor du bare blir sittende å nikke. Noen har satt ord på akkurat det du føler. Slik hadde jeg det tidligere i dag da jeg leste denne artikkelen i Aftenposten.  I artikkelen tar den danske filosofiprofessoren Morten Ebbe Juul Nielsen et oppgjør med det overdrevne fokuset på kropp, helse og kosthold i dagens samfunn.

Aldri før har det vært et større fokus på å få den biologiske klokken til å tikke så sakte som overhodet mulig. Det er viktige grep for helsen her og reversere aldring der. Målet for folk er å ramle ned i grava som en supersprek 95 åring.

sier filosofiprofessoren. Han ser og på det som en naiv og egoistisk drøm.  Han synes denne trenden ikke bare har gått for langt, men alt for langt. 
Han mener vi i stedet bør flytte fokus over på velvære.
Ikke det at han er motstander av å leve sunt, men det å leve sunt må er mer middelet enn selve målet.
Du skal holde deg i høvelig god form, fordi du vil ha velvære. Velvære er målet! Sunnhet er kun et instrument for å nå målet.
For meg høres det fornuftig ut.

Han mener og a mange føler seg “presset” til dette sunnhetstyraniet. Man må jo følge strømmen, være som “alle andre”:

Nielsen mener og at all det overdrevne fokuset på sunnhet er egoistisk og går ut over relasjoner til familie og venner. Det synet får han delvis støtte for hos Jon Storm-Mathisen, Lege og hjerneforsker ved UiO.

– Bruker du all tid og ressurser på helsen, tror jeg ikke det er bra. Hverken for helse eller sosiale relasjoner. Da kan du nok si at det er egoistisk.

Han tror at vi akkurat nå er inne i en periode hvor det er litt for mye fokus på hva som er “sunt”, og særlig for mye bruk av kosttilskudd med dårlig dokumentert nytte.

Nielsen mener folk burde gå en runde med seg selv. Bruker du mye tid på egen helse fordi du selv vil? Eller er det fordi du ønsker å leve opp til noen forventninger satt av samfunnet?

Til slutt i artikkelen kom han med et godt råd til vi som leste artikkelen, et råd jeg gjerne stiller meg bak.

– Gjør det som gjør deg glad. Hvis ikke, gi litt mer f!

Mer metall enn beinvev

 

Jeg vet at jeg har hevdet mange ganger her på bloggen at jeg har mer metall enn beinvev i det høyre kneet.  I dag da jeg drev og ryddet litt i noen gamle papirer dukket en utskrift av noen røntgenbilder opp. Så her er beviset. Til mine røntgenvenner som reagerer på bildekvaliteten, detteer en utskrift på vanlig kopipapir som jeg fikk av ortopeden dagen etteropperasjon. Jeg regner med det er bilder ortopeden har tatt på operasjonsstua..  

 Godt gjort i grunn å klare å ødelegge beinet så til degrader på en liten gå-tur i parken.  Max uflaks eller typisk Brit.  

På lista til Rødt….

 

Vi Rødt driver å snekrer lista.  Hvordan den eksakt blir blir ikke endelig klart før etter nominasjonsmøtet en gang i midten av november, men det er stort sett enighet som preger nominasjonsprosessen og ikke den helt store kampen om plassene.  Ja, bortsett fra den nederste plassen, sisteplassen, den er det en del kamp om.
Misforstå meg rett.  vi er mange nok som ønsker å stå langt oppe på lista og.  Flere som ønsker en plass inn i kommunestyret, som ønsker å bidra og drive aktivt med politikk, ikke bare være listefyll.  Men vi har ingen intern kamp om hvem som skal stå på de første plassene, det viktigste er å få til en god liste med gode kandidater.  Og så har jo ikke plasseringen så mye å si for resultatet når det gjelder lokalvalg.
Første gang jeg stilte som kandidat for Solidaritetslista var jeg nummer 2 på lista,  når stemmene var telt opp var jeg nummer 5.  Det var litt surt, jeg skal innrømme det. Sist valg var jeg listetopp, og ble nummer to.  Det er velgerne som bestemmer. For meg er det OK:   Men husk på det ved lokalvalg, sett et kryss ved de du gjerne vil ha inn, og husk det er lov å skrive opp folk fra en liste på en annens partis liste.  Hvis du f.eks vil stemme Rødt som jeg mener er det eneste fornuftige – og ønsker å ha med hun som står på 3. plassen på Krf sin liste f. eks, så skriv opp hennes navn nederst på Rødt lista.  Det kan hjelpe henne inn i kommunestyret, selv om Krf kun får inn en representant.  Det er sånt som gjør lokalvalg utrolig spennende. Fasiten er ikke satt når partiene har gjort sine nominasjoner. 

Det er jo politikken og ikke personen som til syvende og sist er viktig, og da er det viktigere med hvor mange representanter man får inn, ikke bare hvem.  Solidaritetslista har en representant inne i denne perioden.  Får vi inn to dobler vi antallet, men vi har da større ambisjoner enn som så? Eller….  Sist hadde vi ambisjoner om tre og fikk altså inn en….  Perioden før det, første gangen Sol stilte liste gikk vi ut i lokalavisa og sa vi regnet med å få inn 7 representanter.  Vi fikk inn tre….Nå har vi ikke satt oss så hårete mål – ennå..  

Politiskføler jeg at Sol er i god driv, og Sol sin representant er med på Rødt lista neste år.  Så det lover bra.  
Vi fikk markert oss bra på hennes interpellasjon om leksefri skole.  
Vi har markert oss sammen med andre opposisjonspartier på kampen mot de nye økningene av politikerhonorarene, som vi til slutt klarte noe overraskende å få stoppet. Vi i Rødt arrangerte folkemøte om lyttestasjonen på Eggemoen med godt oppmøte, og selv om noen mener vi lider av paranoia når det gjelder den saken, har vårt engasjement fått sjefen av etterretningstjenesten her til å skrive leserinnlegg.  
Vi har lenge vært gode på helse, men nå begynner vi å synliggjøre oss og våre standpunkt også på andre saksfelt.  Det er gøy!

Neste års valg er 9.september.  Det er bryllupsdagen vår, og til neste år, 2019, har vi 25 årsbryllupsdag.  Sølvbryllup.  Det er godt at jeg har over 10 måneder på å forberede Gamle Gubben Grå på at hvis han vil feire sølvbryllupsdagen med meg, må han delta på Rødt sin valgvake…..