Kom over en liten notis i går som fikk i gang litt tankevirksomhet.  Det er virkelig forskjell på folk her i landet. Hør bare;

Kredittsjef Knut Øvreeide i DNB Luxembourg ar uttalt seg til Dagens Næringsliv om utfordringer i markedet for ferieboliger i Spania og Frankrike.  Jeg skal komme tilbake med selve uttalelsen, men først vil jeg reflektere litt over det faktum at DNB har en filial i Luxembourg.  Hvorfor har de det? Hva skal det være godt for? Jeg leser for tiden boka “Pengeland” av Oliver Bullock, kanskje gjør det meg ekstra kritisk til bankvesenet i blant annet Luxembourg .

DNB gruppens historie strekker seg tilbake til 1822 med etablering av Christiania Sparebsnk.  DNB er Norges største finanskonsern og ble etablert i 2003 etter en fusjon mellom DnB (Den norske bank) og Gjensidige Nor. Den største aksjonæren er Den norske stat med 34%  .

Hvorfor denne statseide banken har valgt å etablere seg i Luxembourg vet jeg ikke helt, men fra boka jeg leser vet jeg at dette er et land hvor det er greit å plassere penger man ikke vil at skal forsvinne i skatter til staten, skilsmisseoppgjør, eller av andre gode, lovlige og mindre lovlige grunner enn angst for at de skal forsvinne. Jeg vet ikke helt om jeg liker at staten eier en bank i Luxembourg. Jeg er usikker på om det i grunn er noe vi som stat skal investere i.

Jeg blir ikke noe mer beroliget når jeg leser at DNB Luxembourg i kjølvannet av saken med Panama Papers ble dømt til å betale en bot på rundt tre millioner kroner for å ha hjulpet sine kunder med å etablere rundt 40 selskaper på skatteparafiset Seychellene. Disse var organisert på en måte som er typisk for postboksselskaper.  Sånne selskaper som Oliver Bullock skriver om i sin bok.

Senest for en uke siden var DNB i medienes,søkelys for hvordan den etterlever hvitvaskingsloven. Den har fått, og akseptert en bot på 400 millioner norske kroner Banken har iverksatt tiltak for å forbedre etterlevelsen, men tilsynet i 2020 avdekket at banken fortsatt hadde vesentlige mangler som innebærer betydelig risiko for at det ikke avdekkes hvitvasking eller terrorfinansiering, skriver Finanstilsynet. Man aksepterer vel ikke en bot på 400.000.000 kroner uten at man samtidig erkjenner at her har man gjort noe galt?

Så tilbake til kredittsjefen i DNB Luxembourg og uttalelsen hans som i utgangspunktet provoserte meg til å skrive denne teksten.  Han som var bekymret over markedet for ferieboliger I Spania og Frankrike. Vet dere hva bekymringen var?

Jo at salget gikk litt trått når kundene måtte stille med privatfly for å reise å se på eiendommene de vurderer å kjøpe. Det er jo litt begrenset med flyavganger under en pandemi med stengte grenser.

Vel, vi har alle våre bekymringer. Noen bekymrer seg over for dyre kostnader til privatfly, andre bekymrer seg over at en statseid bank ikke tar problemet med økonomisk hvitvasking på alvor. Eller enda verre, ser det som god økonomi å se gjennom fingrene på litt hvitvasking selv om det påfører dem utgifter i størrelsesorden en halv milliard.

Og noen hevder fremdeles at vi lever i et land med små forskjeller! På tide å våkne…