Planen var god den. I går da vi var i byen fotograferte vi både benk og trapp til Frodiths høstlek. Jeg tenkte jeg skulle være litt sånn i forkant på oppgavene. Et par av dagene til uka kan bli litt vel travle så da er det ikke sikkert jeg jeg rekker å vandre rundt etter de riktige motivene. Så i dag var turen kommet til å fotografere bruer.

Å finne en bru på Ringerike er ingen stor utfordring. I kommunestyret har jeg lært at vi har rundt 200 bruer, husker ikke det eksakte antallet. Lærte og at selv om vi har relativt mange bruer manglet vi bru-kompetanse. Mulig det er retta på nå.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Jeg trenger egentlig ikke gå mer enn et par hundre meter før jeg finner første bru. Den går over Europa eien rett her borte  og vi kjører over den hver gang vi skal ut eller inn av boligfeltet. Det er en utrolig kjedelig bru. Jeg ville ha noe litt mer spennende å fotografere.  Så vi dro til Hen. Absolutt ikke langt fra Drømmehuset det heller. Det er det ei jernbanebru ig et par andre bruer på et relativt lite område. Her er det mulig å fotografere flere bruer ute  å bevege seg særlig mye. Perfekt sted, tenkte jeg.

Vi virra litt rundt for å få bilde av bruene fra forskjellige vinkler. Dette var en dag for lett trassig i mer eller mindre urbane strøk. Noen vil kanskje innvende at Hen ikke er direkte urbant, men det jeg mener er at jeg hadde “spasersko” på. Sko som fungerer greit på shopping og tur på byen, men som ikke er de rette på skogstur.

Da vi gikk oppover en grusvei for å komme litt opp i høyden og få et oversiktsbilde av bruene fant jeg en sti jeg ikke har gått før. Den måtte jo undersøkes. Gamle Gubben Grå, hundene og jeg trasket fornøyd i vei.

Da vi hadde gått et stykke ble stien brattere og jeg var klar for å snu. Jeg hadde ikke fottøy for utfordrende terreng. Gamle Gubben Grå som allerede var langt oppe i bakken sa at det flatet ut der hsn sto og at stiene videre så greie ut. Så jeg gikk opp til hsn, ville ikke ha noen morsomheter om at jeg ville snu bare fordi det ble stigning og mer anstrengende. (Selv om det er en del av sannheten.)

Vel oppe hos Gubben oppdager jeg at stien sørover er både flat og bred. Kanskje det gikk an å gå en runde å komme inn på grusveien vi hadde forlatt da vi oppdaget stien. Det er alltid mer givende å gå en runde enn å gå frem og tilbake.

Det ene skrittet tok det andre. Været var fint, temperaturen god og terrenget flatt. Det var godt å være på tur. Vi fant mye sopp og, men nå har nattefrosten kommet og ødelagt den. Synd, eller kanskje bra. Vi hadde ikke med soppkurv. Hadde vært ergerlig å gå fra så mye sopp vi kunne ha brukt hvis drn ikke hadde vært frosset.

Etter et godt stykke fant vi ut at enten måtte vi gå ned en relativt bratt skråning på en dårlig sti, forsere et område hvor det var tippet mye løsmasser eller ta en runde hvor vi måtte gå flere kilometer langs veier med en del trafikk. Kidd er ikke så glad I trafikkerte veier, jeg hadde ikke lyst til å utfordre skjebnen med å skli eller snuble ned skråningen i spaserskoene og ødelegge et eller annet. Ikke hadde jeg lyst til å forsere haugen med løsmasser heller. Så da ble det at vi snudde og gikk den samme veien tilbake.

Det ble en bra tur. Skrittelleren viser godt over 6 km, Fornøyd med det, selv om jeg angrer litt på skovalget. Har mer vondt i rygg og bein enn jeg hadde hatt hvis jeg hadde hatt på meg turskoa mine.

Bilder av bruer sier du? De kommer i et innlegg i morgen. Det er jo da temaet er broer. I dag var det trapper. Det innlegget skal og handle om brua jeg tok bilde av. Dette handler om rn lang skogstur uten en eneste bru.