Det er godt jeg er forut for min tid..

Innlegget jeg postet om en fiskerett i dag tidlig var i grunn gjort klart for flere dager siden. Greit å ha noen matinnlegg klare. Det hender jo rett som det er at jeg havner under en av disse matbloggerne på topplisten, så da har jeg liksom gjort klar når jeg har laget noe spennende til middag.

Så i dag morges da jeg satt der og koste meg med tekopp og tastatur skrev jeg innlegget Engasjerende dager, og satt det til å bli publisert sånn midt på dagen. Det var kjekt, for denne dagen ble mer engasjerende og travel enn jeg hadde sett for meg. Og enda har jeg ikke ofret  kommunestyremøte eller landsmøte en eneste tanke.

Litt over 8 gikk jeg ut med hundene for dagens første tur. Vel inne igjen hoppet jeg i dusjen, og etterpå slang jeg på meg noen klær. Planen var å få unna litt husarbeid før jeg satt meg ned for å lese sakspapirer.

Med vått hår på leting etter en strikkejakke til å ha over toppen surra jeg rundt da telefonen min ringte. Det var fra sekretariatet i kommunen. De lurte på om jeg kunne møte på møte i eldrerådet i  dag. Det var sykdom og jeg er vara. Jo, det skulle vel gå. Når er møtet? spurte jeg. Hun i andre enden nølte ett sekund eller to før hun svarte Klokka 10. Jaha. Jeg sjekket kjapt klokka. Den var 9.15. Jeg hadde i grunn bare tida av veien. Det var bare å få på seg litt presentable klær og komme seg av gårde.

Hun som ringte fortalte meg at det var tre befaringer før det formelle møtet begynte. Så det var bare å belage seg på å bruke dagen sammen med eldrerådet. Først Klokka 15 30 var vi ferdige på rådhuset, og jeg bega meg over brua og til sentrum for å etterhvert bli plukket opp av Gamle Gubben Grå. Jeg knipset bildet øverst I innlegget på vei over brua. Det har vært en fin, dog kjølig, dag på Hønefoss.

Bildet av rådhuset derimot er et arkivbilde. Lite med grønn plen der i dag. Derimot rikelig med snø og ikke minst is. Har virkelig vært redd for å falle i dag når vi har gått mellom rådhus  buss og de stedene vi har vært på befaring. Det gjorde ikke saken bedre at busselskapet valgte å sende en  av de største bussen de har, en med 50 seter og 6 ståplasser. Den kom liksom ikke frem helt til døra på noen av stedene, så det var mange glatte partier å forsere. Hvorfor de sendte en så stor buss vites ikke. Vi var jo bare 8 stykker som skulle på tur.

Heldigvis var det en gentleman fra min barndoms dal der som ga meg en arm på de glatteste partiene.

 

 

8 kommentarer

Siste innlegg