Til tross for at jeg satt og leste i denne boka før jeg la meg i går, så var jeg akkurat den samme kjerringa da jeg slo opp gluggene i dag morges.
Kokkejævel helt der oppe på bloggtoppen derimot, var en helt ny mann. Han våknet opp og var smertefri.
Hadde jeg våknet opp en morgen og vært smertefri hadde jeg blitt alvorlig bekymra. Da hadde jeg vært sikkert på at jeg var dau.
Etter de tre første avsnittene er Kokkejævel ferdig m daglige oppdateringen på hvordan det går med hans venstre skulder, går han over til å skrive om nikotinabstinensen sin. En liten setning spanderer han og på Kjærest og hennes bekkenløsning, men det går jo sikkert over etter fødselen til høsten en gang, ikke stort å bry seg om sammenlignet med hans plager og ubehag.
Så hopper han rått og brutalt til Sortland hvor noen har limt fast ei måke til broleggingen og latt den bli pint langsomt til den døde.
Kokkejævel vet ikke helt hva man burde gjøre med folk som gjør slike ting. Kastrering uten bedøvelse ser han på som et alternativ. Jeg tenker litt mer på lim og offentlig gapestokk. …
Stort mer er det vel ikke å si i dag.
Ja, heldige de som er smertefrie 🙂
Det blir en vane…