Tenk så mye som har skjedd de siste fem årene som de fleste av oss aldri trodde vi skulle oppleve.

En verdensomspennende pandemi som stengte ned hele samfunnet.  Butikker, skoler og barnehager ble stengt, og folk måtte ha hjemmekontor og hjemmeskole, gjerne samtidig.  Regjeringen forbød oss å dra på hytta og å feire jul med menneske utenfor vår egen kohort. Vi brukte munnbind så fort vi så et annet menneske og helseministeren påla oss å holde minst en meters avstand til hverandre.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Pandemien ble avløst av krig i Europa. En krig som etter tre år ikke har funnet en løsning. Vi er nærmere tredje verdenskrig enn vi har vært på mange ti-år, og vi har begynt å lage  beredskapslagre i våre egne hjem. Man diskuterer antall vannkanner og hermetikkbokser i de flotteste villaer og de minste leiligheter.
Senest i går leste jeg om en tysk professor som mente dette kunne være den siste fredssommeren. I 2019  ville jeg ikke kastet bort tiden min på en slik artikkel. I 2025 føler jeg redsel for at han kan ha rett.

Vi har fått dyrtid og matkøer i ett av verdens rikeste land. Helt vanlige borgere i landet vårt er nødt til å stå i kø hos frivillige aktører og be om almisser fordi velferdssamfunnet ikke klarer å sørge for at alle har mat på bordet.

Vi har fått strømpriskrise fordi strøm har gått fra å være en del av vår nødvendige infrastruktur til å være en vare som selges på Europeiske strømbørser. Mange  har apper som viser de når strømmen er billigst og står opp klokka 3 om natta for å sette på vaskemaskinen eller dusje.

Israel gjør sitt beste for å utslette Gaza og Palestinerne, og verdenssamfunnet lar det skje.
Donald Trump vil gjøre om Gaza til et luksus-feriested, annektere Grønland og har startet handelskrig med resten av verden. Og fremdeles har han bare regjert i 101 dager.
Ja, jeg vet han har gjort mye annet og. Som å døpe om Mexico-gulfen, legge ned bistandsarbeidet, sparke de som våger å si de er uenige med han å avskaffe vitenskap som ikke bygger opp om hans ideer og tanker. Det har vel knapt vært en dag uten nye og sjokkerende uttalelser og president-ordre fra den kanten.

Hans våpendrager, en av verdens rikeste menn, gjør Nazi-hilsen fra podiet under president-innsettelsen. Høyre-ekstreme partier får større og større fotfeste i land etter land, og fascismen er på fremmarsj som aldri før.

Alt dette har skjedd på fem år, og så mener folk at 1. mai, arbeidernes internasjonale kamp og solidaritetsdag har gått ut på dato! At arbeiderkamp og solidaritet er noe som hører historien til
Har ikke alt som har skjedd de siste fem årene vist at vi ikke kan ta samfunnet slik vi kjenner det som en selvfølge, at den tryggheten vi trodde vi hadde kan bli revet fra oss, at vi ikke kan  tro at rettigheter som tidligere generasjoner har kjempet frem vil være der for bestandig.

Vi trenger 1. mai. Vi trenger en kampdag. En kampdag for å kjempe for at Norge skal ha beredskapslagre, ikke bare i de 1000 hjem, men og ute i samfunnet. Beredskapslagre med korn og med smitteværnutstyr så vi kan være sikre på at helsearbeiderne våre er sikret så god beskyttelse som mulig når den neste pandemien kommer.

Vi trenger 1. mai som kampdag for å kjempe mot krig og undertrykking. Enten det skjer i Ukraina, i Palestina eller ande steder i verden.

Vi trenger 1. mai som kampdag for å si fra om at vi finner oss ikke i at det er matkøer i ett av verdens rikeste land. Det er ikke mangel på mat i Norge. Det er mangel på vilje til å avskaffe matkøene.

Vi trenger 1. mai for å si fra om at vi ikke vil at krafta vår skal være en vare forbeholdt de som har råd og ikke en del av vår nødvendige infrastruktur.

Vi trenger 1. mai for å stå opp mot fascismen og nazismen som vi ser brer om seg, også i vårt eget land-

Vi trenger 1. mai for å stå opp mot høyresida og kapitalkreftene som ønsker et samfunn med større forskjeller, hvor hver enkelt av oss har nok med seg selv og ord som fellesskap og solidaritet er stemplet som avleggs og gammeldags.

Vi trenger 1. mai for å sloss for hele, faste stillinger og en lønn og leve av – ja, leve ikke bare overleve.

Vi trenger 1. mai for å sloss for at ungdom uten foreldre med velfylte bankkonti kan komme seg inn på boligmarkedet, for at vi skal være sikre på at det står en sykehjemsplass der når vi trenger den og …..
Vi trenger 1. mai for å vise at vi er mange som vil ta kampen for solidaritet, for fellesskap, for de verdiene vi kanskje tar som en selvfølge men som ikke er en selvfølge hvis ingen verner om dem og tar kampen for å beholde de.

Ha en fin 1. mai og gratulerer med dagen!