I natt var det en fyr som slo seg litt vrang på nattoget fra Bergen til Oslo forteller NRK.  Han var rusa og ikke i godt lune.   Han spyttet andre passasjerer i ansiktet og skapte bråk, sinne og kanskje redsel blant de andre passasjerene.  Bemanningen på toget så ingen annen løsning enn å lempe han av på nærmeste stasjon.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Så da befant plutselig en forbanna og krakilsk Bergenser seg alene på Nesbyen stasjon midt på natta. Han ble ikke i noe bedre humør av det.  Nesbyen er sikkert et helt ok sted. Jeg har hatt mye morro der under Hallingmarken i min ungdom.  Men ei bekmørk romjulsnatt kan Nesbyen fort fortone seg som litt øde,  og en rusa Bergenser kan fort føle seg forlatt i gokk.

I gamle dager, da jeg var barn sånn på 1960 og 1970 tallet ville denne karen ha blitt møtt på stasjonen av den lokale lensmannen, kanskje i følge av en lensmanns betjent eller en annen sterk kar fra bygda. Så ville han bli låst inne et der til egnet sted til han hadde fått sovet rusen av seg. Jeg vet ikke om distriktsfengselet som ble bygd på Nesbyen i 1863 fremdeles var i bruk da jeg var barn, men jeg er sikker på at Hallingene hadde funnet et sted Bergenskaren kunne låses inne uten å være til fare for hverken seg selv eller andre. Men det var da og ikke nå.

I natt sto ingen lensmann klar og ventet på stasjonen. Poltivakta som tar i mot henvendelser nattestid er i Tønsberg. Fra Tønsberg til Nesbyen er det over 3 timers reisevei, fra Hønefoss går det og fort en time før en er på Nesbyen. Hvor nærmeste politipatrulje var vites ikke.  Tydeligvis ikke i nærheten, selv om denne sentraliseringa av politiet ble kalt nettopp for Nærpolitireformen.

Vel, siden velkomstkomiteen på Nesbyen ikke sto oppmarsjert, og stasjonen lå folketom og øde følte ikke Bergenseren dette som et blivende sted.   Bemannede togstasjoner finnes bare i de aller største byene nå til dags.
Før i tiden, da jeg var ung, ville det vært en stasjonsmester eller annen NSB ansatt på plass på Nesbyen stasjon.  En som tok jakka ned fra kroken og uniforms lua på hodet i god tid før nattoget kom.  En stasjonsmester som sto på perrongen og tok i mot toget, passet på at alle som skal av eller på kommer seg av eller på på en god måte,.  Så ville han trekke seg tilbake til kontoret sitt, henge jakka og lua opp på knaggen, ta seg en kaffekopp og stå klar på perrongen når motgående nattog ville passere om et par timer.  Men det var før det og ikke nå.
Stasjonsmesteren kunne, hvis han hadde vært der, latt Bergenseren hvile i et varmt venterom.  Hørt på han når han forbannet verden, konduktøren og halve Bergen.  Det må jo være en grunn til at han er så sint.  Kanskje ville stasjonsmesteren servert en kopp kaffe fra termosen sin, og noen tørre julekaker og hørt på Bergenserens triste historie.  Kanskje var det alt som skulle til.
Jeg vet ikke hvilken reform som tok vekk bemanningen på alle togstasjonene….

Den krakilske Bergenseren forlot togstasjonen og begynte å gå bortover Stasjonsvegen.  Etter et par hundre meter kom han til kommunens helsetun.  Her er det eldresenter og bemannede omsorgsboliger.  Om det er det vi kaller godt gammeldags sykehjem med institusjonsplasser vet jeg ikke.   Det jeg vet er at Nes kommune , i likhet meg veldig mange andre kommuner har basert eldreomsorgen sin på  omsorgsboliger med og uten bemanning.  Dette er en kostnadseffektiv drift hvor bemanningen er på et minimum.  Jeg vil anta at det er to på nattevakt,  og at de også skal betjene alle alarmer fra trygghetsalarmer og en del tilsyn hos hjemmeboende eldre i en viss omkrets fra eldresenteret.   Det vil si at det store deler av natta er en pleier på vakt på selve senteret og en er  ute hos brukere rundt i Nesbyen og området rundt.

Vel, på ett eller annet vis kom den krakilske Bergenseren seg inn på eldresenteret hvor han vekket opp forskremte beboere.  Det må ha vært en skremmende opplevelse for eldre pleietrengende hallingdøler å ha en ruset, aggressiv mann gående rundt i hjemmet deres.  Mange av beboerne er sikkert demente, og vil ha problemer med helt å forstå hva som skjer.  Det er ikke sikkert det ble så mye mer søvn på enkelte av dem denne natta.  For mange vil kanskje utryggheten sitte i i flere netter.
Det må og ha vært en skremmende opplevelse  for bemanningen på sykehjemmet., unnskyld  omsorgsboligene.
Tenk deg at du kanskje er alene med ansvaret for flere pleietrengende eldre, og plutselig er det en aggressiv rusa person som vandrer rundt inne på senteret og skaper frykt og uro.

Hva som egentlig skjedde inne på eldresenteret sier historien lite om.  Men det er nok en natt som mange sent vil glemme. Ikke minst nattevakten.  Det vivet er at brannalarmen ble utløst.   Om den ble utløst av Bergenseren eller av en beboer vites ikke.  Men man kan tenke seg at en brannalarm midt på natta ikke bidrar til å berolige beboerne. De ble nok heller enda mer skremt.    Slike store psykiske påkjenninger som denne natten må ha vært for beboerne på eldresenteret kan fort få fysiske utslag som hjertetrøbbel eller andre stressrelaterte plager.  For ikke å snakke om den psykiske utryggheten som vil sitte i lenge.
Da jeg hørte om brannalarmen tenkte jeg at det var en redd, men handlekraftig nattevakt som hadde trykket inn brannalarmen for å få hjelp.   Politiet er i verste fal, en til tre timer unna.  Brannberedskapen til sykehus og sykehjem etc skal være på 10 minutter. Dette følger av forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen.
Det har vært oppslag i lokalavisa Hallingdølen i høst om personer på Nesbyen som har ringt alarmsentralen i Tønsberg da det sto en innbruddstyv på verandaen og drev og brøt seg inn i huset.  Vedkommende lå livredd under senga og ringte politiet.  Vedkommende ventet i mange timer, til det lysnet av dag og litt til, for så og ringe alarmsentralen på ny for å høre hvor det ble av politipatruljen som skulle komme.  Vedkommende fikk i følgende svar, “Nei det ble besluttet å ikke rykke ut, da ikke liv og helse var i fare”.
I likhet med at jeg vet om enslige radiografer i øde sykehuskorridorer som vurderer å trykke inn “hjertestans-alarmen”  hvis de skulle bli angrepet eller truet av en voldelig pasient, pårørende eller inntrenger, kan jeg tenke meg at ansatte på sykehjem kan se på brannalarmen som “sin” nødalarm.
Jeg sier ikke at det var det som skjedde, jeg bare sier at det hadde vært en fornuftig handling.
For brannvesenet kom.
Den krakilske Bergenseren likte ikke å bli forstyrra i det han drev på med, som muligens var å forsøke å få seg en kaffekopp. Han løp i hvertfall etter en av brannmennene og forsøkte å slå en kaffetrakter i hodet på brannmannen.  Brannfolka trakk seg tilbake, og tilkalte forsterkninger og politi.

Den krakilske Bergenseren løp tilbake til togstasjonen.  Som fremdeles var like øde og forlatt.
Der fikk han utløp for litt av sin  frustrasjon ved å gå løs på selve stasjonsbygningen.   Blant annet knuste han tre vindusruter uten a han ble noe roligere av den grunn.

Da kom motgående nattog.   Nattoget fra Oslo til Bergen.  Det stoppet på stasjonen som det skal, og da så Bergenseren en mulighet til å komme seg vekk fra dette gudsforlatte stedet.    Men av forståelige  grunner var han ikke ønsket med på toget.    Bergenseren hoppet da ned på skinnegangen og stilte seg foran toget for å hindre det i å dra uten han.

Og der ble han stående.  Helt til politipatruljen som hadde rykket ut fra Gol kom og tok hånd om han.   Han kom ikke til Oslo, som var den opprinnelige planen.  Han kom heller ikke tilbake til Bergen, som han muligens hadde et håp om da han sto der nede i skinnegangen.   Han fikk sove rusen ut i arresten.  Og da snakker vi ikke om noen arrest i det lokale distriktsfengselet på Nesbyen.  Det er for lengst nedlagt.  Arresten i Hønefoss en times tur unna er også effektivisert vekk.  Så politipatruljen fra Gol måtte kjøre den rabiate Bergenseren til sentralarresten i Drammen, og håpe at alt ville være ro og fred i Hallingdal mens de var på bytur.

Nattoget til Bergen kunne fortsette sin ferd mot Bergen,  over en halv time forsinket  på grunn av en bergenser som nektet å flytte seg fra skinnegangen.   Når det lysnet av dag ville forhåpentligvis vindusrutene på togstasjonen få nye, hele vinduer.  På eldresenteret trengte nok ikke nattevakta kaffe for å holde seg våken, og muligens ble det delt ut noen ekstra doser med sovetabletter og beroligende medikamenter den natta. (Hvis det var en sykepleier til stede for å administrere det.)  Kanskje blir det økte doser av beroligende og sovemedisiner i mange netter fremover.

I Drammen fant man ut at Bergenseren var en såkalt “kjenning av politiet”.  Han var etterlyst av politiet i Vest Politidistrikt for ikke å ha møtt til avhør eller hovedforhandlinger.

En gang, for lenge siden, da jeg var barn, lenge før Norge ble en oljenasjon.  Da Norge overhode ikke var et rikt land, lenge før oljefondet og New Public management.   Den gangen.
Da hadde vi råd til å bruke politikonstabler til å taue inn personer som ikke møtte til avhør eller Hovedforhandlinger.
Da hadde vi lensmenn og lensmannsbetjenter som kunne vekkes og sto klar på stasjonen og tok i mot krakilske bergensere som ble kastet av toget på øde togstasjoner.
Vi hadde stasjonsmestere som  var på stasjonen døgnet rundt og passet på at alt gikk riktig for seg.
Vi hadde sjukehjem hvor en armada av pleiere passet på de eldre, og klarte å jage inntrengere på dør uten å utløse brannalarmen.  Og skulle det røyne på, kunne de jo ringe lensmann som ikke var en alarmsentral i en by mange, mange mil unna.
Alt det hadde vi råd til den gang da, da Norge var et fattig land.

Nå er Norge et rikt land.  Et av de rikeste landene i verden.  Og vi har ikke råd til noe.
Vi må drifte velferdsstaten så kostnadseffektivt som mulig.  Ha beredskapen på et så lavt nivå som overhode mulig, og helst litt lavere enn det, hvis ikke noen lovkrav sier noe annet.
Ellers har vi ikke råd til skattelettelser til de rikeste og de ikke fult så rike.
Vi kan ikke beskatte bedriftene i hjel, hvordan skal vi da skape nyinvesteringer nye arbeidsplasser? Og hvordan ville du og jeg klare oss hvis vi fikk litt mindre inn på lønnskontoen og måtte betale litt mer inn til fellesskapet i form av skatter og avgifter?  Nei, da ville vi nok måtte gå fra hus og hjem og knapt ha råd til tørt kneip-brød og vann…

Vi nordmenn har i år brukt 51 milliarder på julefeiringen.  Hver enkelt av oss har i snitt brukt over 12.000kroner. som er en økning på 10% fra i fjor.  Men betale mer i skatt, nei det har de rikeste av oss ikke råd til….
Om få dager tenner vi lunter og sprenger av 200 millioner i løpet av en kort halvtime   i nyttårsfyrverkeri.
Men selvsagt, å bidra mer til fellesskapet, nei det har vi ikke råd til…..

ER DET BARE JEG SOM MENER NOE ER RIV RUSKENDE GALT?

,