Dette blir en av de dagene tenkte jeg der jeg sto i foajeen utenfor bysalen og diskuterte med Høyres gruppeleder. Noen ganger er den mannen så utrolig forstokkende frustrerende. Og, ja jeg kan innrømme at jeg muligens var litt høyrøstet, men det er det mange politikere som er!
Plutselig kom det to uniformerte politifolk inn i foajeen og i retning oss. Høyrefyren så lettet ut og søkte liksom mot de for beskyttelse. Kom med noen floskler ham selv syntes var festlige om rabiat og radikal. Jeg gikk inn i salen og fant plassen min. Kommunestyremøte skulle straks begynne.
Første sak var en orienteringssak om utenforstående, radikalisering og voldelig ekstremisme. Det var derfor politiet var der. Det var de som skulle holde orienteringen.
De fortalte at radikal egentlig betyr brukes om å ønske raske endringer av etablerte forhold. Jeg kjente jeg senket skuldrene litt. Kanskje er det ikke så urovekkende når folk kaller meg radikal ekstremist?
