I går skulle jeg møte Barndomsvenninna til en kaffekopp og en god skravlestund. Da jeg kom frem til Kirkens Bymisjon hvor vi hadde avtalt å møtes var lokalet nesten helt fult, så jeg tok en runde for å se om Barndomsvenninna var kommet før meg.

Det var hun ikke, men ved et av bordene satt en eldre dame og hilste blidt på meg, og brått var det som om lufta ble full av nybakt brød mef svartpølse og majones. Det er ikke få slike brødskiver jeg har spist i kjøkkenet til denne kvinnen da jeg var barn. Hun var en av naboene da jeg vokste opp, og sønnen hennes en av lekekamerater mine. Hun er rundt 90 år tenker jeg og ser ut slik hun “alltid har gjort”. Nå var hun på bytur mef barnebarnet.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg blir alltid så glad av dlike møter. Se mennesker som var i foreldregenerasjonen i min barndom og som fremdeles er friske og raske. Se at noe er som det alltid har vært, selv om jeg vet at huset hennes er solgt og hun bor i en omsorgsbolig her i byen.

Barndomsvenninna mi kom og vi fikk oss en lang og fin skravlestund. Jeg kjenner at det gjorde godt.  En kaffekopp og en prat med noen som alltid har kjent deg. Ofte skal det ikke mer til for å gjøre dagen god.