Å gå i kirken til Gudstjeneste 1. Mai synes jeg er en fin tradisjon. For meg forener arbeiderkamp, kamp mot undertrykkelse og de kristne verdier som medmenneskelighet, nestekjærlighet og kampen mot det onde det som er viktig for meg på en god måte.
Her på Ringerike er det Lunder kirke på Sokna som har tradisjon for å ha Gudstjeneste denne dagen, og dette er vel andre eller tredje gangen jeg tar turen. Ved denne Gudstjenesten taler også ordføreren. Det blir første gangen for ordfører Kirsten. Hun var litt nervøs, sa hun da jeg snakket med henne I Nordre Park. tidligere i dag. Litt uvant med å skulle tale i en kirke.
Prost Saxegård har nok omtrent samme holdning som meg. Ser at internasjonal solidaritet og kristendom fint lar seg forene. Hun sa at 1.mai på mange måter vari tråd med budskapet fra 1. Påskedag. At det å reise seg mot urett, mot depoter og for frihet gikk hånd i hånd ned det kristne budskapet.
Det var en fin gudstjeneste. Passe blanding av religion og solidarisk kamp mot undertrykking. Damene fra Veme sangkor sang muntre sanger, ordføreren sa noen ord. Hun klarte oppgaven bra, men briljerte ikke. Hun ga menigheten det menigheten forventet.
Jeg liker fellesskapet det gir å stå i kirke og synge “Til ungdommen.” Jo, jeg setter virkelig pris på å være med på gudstjeneste 1.mai.
Så fin tradisjon, har ikke tenkt på det jeg at jeg skal gå i kirke 1. mai..
Men skjønner at det gir deg mye, fortsett med denne tradisjonen du!
Jeg liker meg i kirken, og ser ingen motsetninger.