Vet dere at det går an å få tårer i øynene av korpsmusikk? Når jeg sto på enden av bybrua og så og hørte Hønefoss ungdomskorps komme marsjerer over brua, ja så lurte en liten tåre seg frem i øyekroken.

I dag lar jeg toppbloggere være toppbloggere, for i dag er 1. mai, og jeg er allerede i gang med feiringen.  Mulig ikke det temaet rosabloggerne skrev mest om, men siden denne kjerringa er en rød-blogger synes jeg det passer utmerket.

Det er tre år siden sist vi kunne markere dagen med taler, appeller, tog og korpsmusikk. Det er så utrolig godt, og er nok og en medvirkende årsak til at et par tårer lurte seg frem i øyekroken ved lyden og synet av korpset. Tror jeg må huske å ha med meg lommetørkle på 17. Mai, for synet av barnetoget vil nok få frem enda sterkere følelser.

Dagens første markering var kransenedleggrlse på bautaen over de falne i andre verdenskrig.  Både sivilister og militære.  For en del år siden var det jeg som fikk æren av å holde den talen. Jeg mener det var i 2014.  Etter det har jeg møtt opp hvert år. Jeg synes det er en fin start på dagen.

Hilste på kjente og gratulerte med dagen.  Det var litt færre enn det pleier. 2 års opphold på grunn av pandemi kan gjøre at tradisjoner endres.

Vel, dagen er ennå ung og jeg har flere ting på programmet. Bli med å feire dagen da vel! Det kommer flere innlegg i løpet av dagen.