Jeg går mye tur med hundene, også på litt mer urbane strøk som her i Hundremeterskogen. Elvelangs i Hønefoss, for eksempel Der liker jeg å gå. På mine vandringer ser jeg ofte søppel som folk har slengt fra seg. Et ispapir her, ei tomflaske der. Ja jeg trenger ikke gå lenger enn bort i Hundremeterskogen her. Flere på boligfeltet har det med å tømme hageavfallet sitt der. Det blir jo jord igjen…. En smarting har kastet noen plastpotter sammen med vissen Erika. Jeg har irritert meg over de pottene i flere dager nå. De blir ikke jord igjen, hvis du lurte.

Ikke en gang har det streifet tankene mine at jeg skulle bøye meg og plukke opp de eller annen søppel jeg ser på min vei.. Irritere meg over det, ja. Gjøre noe med det, nei det er ikke mitt ansvar.
Selv jeg forstår at de plastpottene i Hundrmeterskogen ikke forsvinner før noen bøyer ryggen og plukker de opp,

Aud Marit er ikke som meg. Hun tenker at å plukke opp andres søppel er noe hun gjør for miljøet. Hennes samfunnsplikt å rydde opp etter folk som er for late til å rydde opp etter seg selv.

Når du ser Aud Marit eller andre som plukker søppel og tomgods i parker og langs turstier har du noen gang takket dem for det samfunnsansvaret de tar?

Aud Marit oppfordrer oss alle til å ta det ansvaret. Ta med oss en pose når vi går på tur og være med på dugnaden med å holde turområdene våre ryddige og pene. Det er en fin oppfordring.