Her går den enn dagen etter den andre, og jeg glemmer helt å ta bilde av maten vår for å lage mat-innlegg å ha på lur når disse evinnelige ukemeny-bloggene ligger over min på topplista. Jeg får nesten lyst til å sukke og stønne, surkle og syte nesten slik Allan gjør på en god blåmandag.

Det er jo bare min egen feil. Jeg har ingen andre å skylde på eller klage over.
I går, for eksempel, jeg så at jeg lå på plassen under en slik ukemeny tidlig på ettermiddagen. Ting kan planlegges. Det var Gamle Gubben Grå som lagde middag. Fiskeform med tomater, kapers og ovnsstekte poteter. Det luktet godt av rosmarin i hele huset. Siste rest av håndplukket rosmarin Svigermor har hatt med hjem fra Spania for noen år siden.

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

Jeg ville ikke forstyrre Gamle Gubben Grå under arbeidet på kjøkkenet, men hadde store planer om å ta bilde av maten når den kom på tallerkenen. Skikkelig lekkert så det ut der jeg øste fisk i tomatsaus over de ovnsstekte potetene. Og det luktet utrolig godt. Så godt at intensjonen om fotografering helt ble glemt til både tallerkenen og formene med mat var tomme.

Slik blir det ikke noen topplassering på bloggtoppen for kjerringa. Jeg raser jo nedover både på plasseringer og antall sidevisninger. Nei, her må det skjerpings til. Denne kjerringa skal opp og fram.
Nå må jeg øke fokuset på bloggen og levere litt bedre innlegg enn det jeg har gjort i det siste.