Hvordan slå opp med en venn?

 

Jeg skrev et innlegg i sted om hvordan bevare vennskap.  Mens jeg skrev slo en tanke ned i hodet mitt.  Det er i grunn vanskeligere å avslutte et langt vennskap enn å bevare det. For hvordan slår du opp med en venn?

Selvsagt kan du bare stille bryte kontakten. Ikke ringe, sende meldinger eller ta kontakt. Ha gode unnskyldninger parat for hvorfor du ikke tok telefonen, svarte på meldingen eller har tid til en kaffekopp.
Men jeg har venner, virkelig nære venner som jeg ikke snakker med eller sender meldinger med så veldig ofte. Som jeg nesten aldri tar kontakt med, og som nesten aldri tar kontakt med meg og det kan ta år mellom hver gang vi har tid til å sette oss ned og ta en kaffekopp og snakke sammen. Men når vi først gjør det blir det som regel en veldig lang og fin samtale som jeg bærer med meg lenge.
Både jeg og flere av vennene mine lever utrolig travle liv med jobb, barn, gamle foreldre og egne interesser. Det er ikke så lett å finne felles tid  til møtes. Men vi er likevel gode venner, og skjer det noe er vi der for hverandre. Vi kunne jo ha dumpet hverandre i flere år uten å oppdage det.

Det er ikke de vennene jeg vil slå opp med.

Når ektepar eller samboerpar går fra hverandre hører vi ofte at de har vokst fra hverandre. Utviklet seg i hver sin retning.
Jeg har hatt mange av vennene mine siden jeg var svært ung.  Nå er jeg godt voksen, over 50.  Vi har selvsagt utviklet oss. Vennene mine er en broket forsamling. Noen har jeg hatt med meg lenge, andre har kommet til etter hvert.  Rundt mitt bord sitter det alt fra mennesker som knapt har fulført ungdomsskolen til folk med Master. Det sitter folk som arbeider som portør og folk som har vært direktør med mange ansatte og flere millioner i lønn.  Det finnes folk som er født i samme bygda som meg, i storbyen eller i  den vakreste byen i Iran. Det sitter svartkledde rockemusikere med tatoveringer og unge jenter med hijab.  Alle disse og flere til var samlet på 50 års dagen min for noen år siden.

Å vokse fra hverandre, eller utvikle seg i hver sin retning blir liksom for dumt for å bryte et vennskap .

Likevel er det noen vennskap jeg føler for å avslutte.
Så hvordan slår du opp med en venn du kanskje har hatt i 40 år?

Hvorfor bryte et livslangt vennskap? spør du kanskje.
Hvordan kan jeg forklare det uten å høres egoistisk ut? For jeg er ingen egoist. Hadde jeg vært det hadde bruddet vært lett.  Men…  kanskje er det egoisme å bryte et vennskap for å ta vare på seg selv?
Hvorfor fortsette vennskap som bare tapper meg for energi?
Hvorfor fortsette vennskap når jeg føler meg utnyttet?
Hvorfor fortsette vennskap når du sprer usannheter om meg?

Men hvordan slå opp med en venn?

 

 

4 kommentarer
    1. Er mennesker som kun tapper deg for energi og aldri tilfører energi tilbake når du trenger påfyll, egentlig venner?
      (Se bort fra nær familie som kanskje krever en del innsats pga f.eks helsemessige utfordringer eller annet.)

      Det er noen som er veldig raske til å bruke en som samtalepartner når de trenger trøst, oppmerksomhet, hjelp, tjenester, men som er helt usynlige når andre har samme behovene. Egoismen er der, ikke hos deg. Det er lov å sette ned foten, sette grenser, bruke kreftene på annet. Særlig når man merker at man ikke har samme krefter som i yngre dager.

    2. Jeg har også vært i den situasjon at jeg har følt at ting bare gikk en vei. Det endte med at jeg satte ned foten, jeg tok ikke lenger kontakt, og når jeg ikke lenger var tilgjengelig på den andres ønskeliste var det i grunnen ganske greit at vennskapet tok slutt.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg