Det er over en uke siden jeg testet positivt på korona. Jeg er i fin form, men har fremdeles denne stygge hosten.  I dag skulle jeg en tur på Rusta. Trengte ei ny matte til å ha under matskålene til Charlie Chihuahua. Den gamle, ei dørmatte, er umulig å holde ren.

Jeg fant matta raskt, men man må jo kikke litt når man er på Rusta ikke sant? Det er jo så mye som er  “kjekt å ha”. Vel, jeg kom meg gjennom uten å kjøpe mer enn litt påskegost til å ha med på hytta i tillegg til matta.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Det var når jeg ble stående I kassakø at jeg kjente at ei hostekule var under oppbygging. Og selv om korona-frykten i samfunnet ikke er hva den en gang var, får man fremdeles sure blikk fra noen hvis en hoster.

Jeg forsøkte selvsagt etter beste evne å undertrykke trangen til å hoste, noe som selvsagt resulterte i at trangen bare ble sterkere.  Innen det var min tur i kassa hadde jeg kommet med tre små host, og enkelte rundt meg begynte å sende meg et og annet engstelig blikk. Jeg tror ikke de hadde blitt beroliget om jeg med et avvæpnende smil hadde sagt “Slapp av det er bare korona ” 

Et par tre host er ikke noe for ei ordentlig hostekule.  Jeg pleier jo og hoste til jeg ligger tvekrokete og føler det som om lungene vrenger seg. Og det var nettopp en slik hostekule som var under oppseiling.  Det kom et par tre host til mens jeg betalte og svarte nei, jeg er ikke medlem, ja jeg trenger pose, nei jeg trenger ikke kvittering mellom hestene.  Det ble vanskeligere og vanskeligere å ikke hoste.

Endelig var varene i posen, og jeg nesten ( bare nesten) løp til bilen. Låste opp, slengte posen i baksetet og satte meg inn bak rattet.  Endelig, nesten liggende over rattet kunne jeg hoste ordentlig! Produktiv hoste, er det ikke det det heter?

Det gikk litt bedre i matbutikken. Jeg klarte å la være å hoste til jeg var i bilen igjen. Tanken jeg hadde om et aldri så lite kafe-besøk med dertil hørende kaffe-latte slo jeg fra meg. Best å komme seg hjem