I dag satte jeg meg ned for endelig å få sydd kjøkkengardinene til hytta. Stoffet har ligget der et år eller to og ventet på meg.

Det blir kanskje feil å si at jeg gjør noe jeg ikke kan, for jeg har sydd en del gardiner før. Sydde alle gardinene da vi bodde i rekkehuset selv. Ja i sykehusleiligheten og. Så jeg kan sy gardiner.

Shopping

50 julegaver under 500 kroner

Jeg har, innerst i hjernebarken et sted ganske gode kunnskaper om gardiner. Arbeidet 4 år i en gardinforetning i ungdomstiden. Så det er ikke helt som jeg begir meg ut på ukjent terreng. Har rettledet msng en kunde. “Du gjør bare slik og slik….” Men det er lenge siden nå.

Jeg har ganske sterke meninger om hvordan det meste innen interiør her i Drømmehuset og på hytta skal være, og jeg har brukt litt penger på både kjøkkengardinene og soveromsgardiner på hytta. (Soveromsgardinene er også fremdeles usydd). Alt for å få de gardinene jeg synes passer perfekt. Men det hjelper lite når de blir liggende i en pose i årevis.

Er i grunnen dumt å kjøpe stoff og tro at man kommer til å sy når jeg vet at terskelen for å sette meg ned ved symaskinen er så stor. For jeg virkelig hater å sy!

Eller akkurat det å sy, tråkke på pedalen og frese av gårde, er jo gøyalt nok. Men symaskiner og jeg er sjelden venner.  Og slik startet det i dag og.

Det var svart tråd og selvsagt også svart undertråd i symaskinen. Hvor var den ublekete sytråden mon tro? Jeg vet jeg har hatt en, for en gang i 2014 begynte jeg å falle inn soveromsgardinene for hånd. At det er gjort med ubleket eller kry-farget tråd er jeg sikker på. Noe annet ville ikke falle meg inn. Det mest opplagte stedet å oppbevare den tråden ville i min hjerne være sammen med gardinene. Der var den ikke. Har sikkert “lånt” den til noe annet. En skjorteknapp en gang vi var på vei ut til barnedåp, konfirmasjon eller noe slikt.

I posen med kjøkkengardinene var det heller ingen sytråd. Det synes jeg ikke er så rart. Jeg husker at det var Gamle Gubben Grå som hentet de gardinene i butikken for meg, måtte jo bestilles må vite. Han ville aldri tenke på å kjøpe med sytråd. Og hvis ekspeditøren spurte om han skulle ha med sytråd ville han ikke ture å si ja, i redsel for at tråden i mine øyne skulle være feil.

Heldigvis fant jeg riktig sytråd i syskrinet til Gamle Gubben Grå. Han er et slikt menneske som i motsetning til meg samler slike ting han finner i et syskrin.

Vel når tråden var funnet måtte jeg jo få laget en spole med riktig tråd. Det gikk på tredje forsøk, og ikke uten edder og galle.

Symaskinen måtte så tres. Husker sjelden helt hvordan det er mellom hver gang jeg syr, men i dag gikk det relativt greit  Fikk Gamle Gubben Grå til å tre i nåla, så slapp jeg sitte og myse med det.

Så var det bare å begynne med sidefallene. (Håper det er det det heter…) Gamle Gubben Grå foreslo knappenåler, og tryllet frem en boks av de fra sitt rikholdige syskrin. Egentlig er jeg ei sånn kjerring som hverken bruker knapprnåler eller maskeringstape, men jeg lot meg overtale. Vet jo at resultatet ofte blir bedre på den måten.

Symaskinen oppførte seg pent i dag. Jeg har ikke gått tom for undertråd, ikke knekt nåla og ikke fått tråden til å krype ut av nåløyet. Ikke har det blitt noen store tugger med tråd heller. Så nå er kjøkkengardinene ferdige. Soveromsgardinene haster det ikke med. Jeg har jo ikke startet med å pusse opp soverommene ennå.

Godt fornøyd med eget arbeid rydder jeg vekk sysakene. Nå må jeg være litt mer i bevegelse  kanskje vaske noen gulv?